Norge må rustes bedre mot flom etter herjingene til Hans

Det er snart to måneder siden at ekstremværet «Hans» kom til Norge og herjet, etter først å ha tatt for seg i Sverige og Danmark.

I en to ukers periode skapte ras og store vannmengder betydelige problemer for folk og næringsliv. Tog og veiforbindelser var stengt. Samfunnskostnadene ble enorme.

Alt sto under vann

Ekstremværet rammet spesielt regionene Innlandet og Viken.

Da «Hans» traff Innlandet, var Norges største innsjø, Mjøsa, allerede stor og vannet steg raskt.

På Sveastranda Camping sto 140 langtidscampere på flomutsatte plasser. De fikk beskjed om å evakuere. Og enn så lenge at veiene var åpne, kom eierne fra fjern og nær og hentet campingvognene.

Etter hvert sto store deler av campingsområdet, servicebygg, toalettanlegg og flere hytter, under vann.

Også lekeplassen ble oversvømmet. Foto: Privat.

Naturkreftene tok til slutt overhånd. 11. august måtte campingen stenge, først med et håp om å åpne igjen ganske så snart, før det så ble snakk om at campingen var stengt på ubestemt tid.

Verst for reiseliv

Spesielt reiselivsnæringen ble rammet av «Hans». I en medlemsundersøkelse NHO gjorde rett i etterkant av «Hans» svarte 8 av 10 reiselivsbedrifter i Innlandet at de forventet å bli påført et økonomiske tap.

Nær halvparten av alle NHO-medlemsbedrifter i Viken og Innlandet meldte at de kom å bli påført økonomisk tap. Gudbrandsdalen ble hardest rammet, hvor så mange som 71 prosent av bedriftene svarte dette.

Skader for milliarder

Da uværet hadde lagt seg og forsikringsselskapene fikk tid til å summere innmeldte krav, kunne Norsk Naturskadepool fortelle at det foreløpig var registrert rundt 10 000 skader på bygninger, innbo og tomter etter ekstremværet «Hans». Det ble anslått at erstatningene for skadene var rundt 1, 8 milliarder kroner. Tallet på antall skader er ventet å stige.

Norsk Naturskadepool er kontaktledd mellom den norske forsikringsbransjen og Statens naturskadefond, som yter erstatning i tilfeller der det ikke er adgang til å forsikre seg mot skader ved en alminnelig forsikringsordning.

I løpet av de ti siste årene er erstatningene etter skader på bygninger og innbo etter vær- og naturskader passert 30,3 milliarder kroner. Det er vel og merke før «Hans».

Antallet skader på veier på grunn av Hans er meget stort. Det handler både om ras som ble utløst av ekstremværet, og oversvømmelser. Foto: Statens vegvesen/ Asbjørn Stensrud- 

Men ekstremvær som «Hans» koster privatpersoner, bedrifter og staten Norge mye mer. For eksempel inkludere ikke disse tallene skader på skader på infrastruktur, som vei og jernbane.

For mange innebærer ekstremværet store tap de ikke får dekket av forsikring.

Kunne noe vært gjort annerledes?

Mette Lunde Sveen og ektemannen Ola Petter Sveen har drevet Sveastranda Camping ved Mjøsa i 25 år. De har med andre ord ganske mange års erfaring med å legge til rette for camping på et noe flomutsatt område.

Campingplassen er dimensjonert for en vannstand i Mjøsa på maksimalt 5, 25 meter, men denne sommeren var det unormalt mye vann, både før «Hans» og etterpå.

Mette Lunde Sveen og ektemannen Ola Petter Sveen har hatt bedre dager som eiere av campingplassen Sveastrand, enn når uværet Hans rammet Norge. Foto: Privat.

-Vi jobber stadig med å heve områdene på campingplassen, men vi er ikke i stand til å ruste oss mot en slik flom som vi opplevde i sommer, sier Mette Lunde Sveen. De synes det er merkelig at Norge vass- og energidirektorat ikke tappet Mjøsa i forkant av det varslede ekstremværet.

-Da kunne vi kanskje unngått en så katastrofal flom og begrenset skadene, sier Lunde Sveen.

Håper på en god høst- og vintersesong

Etter at vannet gikk tilbake, har de jobbet for å få alt tilbake på stell igjen. Fortsatt gjenstår en del av oppryddingsarbeidet. Fredag 22. september var likevel en gledens dag fordi da kunne de gjenåpne campingplassen.

-Det var ekstra synd at vi måtte stenge i august og september i år, fordi vi hadde forventet veldig bra utenlandstrafikk i og med at den norske kronekursen er såpass lav, sier Mette Lunde Sveen.

Det er for tidlig å si hvor mye penger de har tapt. Det er fortsatt også usikkert hva de får dekket av forsikringene.   

Nå er håpet at campinggjestene kommer tilbake.

-Vi har heldigvis mange trofaste kunder, så vi har troa, sier Lunde Sveen.

Sto på døgnet rundt

Idet at «Hans» slo inn over landet ble det satt krisestab i mange kommuner og det ble holdt jevnlige møter i regionale beredskapsråd. Slik var det også i Innlandet. Her møttes aktører som jobbet med beredskap, både offentlige, private og frivillige. Det ble snakket om hva som måtte gjøres hvor og hvem som hadde ressurser til å gjøre hvilke jobber.

 I møte med vannmassene fikk særlig anleggsbransjen mye å gjøre.

Hans har gitt mange oppgaver til anleggsbransjen. Foto: Statens vegvesen.

-De første døgnene var det jobb for alle, om du var liten eller stor. Folk sto på hele døgnet, men de syntes det var helt greit fordi de opplevde at de bidro og gjorde en viktig jobb, forteller daglig leder Rangdi W. Krogstad i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Innlandet (EBAI).

Hun mener at dette viser hvor viktig anleggsbransjen er for samfunnsberedskapen.

Samarbeid

Da Totalberedskapskommisjonen leverte sin utredning i juni anbefalte den tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å kunne håndtere som kriser som krig, men også ekstremvær som for eksempel «Hans».

Kommisjonen hadde som mandat å vurdere styrker og svakheter ved beredskapen i Norge, og se på hvordan ressursene kunne brukes på best mulig måte. Rapporten er nå ute på høring.  

-Samarbeid og samhandling var viktig for å komme best mulig gjennom krisa vi sto i. I lys av totalberedskapskommisjonens anbefalinger, så er måten det ble jobbet på et godt eksempel på operasjonalisering av hvordan vi skal samarbeide i lignende situasjoner fremover, sier Linn Alicia Slora Kristiansen, seniorrådgiver i NHO Innlandet.

Opptur for anleggsbransjen

Oppryddingsbehovet er stort etter ekstremværets herjinger. Fremover vil det gi jobber for både store og små i anleggsbransjen på Innlandet, tror Rangdi W. Krogstad i EBAI.

Når anleggsbransjen skal i gang med de store oppbyggingsprosjektene, som å bygge nye veier og nye bruer, håper Krogstad at man i større grad enn tidligere prioriterer forebyggende tiltak.

-Vi vet at det før eller senere kommer en ny flom. Vi må bygge veier og bruer slik at vi ikke bli så sårbare og at vi tåler en ny flom, sier hun.

Tror på flere «Hans’er»

I medlemsundersøkelsen som NHO gjorde rett i etterkant av herjingene til «Hans», svarte 55 prosent av bedriftene i Viken og Innlandet at de venter en hyppigere forekomst av naturskader fremover som følge av ekstremvær.

-Vi trenger å sikre framkommelighet og få på plass bedre nasjonale og lokale beredskapstiltak mot flom og ekstremvær. Vi kan spare milliarder for samfunnet om vi sikrer oss bedre, sa Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, da undersøkelsen ble presentert.

Nedtur for byggebransjen

Mens anleggsbransjen får mer å gjøre, tror Rangdi W. Krogstad i EBAI at «Hans» er dårlig nytt for byggenæringen. Fra før har bransjen det veldig vanskelig. Nesten alt av private utbyggingsplaner er satt på vent på grunn av høye priser, økte renter og krig i Europa. Det er stort sett ikke jobber å få og bedrifter har vært nødt til å permittere ansatte.

- Det offentlige må bruke milliardbeløp på å rydde opp etter «Hans». Jeg tviler på at det er tida for å sette i gang bygging av nye offentlige bygg, som skoler og sykehjem. Vi får med andre ord nok en byggestopp som vil gå hardt utover byggenæringen, sier Krogstad.