Brannmenn: Kjemper for å få kreft godkjent som yrkesskade

I 2022 ble brannyrket klassifisert som «sikkert kreftfremkallende» av WHOs kreftforskningsorgan The International Agency For Research on Cancer (IARC).
Med denne klassifiseringen slår IARC fast at brannpersonell, som i utgangspunktet er friskere og mer veltrent enn gjennomsnittet av befolkning, har vesentlig høyere risiko for en del kreftforekomster enn normalt.
De sterkeste holdepunktene har forskere funnet for blærekreft og mesoteliom – en kreftform som som har utgangspunkt i brysthinnen som kler lungene.
IARC mener at forskning også tyder på overhyppighet av andre typer kreft, inkludert kreft i tarm, prostata, testikler og hud, men en årsakssammenheng kunne ikke trekkes foreløpig for disse typene kreft.

Kompleks eksponering

Nordiske studier var en del av kunnskapsgrunnlaget for IARC’s vurdering.
I en norsk undersøkelse av 3881 brannmenn som jobbet ved 15 norske brannetater mellom årene 1950 og 2018, ble det registrert 845 krefttilfeller.

- Det gir en forhøyet kreftrisiko på 15 prosent sammenlignet med den mannlige befolkningen generelt, sier Niki Marjerrison.
Hun er forsker på Universitetet i Oslo, med tilknytning også til prosjekter i regi av Kreftregisteret.
Forskere forsøker å finne ut av hvorfor brannkonstabler får oftere kreft.
- Det er utfordrende å undersøke fordi eksponeringsbildet er komplekst, sier Marjerrison.

Hva og hvor mye gir risiko

I prosjektet «Kreftrisiko og brannmenn» har forskere blant annet undersøkt risikoen for krefttyper som er kjent for å være forbundet med stoffer som brannmenn blir eksponert for.
Blant disse stoffene er sot, asbest, fluorforbindelser i skum, dieseleksos og bly.
For selv om en bruker verneutstyr og klær på riktig måte, kan kjemikalier finne veien inn i kroppen via luftveier eller hud.
Ifølge Marjerrison viser undersøkelsen at kreft i urinveiene, strupe og brysthinne skiller seg ut med økt risiko.

Ukloke valg

Tommy Kristoffersen er leder for «Brannmenn mot kreft».  Interesseorganisasjonen jobber for å belyse kreftfaren i yrket, de driver holdningsskapende arbeid blant ansatte og arbeidsgivere, legger press på kommuner for å få dem til å investerer i forebyggende tiltak, og organisasjonen arbeider for å styrke sikkerhetsnettet til kollegaer som blir rammet av kreft.

Kristoffersen har selv jobbet i brannvesenet i 28 år. Han forteller at oppmerksomheten rundt forebygging og preventive tiltak er en helt annen i dag enn tidligere.
- Opp igjennom årene har vi syndet mye og gjort mange ukloke valg. Vi kjente ikke til at kreftrisikoen var så stor og vi hadde heller ikke høyt fokus på forebyggende rutiner og tiltak, sier han.

Selv det beste er ikke godt nok

Nå er utviklingen på riktig vei, mener Kristoffersen. Han forteller at bevisstheten både hos den enkelte brannkonstabel og på brannstasjoner er mye bedre enn hva den var før. Blant tiltak er innføring av rene og skitne soner på brannstasjoner.
- Men det er dessverre fortsatt politikere i kommune-Norge som ikke er villig til å investere i tiltak som må til for å få brannstasjonen opp på et akseptabelt nivå, sier Kristoffersen.
Det er også økt bevissthet på yrkeshygiene og verneutstyr.
- Men selv om vi bruker det beste verneutstyret som finnes i dag, er brannfolk eksponert hver gang de slukker brann. Ingen brannkonstabel kan beskytte seg 100 prosent for å unngå eksponering, sier Kristoffersen.

Må ta ansvar, også når noen blir syke

«Brannmenn mot kreft» jobber for å få på plass et ordentlig sikkerhetsnett til brannkonstabler som blir rammet av kreft.
- Med viten og vilje sender vi brannfolk inn i røyken og vi vet de blir eksponert. De gjør et viktig samfunnsoppdrag. De redder liv og verdier. Men når de blir rammet av kreft og blir alvorlig syke, blir de overlatt til seg selv. De lider en stille død, sier Kristoffersen og fortsetter:
Kristoffersen mener at samfunnet må ta ansvar også den dagen brannkonstabler blir rammet av kreft.
I dag er det vanskelig å få gjennomslag for at kreftsykdommer skyldes jobben. Dermed får de som er rammet heller ikke yrkesskadeerstatning.

Strenge krav

Fagforbundet har i mange år jobbet for at brannfolk skal få kreft godkjent som yrkesskade. De samarbeider blant annet med «Brannmenn mot kreft» og Kreftforeningen.

"Brannmenn mot kreft" deltar på Bergen City Maraton ( stafett) og Holmenkollstafetten. De løper i full bekledning. Foto: Brannmenn mot kreft

Fagforbundet mener at kravene til bevis er for strenge. I dag må den enkelte brannkonstabel dokumentere hvilke stoffer vedkommende har vært eksponert for og sannsynliggjøre at det er disse som er årsaken til sykdommen.

- Det er utrolig krevende. Bevisbyrden som er overlatt til den enkelte brannkonstabel er nærmest umulig, sier Anne-Gry Rønning-Aaby. Hun er advokat i Fagforbundet og har i flere år jobbet med saker for brannfolk med kreft.
Hun har fulgt medlemmer helt opp til Høyesterett i kampen om å få yrkesskadeerstatning. I noen saker lykkes de, i andre saker ikke.

Tok kampen og tapte

Den mest omtalte saken handler om Henry Sørensen. I 15 år jobbet han som røykdykker. Så fikk han prostatakreft. Sørensen søkte NAV om yrkesskadeerstatning etter kreftdiagnosen, men fikk avslag. Sammen med Fagforbundet tok han kampen for å få kreften godkjent som yrkessykdom helt til Høyesterett,
Anne-Gry Rønning-Aaby var Sørensens advokat. Fagforbundet argumenterte for at kreften kom som følge av brannrøyk og kjemikalier han ble eksponert for gjennom sin karriere som brannmann, og fremla omfattende forskning om dette.

Men Høyesterett var ikke enige og ga NAV medhold.
- Det er påfallende, at selv om Høyesterett var enige i at brannmenn utsettes for en rekke kjemiske stoffer som er eller kan være kreftfremkallende, og at «så godt som all forskning viser at brannmenn har en samlet forhøyet risiko for å bli diagnostisert med prostatakreft», og at forskningen gjennomgående finner 15-30 prosent økt forekomst av prostatakreft hos brannmenn og mer enn 50 prosent hos yngre brannmenn sammenlignet med normalbefolkningen, var dette ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å sannsynliggjøre årsakssammenheng, sier Rønning-Aaby.

Interesseorganisasjonen Brannmenn mot kreft jobber mye med holdningsskapende arbeid på arbeidsplassene. Foto: Brannmenn mot kreft. 

Begrunnelsen var at Høyesterett tross omfattende forskning finner at usikkerheten er for stor til å anse det som «overveiende sannsynlig at eksponering i brannmannyrket» er det som forårsaker kreftsykdommen fordi det ikke kan utelukkes med rimelig grad av sikkerhet tilfeldigheter skjevheter i materialet (BIAS) eller sammenblanding med andre årsaker (confounding).
- Med slike krav til vitenskapelig dokumentasjon blir det nærmest umulig for en brannkonstabel å nå frem med at kreft er forårsaket av yrket, sier advokat Rønning-Aaby.
- Det stilles for strenge krav til bevis, mener Rønning-Aaby.

Vil endre regelverket

Fagforbundet og "Brannmenn mot kreft" mener at dagens lovverk ikke fungerer etter formålet dekke omkostningene ved deltakelse i arbeidslivet og samfunnets tjeneste, og at det gis økonomisk kompensasjon dersom jobben ødelegger helsen din. Kreft må inn på yrkessykdomslisten for denne yrkesgruppen, mener de.
De viser til Canada, Australia og USA som har et annet system for å avklare yrkesskadeerstatning. Der er bevisbyrden omvendt av hva den er i Norge: Det er ikke opp til arbeidstaker å bevise at kreftsykdommen skyldes jobben.
- Når studiene er så tydelige på forhøyet kreftrisiko blant brannfolk må også lovgiverne i Norge på banen og endre dagens lovverk, mener både Rønning-Aaby i Fagforbundet og Kristoffersen i "Brannmenn mot kreft".