Nordiske studenter i Europa offer for fysiske landegrenser

Den 28. februar 2020 møtte Sveriges ambassadør til Storbritannia Torbjörn Sohlström nordiske studenter i Londons City Hall.

– Noen [av dere] har vært oppriktig bekymret, noen av dere har opplevd prosessen som svært frustrerende og vanskelig å forstå, sa Sohlström. 

Han snakket om hva slags nye grenser Brexit kunne lede til, og om studentenes fremtidige status i Storbritannia – spørsmål som til da hadde både engasjert og bekymret mange utenlandske borgere i landet.

Lite visste ambassadøren, eller noen av de som var samlet i byens rådhus, at bare noen få uker senere ville grensene mellom Storbritannia og de nordiske landene være mer eller mindre stengte. De fleste studentene ville ha returnert til sine respektive hjemland, usikre på om når de ville kunne komme tilbake.

Internasjonal karriere på vent?

Johannes Kvisselien fra Oslo flyttet til London høsten 2019 for å starte bachelor-programmet International Social and Political studies ved University College i London (UCL).

– Jeg reiste hjem 15. mars. Det var da Norge var i ferd med å stenge grensene, og familien begynte å bli bekymret, forteller han. 

Johannes Kvisselien. Foto: Knut Bry

For Kvisselien, som ser for seg en internasjonal embedsmannskarriere, har stengte grenser kastet kjepper i hjulene.

– Jeg kunne ikke finne den graden her hjemme som jeg nå studerer i London, så det er klart at det er gull verdt å kunne komme seg ut og finne de miljøene jeg ønsker å sette meg inn i. Jeg får også et internasjonalt nettverk som det ikke er mulig å skaffe seg i Norge.

Kvisselien kan fortsatt følge studiene gjennom nettundervisningen som UCL nå tilbyr alle, men han savner fellesskapet og den direkte kontakten med universitetsprofessorene. Han håper å kunne returnere til høsten, men tar ingenting for gitt.

– Vi vet jo ikke når dette kommer til å ende, så jeg har også søkt på norske universiteter i tilfelle jeg blir nødt til å fortsette utdannelsen her, forteller han.

En frihetsberøvelse

Marie Solgard fra Eidsøra nær Molde i Norge studerer for å bli lektor i engelsk og historie, og var i ferd med å skrive sin bacheloroppgave ved universitetet i York. 

– 11. mars holdt jeg fortsatt på å planlegge turer jeg ønsket å ta rundt om i Storbritannia. Jeg skulle for eksempel til Edinburgh, men dagen etter satt jeg og bestilte billett hjem. Jeg fikk råd fra familie om å komme meg hjem, fordi grensene kom til å stenge raskt, forteller Solgard.

Marie Solgard. Foto: Privat

Hun beskriver opplevelsen som en slags frihetsberøvelse. Solgard var tilknyttet Det norske studiesenteret i Storbritannia ved universitetet I York, som hvert år har mottatt rundt 1100 norske engelsk-studenter siden det ble etablert i 1982.

– Dette har vært en veldig merkelig situasjon å være i for et senter som er bygget for å ta imot norske studenter og baserer hele sitt eksistensgrunnlag på det, sier Erik Tonning, studiesenterets leder. 

– Vi har fått mange støtteerklæringer fra institusjoner i Norge, og løfter om at studenter skal komme også etter dette. Det er veldig oppløftende å høre, sier han. Solgard og de andre studentene på hennes kurs får nå nettundervisning.

Høyere enn EUs gjennomsnitt

Det finnes ingen nøyaktig statistikk over hvor mange nordiske studenter som reiser ut i Europa for å studere. Ifølge rapporten «Nordic Students Abroad», publisert av den finske velferdsforvaltningen KELA i 2010, fantes det da flere enn 50.000 studenter fra nordiske land ved utenlandske universiteter. 

Antallet varierer mye mellom de ulike nordiske landene, men alle har høyere andeler utenlandsstudenter enn gjennomsnittet for EU, som ligger på rundt fire prosent.

Rapportens forfattere, Miia Saarikallio-Torp og Jannecke Wiers-Jenssen, tror dette kommer av at de nordiske landene er relativt små og har en perifer posisjon i Europa både språklig og geografisk. Derfor er det større etterspørsel etter folk med internasjonal erfaring, språkbeherskelse og forståelse for andre kulturer.

– Jeg har fortsatt til gode å møte en person som sier at de angret på at de dro for å studere i utlandet. De sier de har fått et utvidet nettverk med venner fra hele verden, de har lært seg et nytt språk, de har tilegnet seg ny kunnskap og fått evnen til å se sin egen bakgrunn i en mer internasjonal sammenheng, sier Hanna Flood. 

President I ANSA Hanna Flood. Foto: Thea Høyer

Hun er president i ANSA – Association of Norwegian Students Abroad (Samskipnaden for norske studenter i utlandet), som siden 1956 har jobbet for å ivareta disse studentenes interesser.

Flood studerte selv i Storbritannia og Tyskland, og forteller at hun opplevde å bli enda mer glad i Norge etter at hun studerte i utlandet. 

– Jeg så virkelig hvor heldig jeg er som har det norske systemet i ryggen. For meg og min generasjon som har vokst opp med at det er helt fri mobilitet, i alle fall innad i Schengen, er dagens situasjon ganske rar å oppleve. Det er ikke akkurat hverdagskost når utenriksdepartementet utsteder reiseråd og fraråder reiser til alle land, sier Flood.

20 prosent utenlandsstudenter

Storbritannia er det landet de fleste utenlandsstudenter søker seg til. Tall fra det britiske underhuset viser at 20 prosent av alle studenter i landet kom fra andre land, og nesten halvparten av disse var fra andre EU- og EØS-land.

Ifølge interesseorganisasjonen for britiske universiteter, University UK, bidro internasjonale studenter rundt 29 milliarder euro til den britiske økonomien mellom 2014 og 2015. Stengte grenser er med andre ord ikke noe universitetene kan leve med heller.

Flere britiske universiteter tar derfor grep for å både tilby eksisterende studenter undervisning, og for å gjøre det enklere for fremtidige utenlandsstudenter å planlegge for høsten.   

– I løpet av en uke flyttet vi over på det vi kaller virtual classrooms. Det betyr at vi kan fortsette med interaktive timer hvor studenter kan diskutere med sin professor, ha gruppearbeid, prosjekter og presentasjoner, forteller Anni Ritzler, rådgiver for nordiske studenter ved Hult International Business School i London.

Anni Ritzler

For nordiske og andre internasjonale studenter som vurderer å starte ved Hult til høsten, har universitetet planlagt en rekke tiltak for å gjøre valget enklere. 

De har blant annet lempet på enkelte dokumentasjonskrav, gjort et søknadsdepositum refunderbart samt forberedt seg på å kunne tilby mer undervisning virtuelt i tilfelle fortsatt stengte grenser betyr at nye studenter ikke kan være fysisk tilstede ved det nye studieårets oppstart. 

Forsiktig optimistisk

Siden grensene begynte å stenge har de ansatte i ANSA vært uvanlig travelt opptatt med å gi råd til norske studenter over hele verden. Hanna Flood forteller at en plutselig fallende norsk krone også har gjort studiehverdagen for mange ekstra utfordrende.

Et reiseråd som det Norges utenriksdepartement sendte ut 14. mars 2020 har aldri vært utstedt før. 

– Siden man får studiestøtten utbetalt i norske kroner, har dette vært vanskelig for mange. De har fått husleien sin økt ganske drastisk, sier hun.

For norske studenter i Storbritannia som søkte studiestøtte i fjor, kostet ett britisk pund litt over 10 norske kroner. I dag koster ett pund rundt 13 kroner.

Fortsatt vet ingen når smitteverntiltak som stengte grenser kan fjernes, og ulike land befinner seg fremdeles i ulike faser av pandemien. Frister for å søke på universiteter både hjemme og ute er rett rundt hjørnet. Hanna Flood hos ANSA er forsiktig optimistisk.

– Vi håper jo at både og helse- og smittevernhensyn tillater utveksling når høsten kommer, om ikke i hele verden så til enkelte regioner. Episenteret for smitten endrer seg jo, og WHO har sagt  at det kan for eksempel se ut til at USA kan bli det neste. Det gjelder å ha litt is i magen, følge med på situasjonen og se muligheter og ikke bare utfordringer, sier Flood.