For mange unge i Norden står utenfor skole og arbeid, forskere oppfordrer politikere til å ta grep

 – Om lag 100 000 unge er utenfor arbeid eller utdanning. Det er altfor mange, sa Tonje Brenna, den norske arbeids- og inkluderingsministeren ved inngangen av februar i år. Ministeren ga NAV følgende marsjordre: Prioriter denne gruppen i det kommende året. Regjeringen forventer at flere unge er i jobb i løpet av 2024.

Brenna er ikke den første, og trolig ikke den siste, arbeidsministeren i Norge som er bekymret for at for mange unge verken er i utdanning eller jobb.

Skulle det være noen trøst, er Brenna heller ikke den eneste arbeidsministeren i Norden som har denne utfordringen på bordet.

For nyhetsmeldingen vi brukte som eksempel i inngangen, kunne likeså gjerne vært hentet fra Finland, Sverige, Island eller Danmark.

Alle de nordiske landene har det til felles at det er for mange unge som ikke er i utdanning eller i jobb.

De står utenfor det vi oppfatter som «normalt» og de sliter med å komme seg innafor.

Ute for alltid?

Vi snakker gjerne om en egen kategori i denne sammenhengen: NEET. Uttrykket er hentet fra engelsk; «not in education, employment, or training».  Det omfatter unge i alderen 15 til 29 år som ikke er i utdanning, opplæring eller i jobb.

Andelen NEET i EU har de siste årene vært rundt 12 prosent. Alle de nordiske landene ligger under EU-gjennomsnittet. I Norden har Finland den høyeste andelen NEET, med rundt 10 prosent, mens Island, Norge og Sverige har rundt 5-6 prosent.

De nordiske landene ligger under EU-gjennomsnittet, noe landene har gjort siden år 2000. Kilde: Nordic Statistics database 

Flere studier har vist at det er ekstra vanskelig for NEET-ungdommer å komme seg videre, enten det er tilbake på en skolebenk eller å bli en del av arbeidslivet.

Det koster!

Konsekvensene av ungdommens utenforskap er betydelige, selvfølgelig for den enkelte ungdom, men også for samfunnet.

For samfunnet innebærer det blant annet tapt verdiskaping, økte offentlige utgifter og økt belastning på helse- og rettssystemet.

Regnestykkene er mange og tallene store. Vi tar med et eksempel fra Norge hvor det er regnet på det samfunnsmessige tapet ved at en 19-åring står utenfor arbeidslivet frem til fylte 62 år. Tapt verdiskaping er beregnet til 15,9 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter som følger med utenforskapet, som for eksempel stønader.

For den enkelte kan prisen for utenforskap bli høy. Uten inntekt følger gjerne dårlig råd. Det får betydning for hvordan du bor, hva du spiser og hvilke aktiviteter du kan være med på. Med utenforskap følger ofte ensomhet og dårlig fysisk og psykisk helse.

Flere med psykiske plager

La det ikke være i tvil: Nordisk ungdom har det stort sett bra. Og de fleste håndterer godt skole og studier og overgangen til arbeids- og voksenlivet.

Men de siste tiårene har nordiske og europeiske studier vist at det er en økning i psykiske plager, særlig blant unge jenter.

Det er ikke én enkel forklaring på hvorfor vi ser denne økningen. Lavere terskel for å være åpen om psykisk helse kan være noe av årsaken. Endringer i diagnosepraksis og hjelpetilbud til unge kan ha påvirket utviklingen.

I egne ungdomsundersøkelser forteller imidlertid stadig flere unge at de opplever skole- og kroppspress. De forteller at de er bekymret og at de er deprimerte. Flere forteller om manglende mestringsfølelse og om et liv som er vanskelig å leve.

Psykiske plager er en av årsakene til at mange strever med å lykkes på skolen og i utdanning og med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Nordisk ungdom er i all hovedsak fornøyd med livet, viser spørreundersøkelser. Kilde: Nordic Statistics database.

Det er imidlertid også andre risikofaktorer for utenforskap, som: Utenlandsk bakgrunn, lavt utdanningsnivå (også hos foreldre), funksjonsnedsettelser og helseutfordringer, dårlig selvtillit og atferdsproblemer, dårlig oppvekstmiljø, dårlige resultater på skolen og tidligere arbeidsledighet.

- Utfordring uten løsning

Nå er det ikke slik at arbeidsministre før nevnte Tonje Brenna og hennes nordiske ministerkollegaer, har sittet med hendene i fanget og bare lat dette skje. Ministre før Brenna og også altså dagens ministre setter ungt utenforskap på dagsordenen.

Det har også vært prøvd ut en rekke tiltak i de nordiske landene. Noen har gitt gode resultater. Andre har ikke truffet så godt.

Under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022 fikk Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet i oppdrag å samle kunnskap om hvordan inkludering av utsatte unge kan lykkes. Med god hjelp også fra nordiske forskerkollegaer, resulterte arbeidet i AFI-rapporten «Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning».

Med rapporten som bakteppe, skrev forskerne også en kronikk med følgende tittel: «Stadig flere unge faller utenfor skole og arbeid. Hvorfor lar vi det skje?».

Kronikken er signert Anne Leseth, Kjetil Frøyland, Andreea Alecu, Jannike Ballo og Talieh Sadegi.

Forskerne mener at det gjøres alt for lite for å hjelpe unge som har ekstra utfordringer.

- Til tross for en rekke satsinger i de nordiske velferdsstatene over flere år, fremstår fremdeles utenforskap blant unge som en utfordring uten løsning, skriver de.

Noe funker!

Ifølge rapporten er det noen fellesnevnere for hvilke aktiviteter og tiltak som fungerer best.

De mest effektive tiltakene er:

• Skreddersøm og tett oppfølging
• Samarbeid mellom skole, helsetjeneste, arbeidsformidling og arbeidsgiver
• Å bli behandlet som et vanlig menneske

- Å hjelpe utsatte unge innebærer å invester både tid, penger og menneskelighet; å jobbe med egne forståelser, fordommer og stereotypier, å tenke nytt om samordning av tjenester. Det å investere mer i denne gruppen av unge mennesker kan potensielt gi mye igjen både for den enkelte og samfunnet. For de unge selv handler dette i all hovedsak om bedre livskvalitet.  For samfunnet som helhet dreier det seg om folkehelsegevinster og et velfungerende arbeidsliv, skriver forskerne i kronikken.

Oppfordrer politikere til å ta grep

Tiltak eller programmer som ligner mest på ordinære ansettelser gir best effekt når det gjelder å inkludere i arbeid. «Individual Placement and Support» (IPS) anses for å være et godt verktøy for å hjelpe unge med psykiske utfordringer med å finne jobb.

Forskerne påpeker at ordinær arbeidsformidling, lønnstilskudd og kvalifiseringsaktiviteter gir mer blandede resultater. Heller ikke ungdomsgarantier er ifølge forskerne et veldig godt verktøy, i hvert fall ikke når det gjelder å inkludere unge som står lengst unna arbeidsmarkedet.

 - Med et samstemt nordisk forskningsgrunnlag i ryggen, er det grunn til å spørre hvor lenge politikere kan tørre å la være å ta nødvendige grep. Unge mennesker bærer i seg muligheter til en bedre fremtid. Vi trenger en større anerkjennelse av deres ressurser og kapasiteter snarere enn deres problemer, skriver forskerne.