Helikopterpiloter trenger ti års erfaring før de kan jobbe med søk og redning

Da ekstremværet «Hans» herjet i Norge i august ble veier og togstrekninger stengt av ras og flom. Biler, busser og tog ble stående bom fast på bakken, men i lufta kom helikoptrene frem. Sivile helikoptre ble i stort omfang tatt i bruk til å frakte folk og utstyr.

 Vi hadde piloter nok til å bemanne helikoptrene denne gangen, men det er langt fra sikkert at vi vil ha det i fremtiden, ifølge Anette Kruhaug Haldorsen, daglig leder på European Helicopter Center (EHC) i Norge.

Daglig leder Anette Kruhaug Haldorsen og skolesjef Peter Blom på European Helicopter Center skulle gjerne hatt flere elever på skolen. Foto: Line Scheistrøen

Hun er bekymret på vegne av bransjen, men også på vegne av AS Norge.

- Vi frykter at det vil bli mangel på piloter som kan bemanne helikoptrene som er så viktig for samfunnsberedskapen, sier Kruhaug Haldorsen.

- Samfunnsansvar på dugnad

I 30 år har de utdannet helikopterpiloter på EHC på Torp i Sandefjord. Totalt er det utdannet over 800 piloter til sivil trafikk på skolen.

EHC er den største skolen i Europa som tilbyr sivil helikopterutdanning. Forsvaret har egne utdannelsesløp for piloter. Hvert år går det opptil 25 elever på skolen, av dem er gjerne rundt 10 av elevene fra våre naboland i Norden og fra Europa. Når de utenlandske elevene er ferdige på skolen, drar de hjem og jobber.

EHC er en privat skole og mottar ingen statsstøtte. Skolen har slitt økonomisk de siste to årene. Kruhaug Haldorsen mener at å drive en helikopterskole i Norge er i beste fall å regne som samfunnsansvar på dugnad.

Må utdanne flere

Det er 266 sivile helikoptre i Norge, 57 av disse går på norsk sokkel. I Nordsjøen alene jobber det ca. 250 piloter, med en total omsetning på ca. 4 milliarder kroner årlig.

Sammenligner vi oss for eksempel med Sverige er det en større sivil helikopterflåte i Norge.

Ifølge Haldorsen er det et stort etterslep når det gjelder rekruttering. Og det tar flere år for ferske piloter å utdanne seg videre og få nok flytimer til å kunne jobbe for eksempel for søk og redning og i offshore.

- Det er bekymringsfullt at vi nå er kommet til en situasjon der vi ikke er sikre på at vi klarer å levere det antallet piloter Norge trenger i årene som kommer, sier Haldorsen.

1 million kroner i manko

EHC har kapasitet til å utdanne flere elever hvert år. Unge gutter og jenter vil gjerne også bli helikopterpiloter. Så hva er problemet? Penger, ifølge ledelsen på skolen. Utdanningen er dyr. Studenter må regne med å bruke minst en million kroner i løpet av 1,5 til 2 år på skolen. I Norge får studenter låne rundt halvparten av skoleutgiftene fra Statens lånekasse. Resten må de klare å skaffe til veie på andre måter og det kan være vanskelig.

At ikke flere har lyst til å ligge å skru på helikoptre, er et problem for bransjen. Mangelen på teknisk personell er alvorlig. Foto: Line Scheistrøen.

Flere aktører jobber nå for å få på plass en mer treffsikker låneordning for studentene.

-Det haster!

Leder av Pilotforbundet, Carl Gilbert Rego deler Haldorsens bekymring. Han er selv stasjonert på et sivilt søk- og redningshelikopter i Hammerfest.

- Vi er inne i en tid der er vanskelig å få tak i kvalifiserte piloter. På samme tid må de sivile helikopteroperatørene være forberedt på å utføre samfunnsviktige oppdrag oftere enn før sier Rego og fortsetter:

- Vi ser at behovet for å utøve mer beredskap øker. Ekstremværet «Hans» var et godt eksempel på det. Konflikten i Ukraina har også blåst liv i beredskapsdebatten.

Lederen for Pilotforbundet mener at det i første omgang er viktigst å få gjort noe med låneordningen for dem som ønsker å gå på EHC, slik at utdanningen ikke blir så dyr.

-Dette bør komme på plass svært raskt. Det begynner å haste, sier Rego.

Viktig å tenke langsiktig

Også NHO Luftfart mener det haster å forbedre låneordningen for helikopterpiloter.

- Vi ser at en gunstig låneordning er et viktig grep for å sikre fortsatt rekruttering til bransjen. Da myndighetene for en del år tilbake økte lånerammene betydelig for pilotutdanning i Norge, så vi raskt effekten av dette gjennom økte søkertall til de private flyskolene, sier Erik Lahnstein, administrerende direktør i NHO Luftfart.

- Så er det viktig at næringen står klar til å tilby nyutdannede en jobb som gjør at de opparbeider seg nødvendig operativ erfaring - slik at disse kandidatene på sikt kan bidra inn i det nasjonale- og sivile beredskapsarbeidet. Dette tar tid og det er derfor viktig å tenke langsiktig, sier Lahnstein.

Norsk Flygerforbund har foreslått et lærlingeløp med garantert flytid rett etter utdanningen.

Mangler piloter over hele verden

NHO Luftfart peker på at pilotmangelen er et globalt problem.

- Dette er altså ikke et særnorsk problem og vi i Norge sitter ikke her på løsningen alene. Vi ønsker en dialog med myndighetene og vi mener det er noe regjeringen bør bidra til blant annet i forbindelse med oppfølgingen av Totalberedskapskommisjonen, sier Lahnstein.

NHO Luftfart deler bekymringen til Anette Kruhaug Haldorsen, leder ved EHC, om samfunnsberedskapen. De ser sivile helikoptre som avgjørende for beredskapen i Norge, da de utfører viktige oppdrag som brannslukking, søk- og redning, ambulansetransport, sikring av kraftforsyningen, og oppdrag i forbindelse med ekstremvær.

- God rekruttering til disse yrkene er derfor svært viktig. Ikke minst vil det være viktig for samfunnets totale beredskap at vi har tilstrekkelig antall kvalifiserte helikopterpiloter, sier Lahnstein.

Må trene beredskap

Airlift AS er en stor nord-europeisk tilbyder av innenlandske helikoptertjenester. Selskapet har hovedkontor i Førde. Administrerende direktør Stian Hårklau forteller at de enn så lenge ikke har problemer med å rekruttere piloter. Den største utfordringen når det gjelder rekruttering er å få tak i teknisk personell.

Selskapet hadde ingen helikoptre i lufta i forbindelse med ekstremværet «Hans». Men de var beredt til å stille med helikoptre hvis de ble spurt av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), som de har en avtale med angående beredskap.

Et helikopter flyr i nærheten av Kristiansand. Under ekstremværet Hans ble den norske kapasiteten forsterket ved at den svenske redningstjenesten JRCC (Gøteborg) tok over ansvarsområdet for kyststrekningen Kristiansand – Ytre Oslofjord – Østfold. 

- Utfordringen er at det ikke er satt av penger eller tid til å trene beredskap. Vi bare stoler på at det vil fungere når krisen er et faktum, sier Hårklau.

Beredskap - en selvfølge?

Han mener at vi som samfunn tar for mye for gitt når det gjelder samfunnsberedskap.

- For at beredskapen skal fungere, må det trenes, men da må det være vilje til å betale for den treningen og det er det ikke i dag. Vi er et kommersielt selskap. Vi kan ikke trene og drive beredskapsarbeid uten å få betalt for det, sier Hårklau.

Han påpeker at bildet er et annet i andre land. I sommer sto for eksempel deler av Airlifts helikopterpark i Frankrike. Her var de på brannberedskapsoppdrag for EU.

- Det er en vilje hos franske myndigheter og i EU for å betale for beredskap, som vi ikke opplever her hjemme, sier Hårklau. Han mener det bør være et tankekors for norske myndigheter og politikere i et totalberedskapsperspektiv at norske selskaper flytter beredskap ut av landet.

Helikopter viktig i krise

Arbeidsliv i Norden har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet, for å få noen betraktninger rundt helikopterberedskap og rekruttering til pilotyrket. De henviser til Direktorat for sikkerhet og beredskap. 

- Erfaringen fra Hans viser at det er helikopter tilgjengelig i ulike deler av samfunnet. Denne gangen ble også helikopter som ikke er i redningsberedskap brukt, for eksempel DSBs skogbrannhelikopter.

- Tilgjengelige helikopter kan i slike situasjoner være helt avgjørende for hvilket utfall hendelsen får. Under «Hans» var ikke alle helikopter med i redningsoppdrag, men både frakt av utstyr og personell er også viktig i en krise.

Spørsmålet om hvorvidt helikopterberedskapen i Norge er tilstrekkelig vil blant annet bli vurdert i forbindelse med evalueringen av ekstremværet "Hans, opplyser pressevakten i DSB.

De ønsker ikke å kommentere spørsmål rundt rekruttering.