EØS-rapport setter fart i norsk EU-debatt

– EØS-avtalen har tjent Norge godt i 30 år, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) da han mottok den nye EØS-utredning fra utvalgsleder Line Eldring.
Enkelt sagt gir EØS-avtalen Norge, Island og Liechtenstein tilgang til EUs indre marked, samtidig som den forutsetter at landene godtar EUs lover og regler på områder som avtalen omfatter.

Nordisk skepsis til EU-reguleringer av arbeidslivet

EØS-utvalgets mandat har vært å vurdere erfaringene fra EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU de siste ti årene. Utvalget har også sett på erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har hatt med sine samarbeidsformer til EU.

Utenriksminister Espen Barth Eide mottar EØS-rapporten av utvalgsleder Line Eldring. 

Line Eldring som er avdelingsleder i Fellesforbundet har vært utvalgsleder. Hun var i mange år forsker på Fafo med blant annet europeisk arbeidsliv som spesialfelt.

Og utvalget vier et av rapportens kapitler til arbeidsliv. Her påpeker utvalget at EU i større grad har begynt å regulere spørsmål som i Norden tradisjonelt har vært overlatt til arbeidslivets parter.
Utvalget mener dette har vært en økende utfordring de siste ti årene. De viser til at de nordiske EU-landene, spesielt Danmark og Sverige, generelt har vært kritiske til reguleringer fra EU som griper inn i den nordiske modellen.

– Skepsisen er utbredt, selv om innholdet i reglene isolert sett innebærer en styrking av arbeidstakernes rettigheter, og derfor ikke oppfattes som kontroversiell i seg selv. Illustrerende eksempler er det nye direktivet om likelønn og ikke minst direktivet om minstelønn, heter det i rapporten.

Møtet med EØS-rett

Utvalget mener det er liten tvil om at møtet mellom nasjonal rett og EØS-rett har skapt utfordringer på arbeidslivsområdet, og kan komme til å gjøre det framover.
Utvalget tar for seg noen av de mest sentrale reguleringene og sakene fra de siste tolv årene, med spesielt blikk på områder hvor det har oppstått tvil og konflikt om det nasjonale handlingsrommet for arbeidslivsregulering.

Blant saker utvalget går mer i dybden på er:
• Allmenngjøring av tariffavtaler.
• Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser.
• Endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak.
• Regulering av transportbransjen.

Saker som skaper strid

Utvalget påpeker at enkelte EØS-relaterte saker skaper stor splid på arbeidslivsområdet. Et aktuelt eksempel er de nylige innstrammingene i arbeidsmiljøloven på adgangen til innleie fra bemanningsforetak, omtalt i Arbeidsliv i Norden i mai i fjor.

Utenriksminister Espen Barth Eide mener at EØS-avtalen har tjent Norge godt. 

Lovendringene, som er politisk omstridte, ble vedtatt av Stortinget i desember 2022. Flere bemanningsforetak sendte inn klager til ESA, som i januar 2023 startet en undersøkelse av om de nye reglene er i strid med vikarbyrådirektivet og tjenestefriheten innen EØS-området. ESA fulgte høsten 2023 opp med et formelt åpningsbrev, som er det første steget i en traktatbruddsak.

– Saken demonstrerer utfordringene som oppstår når EØS-retten setter spørsmålstegn ved et politisk vedtak som i dette tilfellet regnes som svært viktig av noen av partene i arbeidslivet og politikken, men som er sterkt uønsket av andre, heter det i rapporten fra utvalget.

Nei til EU: - Virkelighetsfjern

Ikke uventet har EØS-rapporten både satt fart i debatten om norsk tilknytning til EØS-avtalen og i diskusjonen om norsk EU-medlemskap.

Nei til EU-leder Einar Frogner karakteriserte EØS-rapporten fra Eldring-utvalget som virkelighetsfjern.

Einar Frogner er leder i Nei til EU. Han har stått foran Stortinget flere ganger og snakket om EØS og EU-motstand. Foto: Nei til EU 

Frogner mener utvalgsrapporten ikke svarer på de viktige spørsmålene i EØS-debatten:
– Hvordan EØS-avtalen har ført til dramatiske endringer både i norsk arbeidsliv og kraftmarked er noe den ferske utredningen bare overfladisk behandler. Utredningen tar ikke på alvor for eksempel den usikkerheten som mange bedrifter merker på kroppen med de historisk høye strømprisene, sier Nei til EU-leder Einar Frogner til eget nettsted og flere medier.

Lederen av utenrikskomiteen, Høyres Ine Eriksen Søreide, er av en helt annen oppfatning.
– Dette er en nokså brutal realitetsorientering for nei-siden. Utvalget slår klart fast at ideen om et alternativ til EØS-avtalen som ikke er fullt EU-medlemskap, er lagt helt død, sier Eriksen Søreide til NRK. Hun hadde ønsket at utvalget også hadde hatt mandat til å utrede et fullt EU-medlemskap for Norge.

Venstre: Ja til EU-medlemskap

Guri Melby, leder i Venstre, mener at EØS-utvalgets rapport viser at det er på høy tid med en ny utredning om EU-medlemskap.

- Enten kan vi fortsette med en stadig flere særavtaler som velgere og politikere fra andre land til enhver tid utvikler for oss. Eller så kan vi gå inn for et fullverdig norsk EU-medlemskap, hvor nordmenn faktisk får påvirke EUs politikk som vi uansett ender opp med å akseptere, sier Melby i en uttalelse på Venstres nettsted.

Guri Melby er leder i Venstre.  Hun er klar for å ta Norge med inn i EU. Foto: Arild Danielsen/Venstre

Også Miljøpartiet De Grønne mener Norge må kommer i gang med medlemsforhandlinger med EU.
Begge partiene mener at Senterpartiet nå må legge vekk ideen om at det finnes et reelt alternativ til EØS-avtalen.

Utvalget: EØS-avtalen er best

Senterpartiet ønsker en annen handelsavtale med EU. Sveits, Storbritannia og Canada har en annen tilknytning til EU enn EØS-avtalen eller fullt EU-medlemskap. EØS-utvalget har sett nærmere på hvordan disse avtalene fungerer.

Ifølge utvalget viser gjennomgangen at EUs avtaler med de tre landene dekker færre områder og i mindre grad sikrer markedsadgang enn det EØS-avtalen gjør.
- EØS gir et bredere, dypere og mer forutsigbart samarbeid, understreker utvalgetsleder Line Eldring (bildet) under presentasjonen.

LO: Ingen alternativer til EØS

I flere LO-forbundet, inkludert Fellesforbundet som EØS-utvalgets leder jobber i, går diskusjonene om EØS-avtalen egentlig er en god avtale for Norge.
Men fortsatt omfavner LO sentralt EØS-avtalen.
- Det finnes ikke noen realistiske alternativer som sikrer norske interesser på en bedre eller mer forutsigbar måte, sier LO-nestleder Steinar Krogstad i en uttalelse fra LO.

LOs nestleder forventer at myndighetene følger opp utvalgets tilrådninger om å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping med kraftfulle virkemidler.
- Regjeringen har levert mye bra, men det er handlingsrom for å gjøre enda mer, også innenfor EØS-avtalen, sier Krogstad.

NHO: Må gjøre noe med etterslepet

EØS-utvalget påpeker at det over tid har bygget seg opp et betydelig etterslep av EU-regelverk som ikke enda har blitt implementert i Norge.

Ole Erik Almlid er administrerende direktør i NHO.  Foto: Moment Studio

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO griper fatt i dette når de kommenterer rapporten:
¬- Sen innlemmelse svekker norske bedrifters konkurransekraft i møte med konkurranse fra europeiske bedrifter, samtidig som det skaper en rekke praktiske utfordringer, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
Almlid mener at utredningen viser hvordan utviklingstrekkene de siste årene har økt prisen for norsk utenforskap.

Sprikende målinger

Og hva mener så folk flest? En meningsmåling gjort på oppdrag fra NHO viser at seks av ti nordmenn mener at Norge fortsatt bør delta i EØS-samarbeidet. Resultatene ble presentert samme dag som EØS-rapporten ble lagt frem.
Men bare noen dager senere presenterte avisene Klassekampen og Nationen en meningsmåling som fortalte at EØS-avtalen taper oppslutning, samtidig som at flere stiller seg positive til fullt EU-medlemskap.
Målingen viser at 48 prosent ville stemt nei til EU, en nedgang fra 54 prosent for tre år siden. Nesten 32 prosent ville stemt ja, mens 21 prosent svarer vet ikke.