Hjemmekontorets gleder kontra presset på å svare på mail til alle døgnets timer

Fleksibilitet er ett av flere nøkkelord i dagens arbeidsliv. Men hva gjør fleksibiliteten med arbeidslivet?
Det er spørsmål flere AFI-forskere ser på i forbindelse med prosjektet CROSSBOW.

Prosjektet, som vil pågå frem til 2026, undersøker konsekvensene av økt bruk av fjern- og hjemmekontor i norsk arbeidsliv.

Hjemmekontorets gleder

Vi kom oss aldri helt tilbake på kontoret på jobben etter Covid-19. I dag har over 50 prosent av norske arbeidstakere mulighet til å jobbe hjemmefra. Dette har både ført til endringer i hvordan vi jobber og gitt mange mer frihet og fleksibilitet i hverdagen.

Det forteller AFI-forskerne Siri Yde Aksnes og Cathrine Egeland tilknyttet forskningsprosjektet CROSSBOW.

De har snakket med både arbeidstakere og arbeidsgivere for å forstå hvorfor folk ønsker å jobbe hjemmefra, og hvilke konsekvenser dette får for arbeidstakerne, arbeidsgiverne og arbeidsorganisasjonene.

Fleksibilitet er en av de viktigste fordelene arbeidstakere nevner når de forklarer hvorfor de foretrekker hjemmekontor. Det reduserer reisetid, gjør det lettere å tilpasse arbeidsdagen med småbarns-liv, men det gir også ro til konsentrasjon.

Mer på jobb og mer glad i jobben

Arbeidstakere opplever også at hjemmekontor kan sees på som en tillitserklæring fra arbeidsgiveren.

Les bare følgende sitat fra forskernes materiale:"…i forbindelse med at det ble hjemmekontor så fikk vi jo mye mer ansvar. (…) Og det tror jeg har vært veldig bra, det er jo tillit under ansvar det. Jeg har blitt mye mer glad i jobben min etter at jeg ikke ble detaljstyrt på alle områder".

Noen ser også på hjemmekontor som en slags tilrettelegging.
Her nok et sitat fra en som har deltatt i forskningsprosjektet:
"Jeg har en sykdom som gjør at jeg blir fort sliten. (…) For meg, så gjør det med hjemmekontor at jeg blir ikke så sliten. Jeg slipper stresset med reiseveien på morgenen og komme meg av gårde på jobb. (…) Det synes jeg har vært mye bedre for helsen min…Jeg unngår nok litt sykemeldinger på grunn av det."

Men, vi jobber når vi er syke

- Det er med andre ord all grunn til å feire. Hjemmekontor kan være bra for helse, trivsel og livskvalitet, sier AFI-forsker Siri Yde Aksnes, men skynder seg å komme med en advarsel:

- Det er for tidlig å sprette sjampanjen. For hjemmekontor kan også by på utfordringer, forteller hun.

Undersøkelsene forteller at med økt hjemmekontor er grensen mellom jobb og fritid mer utydelig. Dette gjelder også grensen mellom syk og frisk.
Dette forteller en som har deltatt i en spørreundersøkelse om temaet:
"…jeg jobber selv om jeg er syk. Jeg skal nesten være helt sengeliggende før jeg ikke jobber. Og det gjelder ikke bare egen sykdom, men også syke barn. (…). Å den strikken blir nok strukket mye mer enn den gjorde før vi fikk hjemmekontor."

AFI-forsker Cathrine Egeland forteller at mange av dem de snakker med opplever at dette er prisen de må betale for å beholde det fleksible hjemmekontor-livet.

- Men er det en for ubehagelig prislapp, spør forskerne.

Pålogget? Avlogget?

For, er det forventet at arbeidstakere med sine smarttelefoner skal være pålogget 24/7? Eller er det på tide å logge av? Det ser også AFI-forskerne på i prosjektet CROSSBOW.

De fleste bruker smarttelefon, både på jobb og privat. Det kan bety at du i realiteten er konstant pålogget arbeidsplassen. I flere europeiske land, som Frankrike, Belgia, Italia, Spania, Slovakia og Hellas er det vedtatt at arbeidstakere har behov for en rett til å koble fra jobben. Også i EU har det foregått et lovarbeid for å styrke arbeidstakeres rett til å ta helt fri fra jobb.
I Norge kom partiet Venstre på banen i fjor høst med et lignende forslag.

Så hvorfor er det en diskusjon? Er vi så ivrige på smarttelefonen utenfor normal arbeidstid?
Svaret er utvilsomt ja, ifølge AFI-forsker Wendy Nilsen. Her er noen nøkkeltall fra undersøkelser de har gjort:

• 66 prosent utfører en arbeidsøkt minst ukentlig utenfor arbeidstid.
• 88 prosent sjekker jobbrelatert e-post utenfor arbeidstiden.
• 31 prosent sjekker jobbrelatert e-post utenfor arbeidstiden flere ganger daglig.
• 43 prosent oppgir at de sjekker e-post før de legger seg.
• 36 prosent føler press på å svare på e-post utenfor arbeidstiden.

Vi jobber når vi er sammen med familie, venner og barna våre. Vi jobber når vi er på tur i marka, når vi lager middag, er på fotballkamp og på fjelltopper.
Og hvorfor det? Fordi vi får e-post til alle døgnets tider, ifølge en som har deltatt i forskningsprosjektet.

Lurt å logge av

Å være mindre fysisk tilstede, men mer digitalt tilstede på jobben, har mange positive sider, ifølge AFI-forsker Wendy Nilsen. Som hjemmekontor gir dette arbeidstakere blant annet fleksibilitet, opplevelse av å kunne yte sitt beste, men samtidig som de også har tid til familie og venner.

Wendy Nilsen mener at det er lurt å logge av, men hun mener det ikke bør være opp til hver enkelt hvordan dette skal være.

Men det har også sine baksider og ifølge forskeren kan det komme til å straffe seg. For ifølge undersøkelser er det grenseløse arbeidslivet blant annet:

• Negativt for helsa til ansatte,
• Forstyrrende for privatlivet.
• Øker jobbstress og kan føre til utbrenthet.
• Øker presset på digital tilstedeværelse.

Så, er det lurt å logge av? Absolutt, ifølge Nilsen, som også mener at det er lurt å sette spørsmålet på en politisk dagsorden. Det bør ikke være opp til hver enkelt hvordan dette skal være, mener hun.

Er langvakter løsningen?

Imidlertid: I en mer regulert form kan det kanskje være greit å jobbe flere timer i ett enn hva som er normalt. Det forteller Vilde Hoff Bernstrøm og Andreas Lillebråten. AFI-forskerne jobbe med forskningsprosjektet «Bedre Turnus – et forskningsprosjekt om turnus i helse og omsorg».

Vilde Hoff Bernstrøm har sammen med Andreas Lillebråten sett på hvordan tolvtimervakter  fungerer i helse- og omsorgssektoren.

Målet med «Bedre Turnus» er å undersøke konsekvensene av organiseringen av arbeidstid og arbeidsforhold i skift og turnusvirksomheter.

I samarbeid med Delta, Fagforbundet, og Norsk Sykepleierforbund følger forskerne rundt 8 000 ansatte i fra blant annet sykehjem, boliger, ambulanse og hjemmebaserte tjenester.

De ser blant annet på hvilke konsekvenser det har om ansatte jobber såkalt «komprimert arbeidstid», også kalt langvakter. Det går ut på at de ansatte jobber flere timer per dag, mot en tilsvarende reduksjon i antall dager jobbet.

Ifølge AFI-forskerne har det vært en markant økning i antallet som jobber langvakter, fra 21 prosent i 2018 til 44 prosent i 2022.

Fornøyde ansatte og brukere

Når du dag etter dag jobber 12 timers vakter, er det naturlig å spørre hvordan det påvirker den ansatte, brukere og arbeidsmiljøet.
Forskerne forteller at både ansatte og brukere i stor grad er fornøyd med langvakter.

- Ansatte opplever økt innflytelse på jobben og lavere arbeidstempo. Jobbtilfredsheten er høyere, sier AFI-forsker Andreas Lillebråten.

Men når forskerne spør om langvakter er redningen for et helsevesen som skriker etter arbeidskraft, er forskernes svar negativt. Vilde Hoff Bernstrøm forteller at casestudier viser at langvaker gjør at stillingsprosenten øker, men den øker ikke veldig mye.
- Langvakter er ikke redningen, men det kan være et av flere virkemidler i redningen av helsevesenet, sier Hoff Bernstrøm.