Hvordan er det å være LGBTI i Norge?

Kaja Colin Borgersen Bojer har studert i England og sett at flere organiserer seg mot rettighetene til skeive. Hen advarer mot at levekårene også kan forverres i Norge, der LGBTI ofte omtales som LHBT.

- Innen akademia så jeg motstand mot trans-personer ved at nærmest konspiratoriske påstander ble publisert. Dette ser vi tendenser til i Norge også. Høyreekstreme bevegelser er veldig fiendtlige. Trusselen mot skeives rettigheter får fotfeste i land etter land, sier hen.

Bokbrenning

Bojer peker på nazistene som brente bøker og arkivene til Hirschfeld Institut für Sexualwissenschaft rundt andre verdenskrig.

- Instituttet forsket på seksualitet og kjønns-mangfold som var viktig i skeiv frigjøringskamp. Nazistene ville bli kvitt kunnskapen, sier Bojer og peker på Polen i dag, der nazistenes segregering synes å blomstre igjen.

- Der er det innført "LHBT-frie" soner. LHBT-folk får ikke leve sine liv i samfunnet. Levekårene forsøkes begrenset i land etter land, som kjent for eksempel også i Russland, slår Bojer fast. Hen mener derfor at LHBT-organisasjoner som driver egen forskning må støttes fordi de sitter på viktig kunnskap.

- Forskning kan gi mulighet til å motarbeide påstander som at LHBT-folk prøver å tvinge seksualiteten sin over på andre, sier hen og har Eivind Rindal med på laget.

Trenger arenaer

Sammen driver de to aktivisme fra Ivar Matlaus Bokkafe på Svartlamon i Trondheim. Den alternative bydelen er også kjent for bolig-aktivisme. De vil skape en felles skeiv arena i bokkafeen.

Sosial arena der skeive kan føle seg ok er viktig. Ivar Matlaus Bokkafe på Svartlamon i Trondheim er åpen fremholder Eivind Rindal og Kaja Colin Borgersen Bojer. 

- Jeg møter mange som savner fristeder der de tørr å være åpne og kan uttrykke seg som de føler seg. Det indikerer at vi har en lang vei å gå i samfunnet. Det er fortsatt mange usynlige skeive der ute som fornekter seg selv og uttrykkene de ønsker å ha som personer, sier han.

Undergrunnsbevegelser har alltid vært viktig for unge som er annerledes. Behovet for felles arena blant LHBT-folk er stort og var bedre før, mener Rindal.

- Før var mangfoldet av miljøer større. Nå har mye flyttet til internett. Det sosiale fellesskapet mistes. Men følelsen av fellesskap er etterspurt, sier han som har jobbet i snart ti år med å arrangere Pride-paraden i Trondheim.

- Mange ønsker mindre fremmedgjøring, der de slipper å tenke på om de fremstår på en riktig måte med de rette sosiale kodene. Dette er et av flere tema det kanskje er viktig å forske på, bedyrer Rindal.

Levekår i hele Norge

På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) samarbeider nå forskere om i en landsdekkende undersøkelse. Den kalles "LHBTIS-levekår 2020." Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen og Nordlandsforskning står bak.

Forrige større kvantitative undersøkelse av levekår blant LHBT i Norge var i 2013, opplyser Elisabeth Stubberud. Hun jobber som forsker ved Nordlandsforskning og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

- I undersøkelsen om levekår blant LHBT-folk vi nå gjør bygger vi på blant annet arbeidet fra 2013. Vi har laget et sett indikatorer, og vi har noen godt kvalifiserte formeninger om hva det er riktig å spørre skeive om. Vi har også sett på en større undersøkelse om levekår blant skeive i Europa. Vi har stilt flere spørsmål på samme måte som i den europeiske, og fått sammenliknbare tall fra et representativt utvalg i Norge, sier Elisabeth Stubberud og legger til at funnene fra undersøkelsen lanseres til våren.

- Ganske negativ

- Vi vet fra holdningsundersøkelser at en betydelig andel av befolkningen generelt er ganske negativ til skeive. Man kan forvente at det gir seg utslag i levekårs-dataene blant skeive. Sett i forhold til undersøkelsen i 2013, håper jeg likevel at levekårene har blitt bedre. At skeive for eksempel føler seg trygge nok til å være åpne om hvem de er. Samtidig er jeg realist, sier hun engasjert og nevner eksempel.

- Trans-debattene som har gått i mediene i Norge nylig har vært stygge. Jeg tror det handler om en kombinasjon av at de fleste har veldig lav kunnskap om trans-tematikk, samtidig som folk flest er veldig opptatt av kjønn, sier hun.

Elisabeth Stubberud ved NTNU i Trondheim undersøker levekår blant LHBT i hele Norge på oppdrag fra Bufdir. 

- Vi lever i en kultur hvor sortering etter kjønn er viktig for oss. Hvis noe bryter med de vanlige kategoriene, kan folk bli ganske opprørte. Enkelte transfolk kroppsliggjør noe mange i samfunnet synes er vanskelig å forholde seg til: At kjønn ikke trenger å handle om mann og kvinne, men snarere kan sees som et spektrum. Transfolk som deltar i mediedebattene må dessverre tåle en del hatytringer, kanskje på grunn av dette. Jeg er spent på hva slags data vi får på levekårene til transfolk, for det har ikke blitt rapportert kvantitativt før i Norge, sier hun.

– Jeg er forsker og aktivist og har tro på at det nytter å gjøre noe. Samtidig er jeg bekymret. Særlig i Øst-Europa skjer en backlash nå, der det ikke er greit å være skeiv, for eksempel i Polen og Russland. Den såkalte "Anti gender movment" har en parallell til trans-debatten her hjemme. De som forfekter denne ideologien har en konservativ forståelse av kjønn. At det ikke finnes noe mellom det å være kvinne eller mann, forklarer Stubberud.

Mer forskning

Hun betegner ellers forskningen på LGBTI som ganske knapp.

– Vi er en del kjønnsforskere i Norge som er opptatte av skeiv teori. Det var lettere å få finansiert forskning tidligere. Vi er flere som er interesserte i mer skeiv forskning, beretter hun og eksemplifiserer.

– Fortsatt er det mange unge som synes det er vanskelig å komme ut av skapet. Mange går i årevis før de sier noe om seksuell orientering eller kjønnsidentitet til familie og venner. At det er så ille ennå overrasker meg. Samfunnet må ta inn over seg at vi har en vei å gå, og vise at det er plass for et mangfold. Voksne har ansvar for å ikke anta at barna deres er streite. Ansatte innen utdanning-, helse-, og barnevern har et ansvar for å anta at barn kan være skeive. Dette angår oss alle daglig, og handler ikke om noen andre et annet sted, slår Stubberud fast.

Hun mener holdninger ikke varierer etter noen åpenbare forskjeller i utdanning hos foreldrene, eller om folk bor i by eller på bygda.

- Oppdatering trengs

Anna Bjørshol er avdelingsdirektør i Bufdir, fagdirektoratet for likestilling og ikke-diskriminering, som leverer grunnlag for Regjeringens politikk for likestillingen av-, og rettighetene til skeive.

– Forskning har vist at LGBTI-personer i snitt har litt dårligere levekår enn befolkningen ellers. For eksempel er det vanligere for skeive å oppleve psykiske plager og hatkriminalitet. Selv om vi har noe kunnskap, er det samlet sett lite forskning og annen kunnskap om hvordan LGBTI-personer i Norge har det. Bakgrunnen for at vi lyste ut dette forskningsoppdraget, er at vi trenger oppdatert kunnskap om hvordan skeive i Norge opplever livene sine. Denne undersøkelsen er unik og historisk i norsk sammenheng, fordi den er den første store og landsdekkende undersøkelsen om levekårene til transpersoner og ikke-binære i Norge, opplyser Bjørshol til Arbeidsliv i Norden.