Vindkraft i konflikt med reindrift i Fosen

Høyesterett har bestemt at samenes rett til å utøve sin kultur er overkjørt, da to av de tre vindparkene hos Fosen vind ble bygget. Det forklarer Eirik Larsen. Han er politisk rådgiver for Sametingsrådet, som tilsvarer Regjeringen i Norge.

- Reindrifta og Sametinget har kjempet imot planlegging og bygging av vindparker på Fosen og advart mot at menneskerettighetene var i ferd med å brytes. Fosen vindkraft måtte få ekspropriert rettighetene til områdene, for reindrifta hadde bruksrettigheter der. Denne retten er like sterk som eiendomsrett, sier han.

Sametingspresident Silje Karine Muotka besøkte Fosen reinbeitedistrikt og ville høre om prosessen etter at reineierne vant i Høyesterett. Med på turen var også daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen. Foto: Sametinget

Dom i Høyesterett

Saken har gått sin gang og Høyesterett har konkludert med at samenes rettigheter til å utøve sin kultur er brutt. Med andre ord er dette et brudd på menneskerettighetene. Reindrift er ikke bare næring med produksjon av naturlig og miljøvennlig kjøtt, men også utøving av kultur.

- Sametinget har sagt at Staten må følge opp dommen i Høyesterett ved å oppheve vedtatt konsesjon for å drive to av de tre vindkraftverkene på Fosen. Olje og energidepartementet har så langt ikke opphevet noen konsesjon. De har sagt at dommen i Høyesterett ikke sier noe om hva som skal skje med vindkraftverket, sier Eirik Larsen.
Sametingspresident Silje Karine Muotka har gratulert Terje Aasland (Ap) som ny olje- og energiminister. Samtidig ber Muotka om et snarlig møte med den nye statsråden for å ta opp Fosen-saken.

-Høyesterett har slått fast at Olje- og energidepartementets konsesjonsvedtak om vindkraft på Fosen er ugyldig. Det må få konsekvenser og jeg vil forsikre meg om at den nye ministeren vil prioritere oppfølgningen av Fosen-saken, sier Muotka.

Ikke pålagt riving

Geir Fuglseth, kommunikasjonsansvarlig i Fosen vind DA, bekrefter at retten ikke tok stilling til hva som skulle skje med det oppførte vindkraftanlegget.

- Retten la til grunn at vindkraftverket, uten tilfredsstillende avbøtende tiltak, på sikt vil ha vesentlig negativ effekt på samenes kulturutøvelse på Fosen og dermed utgjøre et brudd på Folkeretten. Derfor er Fosen vind opptatt av, i tråd med skissert prosess fra Olje- og energidepartementet, å finne tilstrekkelige avbøtende tiltak som på sikt sikrer reineiernes næringsgrunnlag og kulturutøvelse, opplyser Fuglseth.

Mer konkret vil verken han eller departementet være foreløpig.

Tilbakeføres til naturen

Mange kubikkmeter betong er brukt til fundamenter til de høye turbinene, og flere kilometer vei er bygget for transport til byggingen på fjellet. Etter at konsesjonen utløper må turbiner, fundamenter og veier taes bort så området tilbakeføres til naturen.

Eller, like sannsynlig er det at konsesjonen utvides, tror Eirik Larsen i Sametinget.

Storheia vindpark er den største av vindparkene i Fosen vind. Da den ble tatt i bruk i februar 2020 var den Norges største. Storheia har 80 turbiner med en effekt på 288 mega watt, forklarer Fuglseth hos Fosen vind.

- Vindparkene på Fosen ventes å ha en levetid er 25 år som også er tiden konsesjonen er gitt fra myndighetene, opplyser Fuglseth.

- I vilkårene for konsesjonen heter det om nedleggelse av anlegget at konsesjonær skal fjerne anlegget. Området skal tilbakeføres til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig, forklarer Fuglseth.

En betingelse i avtalen om konsesjon er at konsesjonær innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget skal oversende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et konkret forslag. Det må vise en garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av anlegget og tilbakeføringen av området. Altså en garanti for at det finnes nok penger til å dekke kostnadene med opprydding.

- Resirkulerbart

Det globale industrikonsernet Vestas har levert vindturbinene på Fosen. Konsernets har ifølge egne opplysninger 29 000 ansatte. Visjonen er å bli globalt ledende innen bærekraftige energiløsninger. Vestas opplyser at mye av materialene bruk på Fosen kan resirkuleres:

"For tiden er de vanligste vindturbinene vi leverer 85 prosent resirkulerbare. Det betyr at minst 85 prosent av turbinens vekt kan resirkuleres fullt ut eller gjenbrukes. Den gjenstående utfordringen ligger i å resirkulere vindturbinenes rotorer. De er laget av et komposittmateriale som for det meste består av epoxy og glassfiber. Dette materialet er lett, har stor styrke og lang varighet. Da blir det vanskelig å resirkulere det på en kostnadseffektiv måte. Resirkulering vil også etterlate et CO2-fotavtrykk som koster miljøet mer enn å bruke ferske råmaterialer i ny produksjon. Vi jobber for å få til vindturbiner uten utslipp innen 2040» heter det i en e-post.