Debatten om sykefravær bør justeres viser AFI-forskning

Norge har en topp-plassering som ingen er stolt av: Landet har et av verdens høyeste sykefravær, og derav også verdens høyeste utgifter til sykefravær og uføretrygd.

Det bekymrer partene i arbeidslivet: politikere, arbeidsgivere og fagforeninger.
De sliter med å finne medisiner som virker.

Samtidig får arbeidslivets parter aldri ro og fred til å tenke. For, det går knapt en dag uten at en ny historie fortelles om det høye sykefraværet, om kvinner som er mer psykisk syke enn menn og om ungt utenforskap og om dyre tiltak som ikke treffer blink.

Men ifølge forskere på Arbeidslivsforskningsinstituttet (AFI) trenger av og til fortellingene om sykefravær, uføre og utenforskap noen justeringer.
På AFI er det flere som bidrar til fakta og kunnskap, og som også kommer med forslag til hvilke medisiner som kan fungere.

Myten om ungt utenforskap

AFI-stipendiat Mari Amdahl Heglum mener det ikke stemmer at flere unge faller utenfor arbeidslivet. Hun har undersøkt unge voksnes veier gjennom utdanning, jobb og velferdsytelser fra 22 til 31-årsalderen.

Det store spørsmålet er om det går bedre eller verre med ungdommen.

Og ved å sammenligne opp til 20 hele fødselskull gir analysene svar på hvordan utenforskap har utviklet seg i Norge siden starten av 1990-tallet og frem til 2017.

Resultatene er blant annet publisert i to artikler i European Sociological Review.

Forskningen viser at andelen som har vært utenfor arbeid og utdanning i ung voksen alder, er gått ned de siste tre tiårene. Hun påpeker at det er få som opplever langvarig utenforskap, rundt 6 prosent totalt i det yngste kullet som hun studerte.

- Det er med andre ord blitt bedre for mange, men: Det blir verre for dem som faktisk faller utenfor, sier Mari Amdahl Heglum.

Hun mener at påstander om at «stadig flere unge havner utenfor» kan bidrar til å skape et skremselsbilde av unge voksne som sliter stadig mer, mens realiteten oftere er at mange finner veien tilbake til arbeid eller utdanning.

Unge i Europa-prosjektet

Norge er ikke alene om å sette søkelys på unge som står i fare for å havne utenfor skole og jobb. AFI-forskere Aina Landsverk Hagen og Ingar Brattbakk har deltatt i et europeisk prosjekt som undersøker hvordan unge kan inkluderes.

Prosjektet heter YOUCOUNT – Du teller! – om økt sosial inkludering av unge. Ni europeiske land er med, blant annet Sverige, Ungarn, Litauen og Italia.

Forskerne har blant annet lyttet til hva ungdommer selv forteller om sin første jobb. For noen er det en sommerjobb, for andre er det eksempelvis en deltidsjobb ved siden av skolen.

Ungdommer, forskere og app-designere utviklet sammen en app. Her ble blant annet stilt spørsmål som: Hvordan føler du deg sosialt inkludert? Hvor ser du muligheter for å finne deg en jobb eller å skape en jobb?

- Den gode nyheten er at unge allerede i 12-års alderen vil jobbe. Utfordringen er å få tak i jobb, forteller Aina Landsverk Hagen.

I prosjektet forteller unge om verdien av å ha en sosialt inkluderende jobb; De opplever at de bidrar i samfunnet, at de lærer noe nytt, at de blir hørt og de liker å samarbeide og føle fellesskapet.

Å lære på jobben

For det handler altså her om å få flere, unge som godt voksne, inkludert i arbeidslivet, men hvordan få det til?

I dag er de fleste enige om at det er på arbeidsplassen at arbeidsinkludering må skje, ifølge Øystein Spjelkavik.

Øystein Spjelkavik har ledet flere prosjekter om arbeidsinkludering, og har jobbet tett med NAV og arbeidsgivere om utvikling av inkluderingskompetanse.

Opp gjennom årene er det brukt store summer penger på ulike tiltak. Ingen har truffet helt innertieren, ifølge Spjelkavik.

Han gir et par eksempler:
I en periode var hovedtanken at man skulle hjelpe arbeidsledige mens de fortsatt sto utenfor arbeidslivet. Resultatet ble imidlertid at arbeidsledige gikk fra opplæringstiltak til opplæringstiltak.
- Vi skulle klargjøre dem for arbeidslivet. Men det ble mer en tiltakskarriere enn en arbeidslivskarriere, sier han.

Så da måtte man prøve noe annet. Fra å skulle «fikse på folk» ble det heller på ulike måter satt krav til arbeidsgivere. Det ga heller ikke ønsket effekt, ifølge Spjelkavik.

I dag er «Supported Employment» en stadig mer populær tilnærming innenfor arbeidsinkludering, som blant annet har fått sterk tilslutning i NAV.

Veldig enkelt sagt handler det om at for å oppnå resultater må arbeidstreningen skje på arbeidsplassen.

Dette er for så vidt ingen ny metode. Og allerede i 2011 kom Spjelkavik og AFI med en rapport om «Supported Employment» i Norden.

Etterlyser lederne

Hans Christoffer Aargaard Terjesen er organisasjons- og ledelsesforsker på AFI. Han mener at ledere sitter med nøkkelen til å få ned sykefraværet. AFI-forskeren stiller spørsmål ved hvorfor få, om ingen, snakker om ledernes rolle ved sykefravær.

Hans Christoffer Aargaard Terjesen etterlyser lederne i sykefraværsarbeidet. 

Da Terjesen skulle i gang med doktorgradsarbeidet søkte han med lys og lykter for å finne litteratur om ledelse og sykefravær, men fant lite. Så da var det bare å sette i gang jobben selv. Og det ble doktorgrad. Avhandlingen har fått tittelen: «I get back with a little help from my boss”.

Terjesen finner at ledere som lykkes med å få sykemeldte tilbake på jobb tar regi og viser gjennom ord og handling at de reelt og genuint bryr seg om de ansatte.

Men dette er ikke noe ledere har lært. De gjør det på tross av manglende teorier om ledelse og sykefravær.

For ifølge Terjesen har ledere ikke noe litteratur å støtte seg til. Det er et kunnskapshull som må fylles, mener han.

Med doktorgraden i hånda har Terjesen forsøkt å by opp til politisk dans om temaet. For før man begynner å gjøre endringer i eksempelvis sykelønnsordningen må det sees på nettopp lederes rolle, mener AFI-forskeren. Men hos arbeidslivets parter er det ikke vist interesse for diskusjonen.

- Det har vært helt stille. Ingen vil leke, ei heller danse, sier han.