– Det lønner seg å investere i mennesker, og vi må aldri gi opp innsatsen vår for de unge, sier Vigdís Jónsdóttir, daglig leder i jobbrehabiliteringssentret VIRK på Island. I fjor var VIRK en av partene som signerte en intensjonsavtale som involverte en stor økning i støtten til utsatt ungdom.
De andre partene var Arbeidsdepartementet, næringslivsorganisasjonen Samtök Atvinnulífsins (SA) og Arbeidsdirektoratet. I en pressemelding fra lanseringen sto det at målet var å hindre at unge med psykiske helseutfordringer blir tvunget ut av arbeidslivet.
Den islandske arbeidsministeren Guðmundur Ingi Guðbrandsson har lenge ønsket å forbedre mulighetene for denne gruppen, og dette er en av måtene å gjøre det på. Regjeringen satte av mer enn 450 millioner islandske kroner over tre år for prosjektet.
Alle partene i intensjonsavtalen har sin egen rolle. Arbeidsdirektoratet leier inn folk til å hjelpe de unge med å finne jobb. SA sørger for at jobber finnes og VIRK hjelper ansatte med psykiske helseutfordringer med å finne riktig jobb og tilpasse seg arbeidsmiljøet.
Lederen i VIRK, Vigdís Jónsdóttir, forteller at det alltid har vært en bekymring at unge mennesker med psykiske helseutfordringer isolerer seg fra arbeidslivet.
– Unge mennesker er fremtiden og hvis vi ikke får dem i gang står vi overfor en svært vanskelig situasjon. Vi har mye å vinne. Hvis en 20-åring ikke jobber er det et stort tap for samfunnet, siden de har mange år foran seg.
De kan ha ulike grunner for å ikke komme seg inn i arbeidslivet.
– Narkotikamisbruk kan være en faktor. Dette er mye mer vanlig nå enn tidligere, og det kan ødelegge livet til unge mennesker. Vi ser også mye forskning som viser til økt mistrivsel blant unge. Det er mer depresjon og angst enn tidligere, noe som igjen har ført til økt medisinering.
Hun legger til at i mange tilfeller blir unge mennesker isolert når de bruker mye tid på mobilen og datamaskiner, for eksempel ved å spille spill.
– Og de påvirkes også av sosiale media, som kan ha en negativ innvirkning på folk.
Jónsdóttir peker også på at narkotikamisbruk kan være en konsekvens av depresjon eller angst, som gjør at folk strever sosialt.
Programmet er basert på en metode kjent som Individual Placement Support (IPS).
– Dette har vært brukt internasjonalt og har gitt de beste resultatene, spesielt blant unge mennesker med psykiske utfordringer. Fokuset er ikke å løse akkurat det problemet, men å finne riktig jobb. For så snart de begynner å jobbe, føler de seg bedre, sier Jónsdóttir.
Og i noen tilfeller er det arbeidsmarkedet som må tilpasse seg den enkelte.
– Et godt eksempel er mennesker på autismespektret, noe vi ser mer av i dag. Ofte er det ikke noe i veien med dem, men samfunnet er ikke klart for dem.
Kort sagt, når man jobber med IPS snakker jobbspesialistene med den enkelte og hører hva slags jobb de ønsker seg. Dette er viktig, siden ingen har godt av å jobbe med noe man ikke er interessert i. Så jobbspesialistene finner jobber basert på de unges ønsker.
– Det kan være vanskelig for dem å søke etter jobber, men vi kan gjøre det. Vi samarbeider med over 1 500 virksomheter og 350 av disse har en avtale med oss om å være involvert. Vi bruker disse kontaktene.
– Om noen ønsker å jobbe i et teater eller på bilverksted, kan vi snakke med virksomheter som vi samarbeider med og spørre dem om de har plass – selv om det bare er snakk om deltid.
– For oss er det veldig viktig at disse menneskene ikke blir stående utenfor arbeidslivet for lenge. Deres behov må møtes og de bør ha støtte på jobben. Vi lar de ikke gå så snart de begynner å jobbe, fordi det kan ofte komme et tilbakeslag.
– Kanskje de ikke innser hvordan en arbeidsplass fungerer fordi de ikke er vant til å være der. Så av og til trenger de litt støtte, spesielt hvis de har vært inaktive lenge og har sosiale utfordringer.
Slik støtte kan også være til hjelp for arbeidsgiver.
– Noen av disse menneskene har strevd med psykisk helse hele livet. Dette kan føre til usikkerhet hos arbeidsgivere og medarbeidere. Jobbspesialisten kan forklare situasjonen for alle sammen.
– Vi har så mange flotte suksesshistorier som involverer disse menneskene. Mange av de vi trodde ikke ville ha en sjanse til å få mer enn en liten deltidsjobb jobber plutselig fulltid og elsker det. Men av og til fungerer det ikke, og slik er det bare.
Jónsdóttir tror en av grunnene til at Island introduserte dette spesialtiltaket er de gode resultatene fra liknende program i andre nordiske land.
– Det er ikke alltid best å pakke disse unge menneskene inn i bomull og kjøre dem gjennom all slags behandling i for lang tid. Du må også lære dem å bli en del av samfunnet, med de utfordringene som de har.
– Og av og til vokser selvtilliten deres og de føler at de kan delta. Dette er den største endringen i jobbrehabilitering – å øke kontakten med arbeidsplassen på et tidligere tidspunkt i stedet for å starte med ett og ett halvt års psykisk terapi. Det er dette IPS gjør.
Jónsdóttir sier at målet er å gi disse unge menneskene tilbudet de behøver så raskt som mulig.
– Vi ser at IPS har en kjempeeffekt på vårt jobbrehabiliteringsprogram, både for yngre og eldre mennesker. Det å koble folk til arbeidslivet med en gang har virkelig stor effekt.
– Vi må lære dem å leve med de utfordringene de har og samtidig gi dem redskapene som lar dem jobbe på tross av utfordringene. Vi lærer dem for eksempel hvordan de kan holde tett kontakt med jobben, fordi dette kan være den viktigste kontakten de har.
VIRK sin involvering har vært en stor suksess. Til vanlig bruker 2 500 mennesker tilbudet deres til enhver tid, og de fleste av disse er ikke i stand til å jobbe i starten. 80 prosent av de som gjennomfører programmet finner jobb.
Jónsdóttir sier at dette har ført til færre mennesker på trygd, også blant de unge.
er daglig leder i jobbrehabiliteringssentret VIRK på Island.