Kan færre utenlandsstudenter skade Norges internasjonale fremtid?

Frøya Skyrud studerer kriminologi på andre året ved Salford University i England. Hun er en av stadig færre norske studenter som velger å reise ut for å ta en grad i Storbritannia, fordi det rett og slett har blitt for dyrt.

– I fjor fikk jeg 375 000 kroner utbetalt totalt fra Lånekassen. Etter det første halvåret hadde jeg betalt halvparten av skolepengene og halvparten av husleien, og da hadde jeg 1.500 kroner å leve for i fire måneder, sier hun.

Norske Frøya Skyrud vil sitte igjen med stor studiegjeld etter utdannelsen i England. Foto: privat 

For å få ting til å gå rundt, har hun jobbet og spart penger. Skyrud renger med å sitte igjen med nesten en million kroner i studiegjeld når hun er ferdig ved Salford University – rundt det dobbelte av hva studiet ville ha kostet henne i Norge.

– Det er veldig kjedelig å se at så mange må trekke seg fra utenlandsstudier på grunn av at pengene ikke strekker til. Når du studerer i et annet land blir du mye mer selvstendig, du lærer utrolig mye om deg selv. Jeg får også en internasjonal kompetanse, siden studiene fokuserer på engelske om amerikanske rettssystemer, sier Skyrud. 

Brexit, dårlig kurs og kutt i stipend

Mye av grunnen til at studier i Storbritannia har blitt så dyre er en rekordsvak norsk krone, som betyr at pengene fra Lånekassen ikke strekker til. 

I tillegg har britiske myndigheter etter Brexit innført visumplikt for utenlandsstudenter som koster nesten 5.000 kroner pluss 6.700 kroner for en utvidelse etter en viss tid. Studentene må også nå betale gebyr for å bruke den nasjonale helsetjenesten NHS – for tiden koster dette over 6.600 kroner.  

– I Storbritannia har vi faktisk sett en halvering av antallet norske studenter de siste ti årene, forteller Øyvind Bryhn Pettersen, president i ANSA, interesseorganisasjonen for norske utenlandsstudenter. 

I 2014 til 2015 var det 5.263 norske studenter i Storbritannia, og i år er antallet nede i 2,616. Antallet har også falt i samme periode i land som Danmark – fra 2.750 til 1.976 – og i USA – fra 2.077 til 1.509. 

– Skolepenger har blitt dyrere samtidig som at den norske regjeringen har innført kutt i stipendandelen i skolepengestøtten, sier Bryhn Pettersen.

Nyttig for norsk næringsliv

– At regjeringen har kuttet stipendandelen er skuffende. Dette er jo stikk i strid med regjeringens egne mål om at halvparten av norske studenter skal ha et studieopphold i utlandet. 

ANSA-presidenten understreker at studentmobilitet kan skape varige bånd på tvers av landegrenser, noe som kan ha en stor verdi for Norge. 

– Både på grunn av kunnskapen, kulturforståelsen man tar med seg, men også for Norsk næringsliv. Dessuten behøver Norge ny kompetanse utenom olje- og gassnæringen for det grønne skiftet.

– Og det er naivt å tro at Norge skal finne løsningene på de store globale problemene uten et internasjonalt nettverk, og uten at nordmenn også har vært i utlandet og tilegnet seg kunnskap fra rundt om i verden, mener Bryhn Pettersen.

Dramatisk fall i internasjonale studenter til Norge

Høyere utdanning har i prinsippet vært gratis for alle i Norge. Men i fjor høst innførte den norske regjeringen studieavgift for utenlandske studenter fra land utenfor EU og EØS. 

– Det er omtrent kroken på døra, antallet studenter fra land som nå har måttet begynne å betale har stupt. I år har vi bare fire betalende utenlandsstudenter, forteller Silje Fekjær, prorektor for utdanning ved OsloMet.

Andelen utenlandsstudenter ved norske universitet er lav i internasjonalister sammenheng. I 2021 var andelen nede på 4,2 prosent. I Storbritannia var andelen 20,1 prosent. Kilde: OECD

Hun er en av mange i den norske utdanningssektoren som har uttrykt bekymring for hva nedgangen i antallet utenlandsstudenter vil bety for høyere utdanningsinstitusjoner og ikke minst andre studenter.

Bekymret for effekten på studietilbud

– Det vi mister er hva denne studentgruppen har betydd for mange av studietilbudene våre rent faglig. Både innen helse, samfunnsfag og lærerutdanning har vi hatt masterprogram som har en internasjonal profil med mye samarbeid med andre land, sier Fekjær til Arbeidsliv i Norden.

Hun påpeker at for flere studietilbud er hele det faglige opplegget basert på å ha en sammensatt studentgruppe med studenter fra flerre land.

– Når man har et studie som er bygget opp rundt å se internasjonale problemstillinger der studentene skal jobbe aktivt med forståelse og utvikling sammen, da trenger vi også faglig en variert internasjonal studentgruppe.

«Rimelig at utenlandsstudenter betaler for seg»

Da den norske regjeringen innførte studieavgifter i fjor, argumenterte den med at det var rimelig at utenlandsstudenter måtte betale for seg, når norske studenter i utlandet også må gjøre det samme.

Andre nordiske land, inkludert Sverige og Danmark, har allerede innført lignende studieavgifter for internasjonale studenter. 

Enkelte utdanningseksperter setter spørsmålstegn ved den norske regjeringens argumentasjon.

– Det har lenge vært norsk politikk at man skal drive internasjonalisering hjemme, det vil si at norske studenter som ikke drar ut skal eksponeres for et internasjonalt element, og de internasjonale studentene er jo viktige her, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Et potensielt tap for norske arbeidsgivere

Hun tror en del norske bedrifter, som kanskje har utfordringer med å rekruttere riktig spesialkompetanse, vil kunne tape på at færre studenter nå velger å komme til Norge.    

Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Foto: NIFU

– For det norske arbeidsmarkedet kan dette være en nyttig rekrutteringskanal av folk som vet hva de går til – i motsetning til når du prøver å direkteimportere IT-ingeniører som ikke kjenner så godt til hva Norge er og kanskje synes at det blir en brå overgang. 

– Vi vet også at mange utenlandsstudenter studerer fagområder der det er få norske studenter, sier Wiers-Jenssen.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, skriver i samarbeid med publiseringen av sin Education at a Glance-rapport fra 2023 om hva internasjonale studenter kan bety for en global verden:

«Studenter som flytter for å ta høyere utdanning i fremmede land har en betydelig innvirkning på enkeltpersoner, institusjoner og samfunn verden over. Internasjonal studentmobilitet kan fungere som en katalysator for akademisk fortreffelighet, kulturell utveksling, økonomisk vekst og internasjonal forståelse i en stadig mer sammenkoblet verden.”

En farlig utvikling

– Når vi mister internasjonale studenter i norske forelesningssaler mister vi også mangfold, viktige perspektiver og diskusjoner i klasserommet bli mindre rike, sier Selma Bratberg, leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).  

Hun mener utviklingen er farlig også i en større, internasjonal sammenheng.

– Det er skummelt å akkurat nå gjøre utdanningen vår mer nasjonalistisk og isolert. Vi lever i en verden der autoritære krefter er på fremmarsj og universelle menneskerettigheter er under press. 

– Da er det viktigere enn noen gang å sørge for at folk kan møte hverandre på tvers av land, utveksle ideer, jobbe for å finne løsninger på store utfordringer – både gjennom studentutveksling, men også gjennom globalt forskningssamarbeid, sier Bratberg.