Nordregio-rapport: Bruker vi det felles nordiske arbeidsmarkedet nok?

Nordregio-forskere har fått i oppdrag å undersøke utviklingen av det felles nordiske arbeidsmarkedet over de siste 70 årene. De har også stilt spørsmål og funnet noen svar på hvordan fremtiden kan bli.

Arbeidet har resultert i rapporten “The Common Nordic Labour Market 70 Years and Beyond”, som forskerne presenterte for deltakerne på jubileumskonferansen ”70 år av gemensam nordisk arbetsmarknad”.

Ikke så integrert likevel?

Nordregio-forsker Anna Lundgren konstaterer at rapporten bekrefter noe forskerne allerede hadde kunnskap om fra tidligere undersøkelser: At flytting og pendling mellom de nordiske landene ikke er så stor.

- Vi har tidligere hatt en forestilling om at migrasjonen er mer omfattende enn hva den faktisk er, sier Anna Lundgren til Arbeidsliv i Norden. Hun er en av flere forskere på Nordregio som har jobbet med rapporten.

Sett i lys av de nordiske regjeringenes visjon om at Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region er tallene litt dårlig nytt, mener Lundgren.

For dette viser tallene:

• I dag er nær en halv million mennesker av en total befolkning på 27,5 millioner født i et annet nordisk land enn det de bor i.
• 1,6 prosent bor i et annet nordisk land enn de ble født i.
• 0,5 prosent av den nordiske befolkningen pendler til et annet nordisk land, sammenlignet med det europeiske gjennomsnittet på 1 prosent.

Tre hovedtrender

Nordregio-forskerne trekker frem tre hovedtrender når de ser tilbake på 70 år med felles nordisk arbeidsmarked.

• Innbygger fra øyer og selvstyrte territorier, som Grønland, Åland og Færøyene, flytter oftere til et annet nordisk land enn de øvrige som bor i Norden.
• Nærhet er viktig. Det gjelder både geografisk nærhet og språklig og kulturell nærhet. Det er relevant både for migrasjon og pendlingsmønster – å ta jobb i et annet nordisk land er rett og slett mer vanlig hvis avstandene ikke er for store.
• Et sentralt trekk ved det nordiske migrasjonsmønsteret er re-migrasjon, som betyr at mange nordiske migranter tilbringer litt tid i et annet nordisk land, for eksempel for å finne arbeid når arbeidsledigheten er høy i hjemlandet, få nye yrkeserfaringer, av familieårsaker, for å studere, og flytte tilbake etter et par år.

Grensependlerne

Å ta jobb i et annet nordisk land trenger ikke nødvendigvis bety at du flytter til et annet land. Pendling er også en mulighet. Av åpenbare grunner er det mer av det i grenseoverskridende områder som for eksempel Öresundsregionen, Innlandet-Värmland og Torneå-Haparanda.
I noen kommuner pendler så mye som over 10 prosent av arbeidsstyrken fra et nærliggende land, ifølge rapporten.

I de siste tiårene, og spesielt under og etter pandemien, har fjernarbeid og hybridarbeid fått en viktigere rolle i Norden.

Utviklingstrekkene i de nordiske landene

Sverige

Historisk er flyttestrømmen fra Finland til Sverige den største. Innvandringen fra Finland toppet seg i 1969 og 1970 med rundt 40 000 mennesker per år.

Re-migrasjon til Finland utgjør den nest største migrasjonsstrømmen siden 1954.

Foruten migrasjon fra Finland skiller innvandringen fra Danmark i 1975 seg ut. Det var trolig på grunn av økt arbeidsledighet i Danmark etter oljekrisen. Dansk immigrasjon til Sverige økte også på midten av 2000-tallet etter åpningen av Öresundsbroen.

Finland

Utvandringen fra Finland til Sverige var ganske høy allerede før avtalen om det felles nordiske arbeidsmarkedet i 1954.

Utviklingen i Finland henger mye sammen med det som allerede er nevnt for Sverige.

Utvandring fra Finland speiler innvandring siden et flertall av dem som dro til Sverige, returnerte til Finland.

Norge

Migrasjonen har vært ganske stabilt gjennom årene, med enkelte unntak, som hovedsakelig gjelder migrasjon til og fra Sverige.

Den største toppen var i 1989 da over 11 000 mennesker migrerte til Sverige. Årsaken var nedgang i norsk økonomi. Mange av nordmennene flyttet snart tilbake til Norge.

Svensk innvandring og utvandring topper statistikken, mens danskene utgjør den nest største gruppen.

Danmark

Den største migrasjonsstrømmen fra Danmark var utvandringen til Sverige i 1975, da nesten 12 000 mennesker emigrerte. Den var drevet av en økonomisk nedtur under oljekrisen.

Norge står for den nest største gruppen av migranter til og fra Danmark.

Det som skiller seg ut i Danmark er den høye innvandringen fra Grønland og i mindre grad fra Færøyene.

Island

Islandsk migrasjonsmønster er mer ustabilt, med migrasjon til Danmark, Sverige og Norge. Migrasjonen til Sverige skjedde i bølger på 60-, 70- og 80-tallet, og nådde toppen i 1989.

Det største antallet innvandrere til Island kommer fra Danmark. Danmark har også vært et populært land for utvandring fra Island.

Under finanskrisen flyttet mange fra Island til Norge.

Flytter fordi vi må

Siden 2000-tallet har flyttingen mellom de nordiske landene gått ned. Forskerne forklarer dette blant annet med:

• Alle de nordiske landene gjør det ganske greit økonomisk. Det er færre økonomiske insentiver enn tidligere for å flytte til et annet nordisk land.
• Verden har blitt mindre. Økt globalisering har gjort at vi kan flytte (nesten) hvor vi vil, i hvert fall internt i Europa.
• Det er nødvendigvis ikke bare enkelt å flytte til et annet nordisk land for å jobbe og bo. Kjente hinder er ulike skatteregler, regelverk og tilgang til sosiale velferdsordninger, elektronisk ID og godkjenning av utdanning,

Migrasjonen kan forklares med ulike faktorer. Det handler om økonomisk nedtur og høy arbeidsledighet i hjemlandet, og utsikt for jobb, høyere lønn, bedre arbeidsforhold, lavere levekostnader og bedre livskvalitet i et annet nordisk naboland.

Må bygge ned barrierer

Men utsikten til et bedre liv handler om mer enn jobb. Fordelene med å flytte må være større enn ulempene, understreker forskerne. Og selv om det lønner seg i kroner og øre å flytte er det fortsatt ikke sikkert at vi gjør det. De sosiale transaksjonskostnadene er også med på å bestemme hvorvidt vi flytter.

Hvis det er et ønske å øke mobiliteten på arbeidsmarkedet i Norden mener forskerne at det viktig at de nevnte barrierene bygges ned.

- Hvis du ikke absolutt må flytte eller pendle til et annet nordisk land, men kanskje har lyst til å prøve, øker ikke motivasjonen hvis du må trøble masse med myndighetene for å få det til, sier Lundgren.

Språk er vanskelig

I forbindelse med rapporten er det gjort en undersøkelse blant folk med engasjement for det nordiske arbeidsmarkedet. Det er også gjort intervjuer med noen arbeidsmarkedseksperter i de nordiske landene.

Resultatene fra undersøkelse bekrefter at byråkratiske og administrative barrierer ses på som det største hinderet for et mer integrert nordisk arbeidsmarked.

• 56 prosent mener at byråkratiske og administrative barriere som skatt, problemer med elektronisk id-kort og ulikt regelverk rundt sosiale velferdsordninger.
• 54 prosent mener at språk er en utfordring.
• 51 prosent oppga vanskeligheter med å koordinere med familie.
• 43 prosent viste til at det er vanskelig å finne bolig.

Forskerne overraskes av at så mange som over halvparten mener at språk gjør det vanskelig å jobbe i et annet nordisk land.

Nordregio-forsker Anne Lundgren undres på om forklaringen kan være at den eldre generasjonen hadde større interesse og forståelse for det nordiske språket enn dagens generasjon. I dag foregår mye kommunikasjon på engelsk. Lundgren mener at det å forstå hverandres språk er viktig fordi det påvirker mye annet.

- Når vi ikke forstår hverandre språklig får vi mindre forståelse for våre lands likheter og ulikheter.

Like utfordringer

Alle de nordiske landene står foran like utfordringer som aldrende befolkning, lave fruktbarhetstall og et teknologisk avhengig industrisamfunn. De samme nordiske landene har også et stort behov for arbeidskraft innenfor mange av de samme bransjene: helsepersonell, ingeniører og innenfor business. Det er ifølge rapporten et underskudd på faglærte på hundretusenvis over hele Norden i løpet av 10-15 år fremover.

Konkurranse om samme arbeidskraft

Likhetene mellom de nordiske landene kan gjøre det lettere å få jobb i et annet nordisk land, men forskerne mener at det er større sannsynlighet for at de nordiske landene må konkurrere om den samme arbeidsstyrken.

I framtiden behøver vi å bli bedre på å dra nytte av hele arbeidskraften, og arbeidsinnvandring fra andre land er en viktig del av det, fastslår Nordregio-forsker Debora Birgier.

- Uansett hvor godt de nordiske landene klarer å utnytte felles arbeidskraft, vil det ikke være nok, sier forskeren.