Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2017 i Arbeidsministermøte i Oslo i Fremtidens arbeidsliv - sentralt i nytt nordisk samarbeidsprogram
Fremtidens arbeidsliv - sentralt i nytt nordisk samarbeidsprogram
tema

Fremtidens arbeidsliv - sentralt i nytt nordisk samarbeidsprogram

| Tekst: Berit Kvam, foto: Håkon Jacobsen

Nytt samarbeidsprogram, et omfattende nordisk prosjekt om fremtidens arbeidsliv, en vending i tenkningen om arbeidsmiljøet og økt vekt på arbeidslivet som arena for integrering, var saker arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie løftet frem ved avslutningen av det norske formannskapet i Nordisk ministerråd 2017.

Det var dekket i regjeringens staselige representasjonsbolig i Parkveien da Anniken Hauglie nylig tok imot ministere, embetsmenn og –kvinner fra hele Norden til den avsluttende ministerkonferansen i Oslo. Her var også arbeidslivets parter og forskere invitert til å komme med innspill til utvalgte politikkområder.

- Vi står overfor store endringer i arbeidslivet. Det nordiske samarbeidet kan bidra til økt forståelse og gi inspirasjon til nasjonal politikkutvikling gjennom utveksling av erfaringer og kunnskap, sa Anniken Hauglie.

Det nye Samarbeidsprogram for arbeidslivssektoren for perioden 2018 til 2021 som ble vedtatt på ministermøtet, gir den overordnete strategien for samarbeidet fremover og dekker områdene arbeidsmarked, arbeidsmiljø og arbeidsrett.

Utviklingen i arbeidslivet med økt digitalisering, automatisering og delingsøkonomi, og de konsekvensene det kan innebære for arbeidsmiljø og ansettelsestrygghet har fått en mer fremtredende plass i det nye samarbeidsprogrammet. Det gjelder også fokuset på integrering av flyktninger og funksjonshemmete i arbeidslivet.

- Slike spørsmål vil være viktige å belyse i en nordisk kontekst i årene fremover, mente Anniken Hauglie, og fikk samtykke for Samarbeidsprogrammet 2018 – 2021 fra ministrene for øvrig.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Nordisk ministerråds sekretariat, som ledet ministermøtet sammen med formannskapet, ga sitt besyv og sa at Samarbeidsprogrammet også ble tatt godt imot Nordisk Råd.  

Han fortale at arbeidet med delingsøkonomien og fremtidens arbeidsliv har innvirkning på mange politikkområder i det nordiske samarbeidet: Næringslivssektoren har satt i gang prosjektet «Vekst gjennom delingsøkonomi», finanssektoren har arrangert et seminar for nordiske skatteeksperter, miljøsektoren har fokus på hvordan delingsøkonomien endrer forbrukervaner og hvilke miljømessige konsekvenser dette får.

I april ble det holdt et nordiskbaltisk ministermøte om Digital North og det er nylig etablert et nordisk ministerråd for digitalisering for perioden 2017 til 2020, som blant annet skal følge den teknologiske utviklingen og sikre høyt nivå og beskyttelse av arbeidsmiljø og ansattes rettigheter. De nordiske arbeidsministrene har lansert et omfattende forskningsprosjekt under ledelse av den norske forskningsstiftelsen FAFO om hvordan arbeidslivet i Norden kan se ut i 2030.  

Arbeidslivet arena for integrering

Integrasjon har vært et viktig tema i nordisk samarbeid etter flyktningkrisen. Det er i år blant annet etablert et stort nordisk forskningsprogram på rundt 50 millioner danske kroner i regi av Nordforsk. Midler som bil bli lyst ut i 2018.

Det norske formannskapet på arbeidslivsområdet har belyst temaet migrasjon og integrasjon med fokus på arbeidstilknytning blant annet gjennom den norske formannskapskonferansen som ble holdt i Oslo 13. juni 2017. Her holdt professor Grete Brochmann innledningsforedraget. Hun har ledet to offentlige utredninger som kartla konsekvenser av innvandring på norsk velferd og økonomi; NOU 2011: 7 «Migrasjon og velferd – den norske modellens fremtid» og NOU 2017: 2 «Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring». Mandatet i den siste utredningen la vekt på bærekraft, treffsikkerhet og tillit. Integrasjons og tillitsutvalget, som det blir kalt, ble bedt om å vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av ulik type innvandring.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie hadde også invitert professor Grete Brochmann til å holde en innledning til en diskusjon på Nordisk arbeidsministermøte om migrasjon og integrasjon med fokus på arbeidstilknytning, der både de nordiske ministrene og partene i arbeidslivet deltok.

- Utredningene handler først og fremst om Norge, men alle de nordiske arbeids- og velferdsmodellene står overfor lignende problemer, sa Grete Brochmann.

- Flyktningkrisen i 2015 satte den norske innvandringsregimet under akutt press. Antallet flyktninger var det høyeste noensinne. En situasjon man da trodde kunne vedvare. Sett i forhold til folketallet i Norge, ble Norge et av de største europeiske mottakerlandene med over 31000 asylsøkere. I Norden rager Sverige over alle de andre landene når det gjelder antall ankomster, men alle landene med unntak av Island ble sterkt berørt.

- Utredningene slår fast at innvandring representerer en muligheten for det norske velferdssamfunnet ved å tilføre kompetanse og arbeidskraft utenfra som det er knapphet på innenlands, samt bidra til nytenkning og styrke fleksibilitet i arbeidslivet, sa Grete Brochmann.

- Men forutsetningen er at nye samfunnsmedlemmer blir integrert og deltar i arbeidslivet på linje med majoritetsbefolkningen så vidt mulig.

- Det er også viktig å si at de gruppene som i dag står svakest i arbeidslivet er de gruppene som Norge og resten av verden skal ta imot av andre grunner enn de økonomiske.

Utfordrende lønnsstruktur

De nordiske velferdsmodellene er avhengig av høy sysselsetting og relativt jevn lønnsfordeling for å kunne opprettholde dagens velferdstilbud. I Norge som i resten av Norden er lønnsnivået i enkle ufaglærte jobber relativt høyt. Det stiller store krav til produktivitet. En sammenpresset lønnsstruktur gjør det ekstra krevende å innlemme folk med lave kvalifikasjoner.

- Denne typen av arbeidskraft har derfor høyere risiko for å bli avhengig av offentlige overføringer. Dette er både en konsekvens av den norske samfunnsmodellens innretning og en utfordring for videreføring av modellen. Særlig hvis andelen med lave kvalifikasjoner øker, sa Grete Brochmann.

Hun understreket videre at Integrasjons og tillitsutvalget legger stor vekt på økt yrkesdeltakelse blant flyktninger, og at dette må være en sentral del av en strategi for å bevare den norske samfunnsmodellen. Utvalget har også vurdert integrering i arbeidslivet som positivt utover det rent økonomiske.

Strategier for integrering

Grete Brochmann pekte på flere strategier for å få til best mulig integrering i arbeidslivet. Samspillet mellom utdanning, kvalifisering og yrkesrettet opplæring har vært sentralt i utvalgets analyser.

- Utvalget har vært opptatt av å styrke aksen mellom utdanning og arbeid, kompetanse heving og grunnleggende kvalifisering for å bidra til at flyktningene skal lykkes bedre i norsk arbeidsliv.

- Det viser seg at det norske arbeidslivet verdsetter dårlig den utdanning som flyktningene har med seg. På den annen side, flyktninger som har fått utdanning i Norge, har nesten like høy sysselsetting som den øvrige befolkningen.

Utvalget fant store samfunnsmessige gevinster forbundet med å komplettere utdanning fra utlandet med noe utdanning fra Norge. Sammenlignet med å ta hele utdanningen på nytt. Alternativt få en usikker tilknytning til arbeidslivet som ufaglært. Gevinsten vil være større jo mer effektivt kvalifiseringsløpet tilrettelegges og dess bedre hindringene for å ta del i det ordinær utdanningssystemet bygges ned.

- Utdanning som kombinerer utdanning og arbeid bør i større grad tas i bruk, anbefalte hun.  

- En må legge opp til alternative modeller som må evalueres. Det har vært en stor overraskelse hvor lite man vet i dette feltet hvor man bruke milliarder av kroner.

- Det er også nødvendig å bidra med tilrettelegging for å få arbeidsgiver til å ansette personer med lave kvalifikasjoner og usikker produktivitet. Myndighetene bør vurdere å øke bruken av lønnstilskudd som arbeidsrettet bistand.

- Opplegg som kombinerer opplæring, yrkesutdanning og arbeid bør i større grad utvikles og tas i bruk, sa Grete Brochmann og advarte mot lavlønnskonkurranse som bidrar til å senke gulvet og reduksjon i ytelsesnivået. I den norske modellen er vi avhengig av at arbeid lønner seg.

- Høy sysselsetting og høye minstelønninger er en forutsetning for høye kompensasjonsgrader som kjennetegn ved den norske modellen, sa Grete Brochmann.

Sverige har flest

Det er mange likehetstrekk mellom de nordiske landene. Men det er også forskjeller. Sverige har tatt imot flest flyktninger i Norden, og har gjort store innsatser for å inkludere nyankomne i samfunnet. 23 prosent av befolkningen er født utenlands. Selv om sysselsettingen øker er det forskjell i sysselsettingen mellom innenlandsfødte og utenlandsfødte. Gapet er fem prosent når det gjelder menn og ti prosent for kvinner.

En risiko arbeidsmarkeds- og integreringsminister Ylva Johansson peker på er segregasjon ved at mange flyktninger og innvandrere samles i utsatte bydeler. For å hindre dette er det laget en ny lov som sier at alle kommuner i Sverige må ta imot flyktninger.

Satser på utdanningssystemet

Sverige innfører fra 1. januar 2018 utdanningsplikt for kortutdannete nyankomne.  De gjør også om yrkesutdanningen på gymnasnivå ved å lage en yrkespakke. Denne skal være tilstrekkelig til å få jobb, men gir ikke en full utdanning. Den kan bygges på senere.

Sverige har også satset på hurtigspor i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette retter seg mot dem som har en yrkesutdanning. Dessuten satser de sterkt på kompetanseevaluering og særskilte satsinger der det trengs.

Regjeringen har også gjort en avtale med arbeidsmarkedets parter om hvordan kortutdannete kan ansettes med lavere utdanning, men vokse seg inn i jobben, sa arbeidsmarkeds- og integrasjonsminister Ylva Johansson.

Representantene for partene med sjeføkonom Roger Bjørnstad fra LO i Norge og avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO Kristina Jullum Hagen deltok aktivt i diskusjonen.

Kompetanse, kompetanse

- Små forskjeller er et grunntrekk i den nordiske modellen. For LO er det derfor grunnleggende å satse massivt på kompetanseheving i integreringspolitikken som et svar på denne utfordringen, sa Roy Bjørnstad fra LO i Norge, og utviklet kompetansesporet videre:

- LO er pådriver for hurtigspor inn i arbeidslivet med tidlig kartlegging av kompetansen, økt bruk av utdanning og arbeidsrettete tiltak i introduksjonsprogrammene, og særlig bruk av norskopplæring og kompetansehevende tiltak parallelt med arbeidspraksis. Gjerne med bruk av lønnstilskudd, men da må det følges opp tett med kompetansehevende tiltak. Vi ser frem mot at også norske myndigheter bidrar enda mer aktivt i kompetansesporet fremover, sa Roy Bjørnstad fra LO.

- På det samfunnsøkonomisk plan er vi også urolige for den fallende sysselsettingsgraden vi ser i Norge, og hva det vil gjøre med norske statsfinanser på sikt hvis vi ikke klarer å holde den høye sysselsettingen også for innvandrergrupper, tilførte Kristina Jullum Hagen fra NHO.

- Den andre inngangen til dette tema er behovet for arbeidskraft som våre medlemmer melder til oss at de har, og sliter med å få fylt. Her burde det bære mulig å utnytte arbeidskraften som kommer til Norge på en bedre måte og skape en vinn-vinn situasjon for dem som kommer og for de bedriftene som trenger arbeidskraft, sa Kristina Jullum Hagen og grep fatt i det Grete Brockmann sa i sin innledning, at det fremover er viktig å kombinere arbeid og utdanning bedre enn i dag.

- I Norge har vi introduksjonsprogrammet som varer i 2 år. Nå er det 27000 deltakere i introduksjonsprogrammet. Det har aldri vært så mange. Det er den innsatsen vi gjør nå, som avgjør om menneskene som er her, får en vellykket overgang til arbeidslivet, sa Kristina Jullum Hagen.

Behov for mer kunnskap

- Det har vært en stor overraskelse hvor lite man vet i dette feltet hvor man bruke milliarder av krone, sa professor Grete Brochmann i sitt innlegg. Det vil Nordisk ministerråd gjøre noe med. Ministrene ba generalsekretæren ta initiativ til å sammenstille et nordisk kunnskapsgrunnlag over hvilke tiltak som virker i forhold til å integrere innvandrere på arbeidsmarkedet uten å overlappe eksisterende kunnskap, blant annet fra OECD.

arkivert under:
Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment