Mangel på fagfolk bekymrer Nordisk råd

Det var tiden for å lytte til unge stemmer da politikerne i Nordisk råd snakket om hvordan Norden skal møte en av tidens største felles utfordring; de mange unge som står utenfor utdanning og arbeidsmarkedet i Norden.

- Utdannelse er muligheter. Utdannelse er selvstendighet. Utdannelse er frihet. For utdannelse er fundamentet som vi bygger våre liv og vår lykke på, sa Anne Jensdatter, representant for Ungdommens Nordisk råd, og hun fortsatte:

- Jeg mener det er velferdssamfunnets største svik at hvert sjette barn i Danmark forlater folkeskolen uten å kunne lese og skrive, at ungdomsledigheten i Sverige er på 23 prosent og at hver tiende unge i Norge står uten tilknytning til arbeidsmarkedet eller utdanning. Disse tallene passer ikke inn i vårt selvbilde av Norden. Vi slår oss på brystet internasjonalt om at vi er verdens beste samfunn, verdens beste likestilte samfunn og verdens beste frie samfunn. Men kan samfunn virkelig sies å være frie, hvis en så stor del av fremtiden står uten en fremtid?

Og politikere i Nordisk råd lyttet til den yngre representanten.

- Vær god mot dine barn, for det er dem som kommer til å velge ditt pleiehjem, sa Erling Eidesgaard (Nordisk grønt venstre) med et smil.

Flere som ikke har det bra

Nordisk råd setter nå i gang flere arbeider som handler om barn, unge, utenforskap i skole og arbeidsliv.

Eva Lindh stiller spørsmål under sesjonen i det norske Stortinget. Foto: Stine Østby/Norden.org

Også barn og unges psykiske helse sto på dagsordenen. Eva Lindh (Den sosialdemokratiske gruppen) ga uttrykk for bekymring for at alt for mange unge sliter med angst, depresjoner, stress og selvmordstanker.

- Under pandemien forverret den psykiske uhelsen seg ytterligere, spesielt blant barn og unge som allerede befant seg i en utsatt situasjon. Forskjellene i uhelse øker.  Vi må legge vekt på å utjevne helseskillene i samfunnet, sa Eva Lindh.

Stor mangel på fagfolk

Parallelt med at alt for mange unge står utenfor arbeidslivet, er mangelen på faglært arbeidskraft i Norden stor. Nordisk råd mener det må jobbes for å gjøre det mer attraktivt for unge å ta yrkesfag.

Nordisk råd ber Nordisk ministerråd om å opprette en egen kommisjon for yrkesutdanning.

Veronika Honkasalo (Nordisk grønt venstre) understreket alvoret i situasjonen da hun viste til analyser som forteller at de nordiske landene kan komme til å mangle flere hundretusen fagarbeidere om 10-15 år.

- Mislykkes vi med å snu denne utviklingen får det store konsekvenser for våre samfunn. Mangelen på fagutdannet arbeidskraft kommer til å gjøre det vanskelig å gjennomføre den grønne omstillingen og utvikle ny teknologi, sa svenske Veronika Honkasalo.

Veronika Honkasalo. Foto: Magnus Frödeberg/Norden.org

Det ble samtidig tatt til orde for å legge bedre til rette for utdanning og arbeid på tvers av landegrensene, og at det må jobbes med å harmonisere utdanningene slik at de kan brukes i alle de nordiske landene.

Ulikt regelverk er grensehinder

Den konservative gruppen fremmet forslag om at Nordisk råd anbefaler Nordisk ministerråd å jobbe fram en felles nordisk byggteknisk forskrift og felles krav for å redusere kostnader og bidra til økt konkurranse.

- Ulike regelverk er et grensehinder for fri arbeidsflyt over landegrensene og en ulempe for å kunne bruke arbeidskraft på tvers av de nordiske landene, sa norske Anne Kristine Linnestad (Den konservative gruppen).

- Her er vi inne på et spørsmål som betyr noe i hverdagen, ikke minst for oss som bor og jobber langs grensene, sa svenske Kjell-Arne Ottosson (Midtengruppen), som ga uttrykk for at dette måtte da være ganske så enkelt:

- Det er forskjell på klimaet i sør-Jylland og nordlige deler av Finnmark og dermed også forskjeller på hvordan man bør bygge og isolere. Men det er sannelig forskjeller mellom Sørlandet og Finnmark i nord i Norge, så om det fungerer internt i Norge fungerer det også i hele Norden, sa Ottosson.

Kjell-Arne Ottosson. Foto: Stine Østby/Norden.org

Vil begrense cruiseturisme

Norden har lagt bak seg en sommer med høy aktivitet langs kysten. Cruiseturismen øker, ikke minst til Grønland og Island. Det er ventet at cruiseturismen i Arktis vil øke.

- Cruiseturisme er ofte en utskjelt form for turisme, men for store deler av Norden er cruiseturisme den eneste mulige formen for turisme. Vår natur og våre naturopplevelser er ganske unike, og det vil turister gjerne oppleve og gjerne betale for. Samtidig er vi nødt til å ta hensyn til, at naturen er skrøpelig. Det betyr at hvis vår natur skal forbli attraktiv for turister, er vi nødt til at passe godt på den, sa Doris Jensen fra Grønland (Den sosialdemokratiske gruppen).

Doris Jensen. Foto: Magnus Fröderberg/Norden.org.

Nordisk råd går inn for en bærekraftig og utslippsfri cruiseturisme. Rådet mener også det må på plass et strengere regelverk for cruiseturismen i Arktis.

Nordisk råd ber samtidig de nordiske regjeringen om å undersøke konsekvenser for sikkerhet og beredskap – begge med særlig søkelys på Arktis.

- Cruiseturisme er en av de reiselivsformene som bidrar til mest lokal forurensning. Det gir CO2-utslipp, og det er også en diskusjon mange steder om hvor mye det egentlig bidrar økonomisk i de områdene hvor cruiseturismen pågår. Cruiseturismen vokser, og det må være et mål at den skal bli utslippsfri, sa norske Ola Elvestuen (Midtengruppen).