Fant Norge nettopp den industrielle fremtiden i Telemarks grunnfjell?

Det var i juni i år at gruveselskapet Rare Earths Norway (REN) inviterte til pressekonferanse i Oslo for å fortelle om et avgjørende funn på Fensfeltet.

- Vi har fått dokumentert at dette er Europas største forekomst av sjeldne jordarter – med god margin. Dette er verdensklasse og en milepæl ikke bare for oss, men også for lokalsamfunnet i Nome, for Norge og for Europa, sa sjefgeolog i Rare Earths Norway, Trond Watne på pressekonferansen.

Og daglig leder Alf Reistad la til:

- Jordartene på Fensfeltet kan bli det viktigste bidraget Norge kan gi til det grønne skiftet i Europa.

Han mener at eksporten av sjeldne jordartsmetaller fra Telemark kan bli viktigere for Europa enn det norsk gasseksport er i dag.

Interessen for Fensfeltet er for tiden stor, både nasjonalt og internasjonalt. Nylig tok Alf Reistad imot blant andre den norske næringsministeren, Cecilie Myrseth. (Foto: Kanalen)

Rare Earths Norway har utvinningsrett for cirka 90 prosent av Fensforekomsten i Nome kommune.

Siden juni har det vært ekstra hektisk for Reistad og kollegaene. For nå vil «alle» på besøk til Nome i Telemark. Og de fleste av de besøkende heier på utvikling av mineralnæringen på Fensfeltet. Selv LO og NHO, som ofte kan være ganske så uenige, skrev nylig et innlegg i lokalavisen der det blant annet heter: «Fen har noe verden trenger!»

Viktig i det grønne skiftet

Behovet for sjeldne jordarter bare øker. EU har anslått at etterspørselen vil femdobles innen 2030.

De sjeldne jordartene er avgjørende for å produsere verdens sterkeste permanentmagneter. Rare Earths Norway spesialiserer seg på disse magnetmetallene som EU rangerer som de mest kritiske av alle råvarer med tanke på forsyningssikkerhet for europeisk industri.

For uten metallene; ingen produksjon av fremtidens elbiler, vindturbiner, mobiltelefoner eller forsvarsmateriell.

Kjerneprøver av Fensfeltet etter diamantboring for å kartlegge forekomsten.

Og enn så lenge har vi gjort oss avhengig av leveranser fra Kina. Landet har nesten monopol på både utvinning og mineralprosessering av sjeldne jordartsmetaller.

Men Kina har allerede vist, gjennom restriksjoner på eksport, at de kan bruke jordarter som pressmiddel i internasjonal politikk.

EU og USA forsøker derfor å bli mer selvforsynt, etablere egne gruver og resirkulere mer.
For å få fart på dette, innførte EU loven Critical Raw Materials Act (CRMA) før sommeren (se fakta).

Mange år til drift

Ulefoss er et av Norges eldste industrisamfunn, med en av Nordens eldste industribedrifter, Ulefos Jærnverk.

Her har det vært gruve- og jernverksdrift fra 1600-tallet. Det mineralrike Fensfeltet skaffet malm til jernverket. Opp igjennom historien har det vært forskjellig gruvedrift. Men i 1965 var det helt slutt.

I dag er Ulefoss et gruvesamfunn uten gruvedrift.

Men interessen er stor for at lokalsamfunnet igjen skal få en gruve, ifølge Alf Reistad i Rare Earths Norway. Denne gangen er det snakk om en underjordisk gruve, noe som også har roet ned mange gruveskeptikerne.

Fensfeltet ligger i Nome kommune i Telemark.

Tidligere har det vært et mål å være i gang med gruvedrift innen 2030, men Reistad innser at dét kan være vel optimistisk. For det er mye jobb som gjenstår og mange hindringer som må forseres hos myndighetene og hos politikere.

En av tingene Reistad virkelig ønsker seg er raskere saksbehandling. Ifølge ham tar det dobbelt så lang tid å åpne en gruve som å åpne et gassfelt på sokkelen.

- Selv om det er mange utfordringer har vi stor tro på at dette blir realisert. Ikke minst på grunn av en anstrengt geopolitisk situasjon og klimakrisen. Spørsmålet er bare hvor raskt vi kan få det til, sier han.

I løpet av 2026 er målet å ha på plass en pilotfabrikk for testproduksjon. Innovasjon Norge ga nylig 60 millioner kroner i støtte til pilotprosjektet.

Nesten selvberget i Norden

Den dokumenterte forekomsten på Fen viser seg å være flere ganger større enn den nest største forekomsten i Europa, - som ligger i Kiruna i Sverige.

- Vi har det meste i berggrunnen i Norden. Den er unik, sier Håkon Lind. Han jobber på Nordic Innovation, som er en organisasjon under Nordisk Ministerråd. De fire siste årene har han ledet programmet «Sustainable Minerals».

- Fra å være et tema som ikke så mange var opptatt av, står det nå høyt på den politiske agendaen, legger kollega Peter Munch-Madsen til.

Håkon Lind (til  venstre) og Peter Munch-Madsen jobber i Nordic Innovation med programmet «Sustainable Minerals». (Foto: Line Scheistrøen)

Det har vært snakket om kritiske råmaterialer på de nordiske demokratifestivalene denne sommeren.

Programmet har opprettet nettverket Nordic Forum on Raw Materials. Deltakelsen er god. Forumet er ledet av Svemin, den svenske bransjeorganisasjonen for gruver, mineral og metallprodusenter. Nylig ble det invitert til konferanse i Stockholm i Sverige. Det planlegges flere seminarer, konferanser og podkast.

Populær rapport

Arbeidet i programmet har vært konsentrert om fire områder: Kartlegging, sporbarhet, resirkulering og å få på plass nevnte nettverk.

Nordic Innovation har i stor grad rollen som tilrettelegger. Programpartnere har vært Norges Geologiske Undersøkelser og likelydende organisasjoner i de øvrige nordiske landene. Direktoratet for mineralforvaltning i Norge har også hatt en sentral rolle.
Programarbeidet, som nå er i en avslutningsfase, har resultert i en rekke rapporter.

Rapporten fra september 2021 med navnet “The Nordic Supply Potential of Critical Metals and Minerals for a Green Energy Transition” startet det hele.

Plasseringer av forekomster med kjente kritiske råvareressurser og områder med kjent eller antatt potensial for ytterligere CRM-ressurser i Norden. Kilde: Nordic Innovation

Rapporten kartlegger situasjonen i Norden. 

- Den er lastet ned 13 000 ganger, forteller Lind.

Forventet antall nedlastinger på rapporter fra Nordic Innovation er 1000-1500.

- Det forteller om den store og stigende interesse for området blant våre lesere, tilføyer Peter Munch-Madsen.

Kan vi bruke det på nytt?

I programmet har det også vært sett på gjenbruk av kritiske råmaterialer.
Innen 2030 skal EU ha nådd en CRM-spesifikk resirkuleringskapasitet på 25 prosent av sitt årlige forbruk av kritiske råmaterialer.

- Vi vet mye om hva som finnes i berggrunnen, men vi vet lite om verdien i det vi allerede har tatt opp. Har du for eksempel en kobbergruve i 100 år, vil det finnes kobolt i avfallet, men hva er verdien og kan det brukes til noe? Det var viktig for programmet å se på, sier Lind.

I februar i år kom rapporten “Recycling of Critical Raw Materials in the Nordics”.
Og rapporten slår fast at det er potensial for resirkulering av flere hundretalls tonn CRM. Men det vil kreve teknologi, penger og tid.

«Selv om konseptet sirkulær økonomi får mye oppmerksomhet, er det fortsatt mange kritiske råvarer hvor gjenvinningsgraden praktisk talt er null», heter det i rapporten.