Bærekraft i praksis - ny kurs for Norden på arbeidsmiljøområdet

Slike spørsmål er det forskerne som nå starter opp prosjektet ”Bæredyktig praksis i arbeidslivet”, vil finne mer ut av. Nordisk Ministerråd finansierer prosjektet. Meningen er å knytte sammen en strategi for bæredyktig praksis i arbeidslivet med ”Strategi for bæredyktig utvikling - En ny kurs for Norden”, som trådte i kraft ved årsskiftet 2001. 

- Bærekraft er det helt sentrale begrepet for forståelsen av langsiktighet; den langsomme døden og det langsomme livet. Etter at vi nå en stund bare har vært opptatt av raske løsninger og skudd fra hoften, tror jeg det er helt prekært å bygge opp igjen forståelsen for at vi inngår i den store sammenhengen, og at det vi gjør i dag har konsekvenser for fremtiden. 

Det sier professor Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo, som har fått i oppdrag å lede prosjektet i samarbeid med forsker Christin Wathne. Hun forteller at samspillet mellom virksomheter, tilsynsmyndigheter og forskning vil stå sentralt. 

- En tettere kontakt mellom de tre partene når det gjelder å fange opp nye tendenser, muligheter, risikoforhold og løsningsmåter, kan ha stor betydning for at virksomheter og myndigheter kan være delaktige i å forme utfordringer for forskningen. 

Kunnskap til nytte 

Det moderne arbeidslivet skaper helt nye utfordringer. Arbeidsplassen er for eksempel ikke lenger nødvendigvis en plass. Det betyr at innsatsen på arbeidsmiljøområdet må tilpasses nye risikoforhold, mener Sørensen. 

- Det har skjedd et systembrudd ved at vi nå går over fra industrisamfunnet til det etterindustrielle samfunn. Dette nye systemet setter mennesker under press på måter vi ikke kjenner. Både i Norden og EU er man enige om at vår tids største lidelser, belastningslidelser og stress, medfører gedigne utfordringer for hele samfunnet, og omfanget bare øker. 

Hva kan gjøre vi med det? 

Spørsmålet dannet utgangspunktet for den utradisjonelle oppstarten av prosjektet. Den var lagt til et nordisk temamøte der partene i arbeidslivet, representanter fra myndighetene og forskere sammen skulle diskutere hvordan prosjektet skulle utformes, for å sikre at det blir relevant for alle landene og aktørene. Målet var blant annet å skape en prosess som kunne lede til gode indikatorer på et godt og bærekraftig arbeidsmiljø. 

Hva er bærekraft? 

Kan tenkningen om bærekraft i naturvitenskapen oversettes på en meningsfylt måte til arbeidsmiljøområdet? Spørsmål og synspunkter under det to dager lange seminaret ga nye ledetråder. De forløsende ordene kom da overlege Tor Nordseth, professor ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, definerte bærekraft innenfor naturvitenskapen gjennom de fire hovedpunktene: god resursbruk, unngå miljøødeleggelser, ivareta mangfold, unngå genetiske skader.

 - Dette er også kjernen i et bærekraftig arbeidsmiljø, sier Bjørg Aase Sørensen. 

- God resursbruk er å sikre at menneskelige resurser kan vedlikeholdes og utvikles. Unngå miljøødeleggelser vil si å arbeide for sikkerhet og sunnhet i arbeidslivet. Ivareta mangfold er å bidra til et inkluderende arbeidsliv, unngå genetiske skader innebærer å sikre reproduksjonen gjennom gode ordninger i tilknytning til fødsel, arbeidstidsordninger som ivaretar familielivet og et arbeidsmiljø som legges til rette slik at alle kan stå i arbeidslivet til normal pensjonsalder. 

Neste skritt i prosjektet, som skal avlevere rapport sommeren 2004, blir å søke samarbeidspartnere; bedrifter og bransjer i Norden som kan fortelle hvordan de arbeider med bærekraft og som har lyst til å lære av andre og hverandre.