Varsler tøff konkurranse i Norge om grønn kompetanse

- Vi merker at vi er attraktive på arbeidsmarkedet, forteller studentene som Arbeidsliv i Norden møter på campus «Kuben» på Økern i Oslo.

Bedrifter står nærmest i kø for å vise seg frem for studentene på Fagskolen Oslo, høyere yrkesfaglig utdanning, og for å gi dem tilbud om jobb.

Må ruste befolkningen bedre

Kompetansebehovsutvalget lanserte i juni rapporten «Fremtidige kompetansebehov – Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet». Utvalget konkluderer med at Norge ikke har den kompetansen som kreves for å lykkes med den grønne omstillingen.

- Grønn omstilling øker kompetansekravene, men deler av befolkningen er ikke tilstrekkelig rustet. Det handler blant annet om manglende grunnkompetanse. Også holdninger til klimautfordringer kan bremse omstillingen, sa Sveinung Skule, leder av Kompetansebehovsutvalget, da rapporten ble lagt frem.

Skule påpekte også at mye av kompetansen Norge trenger, må utvikles blant dem som allerede er i arbeidsmarkedet, og at det vil stille høye krav til etter- og videreutdanning og læring på arbeidsplassen.

Åpner mange nye dører

Roheel Yaqub (27) og Aleksander Trøftmoen (23) er fra før elektrikere og el-kraftingeniører, mens Kawsica Rashasingham (20) er både betongfagarbeider og tømrer. De går på ulike studieretninger innenfor studiet BIM, BygningsInformasjonsModellering.

Aleksander Trøftmoen (23),  Roheel Yaqub (27) og Kawsica Rashasingham (20) sammen med læreren Kristine Tveit på Fagskolen Oslo.

Studiet gir dem kompetanse innen 3D-modellering, ledelse innen digital prosjektering avbygninger og tekniske anlegg og infrastruktur, - en kompetanse som er ettertraktet i bransjene de allerede kommer fra.

- Vi opplever at det åpner flere dører i arbeidslivet, sier Yaquem og Trøftmoen.

Den viktige digitale kompetansen

Ideen med fagskolene i Norge er at de skal tilby kompetanse som næringslivet etterspør.

Og nå roper næringslivet høyt etter spesielt to typer kompetanse: digital kompetanse og bærekraftkompetanse,

Fagskolene tilbyr korte, yrkesrettede utdanning som bygger på fag-/svennebrev, eller minst fem års praksis. Her kan du studere på heltid eller deltid, på dag eller kveldstid.

Studiene på Fagskolen Oslo har som mål å gjøre studentene til spesialister på digital samhandling og digital læring. Det legges også vekt på fag som sirkulær økonomi, og utvikling av studentenes kompetanse innen innovasjon og entreprenørskap. Studiene er så praktisk orienterte som mulig.

Innovasjonscamp

Ideen er at studiene skal gjøre fagarbeiderne tryggere på å tenke nytt. Tidlig i studiet ble studentene Arbeidsliv i Norden snakket med kastet ut i en to dagers innovasjonscamp. En innovasjonscamp er et program med fokus på kreativitet, skaperglede og nyskaping. Næringslivet presenterer en problemstilling som studentene skal løse i en avgrenset tidsperiode. Her måtte de se på ting med nye øyne og finne løsninger.

- Vi lærer og stille spørsmål om hvorfor ting er som dem er. Det er veldig lærerikt og spennende, sier Rashasingham.

Grønne bransjestudier

Anne K. Eggen Lervik er leder for strategisk innovasjon og kommunikasjon ved Fagskolen Oslo. Hun er ikke i tvil om at den digitale og grønne omstillingen i industrien må starte med fagarbeiderne.

Digitalisering, digitalisering, digitalisering, svarer Anne K. Eggen Lervik når hun får spørsmål om hva arbeidslivet etterspør av kompetanse. Eggen Lervik er leder for strategisk innovasjon og kommunikasjon ved Fagskolen Oslo.

Men det forutsetter at fagarbeiderne har kompetanse, ikke minst digital kompetanse. Derfor utviklet skolen sammen med bransjen studiet «Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsbransjen».

Studiet «Fremtidsbygg – sirkulærøkonomi, teknologi og entreprenørskap» er resultat av samme behov, og også utviklet i samarbeidet med bransjerepresentanter i Construction City. Dette studiet gir økt spesialisering innen bærekraft, digitalisering, sirkulær økonomi og entreprenørskap.

- Vi må våge å tenke nytt. Det er helt avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet i flere bransjer. Derfor er innovasjon en viktig del av flere av studiene på Fagskolen, sier Eggen Lervik.

Hun er opptatt av at læringen som skjer i arbeidslivet verdsettes.

- Mange av våre studenter kombinerer jobb og studier, forteller hun.

Konkurranse om samme kompetanse

Kompetansebehovsutvalget trakk i sommer sine konklusjoner på bakgrunn av blant annet en rapport de hadde bestilt fra forskere på Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).  Håkon Endresen Normann, forsker på NIFU, ledet arbeidet med rapporten «Kompetanse for grønn omstilling».

Forskerne har sett på hvilken kompetanse som er spesielt viktig for en grønn omstilling på tvers av hele arbeidslivet. De har i tillegg gjort dypdykk i olje og gass og nye grønne næringer, men også i kommunal forvaltning.

Og det forskerne finner er at alle, uavhengig av bransjer, etterspør den samme kompetansen.

For eksempel overlapper kommunenes kompetansebehov knyttet til grønn omstilling i stor grad med kompetansebehovene i resten av arbeidslivet.

2 av 3 har udekket kompetansebehov

NIFU avdekket et stort behov for teknisk kompetanse, særlig innen IKT og elektrofag. Størst er behovet for ingeniører, elektrikere og elektronikere, IKT-teknikere/IKT-rådgivere, og realister og sivilingeniører.

I tillegg er det et stort udekket behov for kompetanse på klimarapportering og klimaregnskap og sirkulær økonomi.

Nær 2 av 3 virksomheter sier at de allerede har et utdekket kompetansebehov, uavhengig av et eventuelt behov ved en grønn omstilling. Nesten like mange forventer at en grønn omstilling vil kreve annen kompetanse og også medføre endringer innenfor dagens oppgaver.

- Det er allerede konkurranse om disse folkene. Grønn omstilling vil forsterke konkurransen om denne kompetansen, sier Endresen Normann.

Må omstille folkene

Kompetanseheving av ansatte ses som den viktigste aktiviteten for å møte fremtidig kompetansebehov.

Tre av fire virksomheter svarer at dette er veldig viktig. Over halvparten svarer at rekruttering av ansatte er viktig.

- Dette kan peke på mulige utfordringer knyttet til at mange virksomheter skal konkurrere med hverandre i rekrutteringen av mye av den samme kompetansen, skriver forskerne i rapporten.

Kurs og opplæring internt i virksomheten er den klart mest relevante formen for kompetanseheving. Kun et fåtall av virksomhetene trekker fram høyere utdanning i kombinasjon med jobb som relevant.

- Det er på mange måter overraskende at så mange virksomheter mener at en stor endring som grønn omstilling synes best løst ved relativt «lavterskel» intern kompetanseheving, mens mer omfattende formell kompetanseheving synes mindre aktuelt», skriver forskerne i rapporten.

Politiske valg

Endresen Normann påpeker at politiske valg har mye å si for hvilken kompetanse virksomheter vil få behov for i fremtiden.

Han gir oss et eksempel: Si at politikerne setter som mål at utslipp fra produksjon av kjøtt og meieriprodukter skal halveres. Det vil i så fall kreve mye av dagens bonde, som må omstille seg og finne nye måter og drive på.

Endresen Normann tror at det er en slik kraftfull, om så kontroversiell, politikk som trengs for at det skal bli fortgang i en grønn omstilling i alle typer virksomheter, ikke bare i olje og gass. Men han frykter at omstillingen vil fortsette i samme tempo som i dag, og ifølge ham er det et litt for tregt tempo med tanke på å nå nødvendige klimamål.

Noen vil rammes, men hvem?

NIFU-forskeren skal se mer på sammenhengen mellom den grønne omstillingen og arbeidslivet. I prosjektet «Green and just Labour Market» skal Endresen Normann sammen med kollegaer se på hvilke konsekvenser en grønn omstilling kan få for ulike grupper i samfunnet, med søkelys på kompetanse og arbeidsliv.

- En grønn omstilling og et endret kompetansebehov vil innebære at det i deler av arbeidslivet kanskje vil bli mindre etterspørsel etter en del yrker og kompetanser. Noen vil trolig rammes av det, men hvilke grupper det er snakk om vet vi ikke nok om ennå. Det vi så under den forrige oljekrisen var at de med lavest utdanning var overrepresentert i gruppen som mistet jobben, sier Endresen Normann.