Fløibanen på sporet av bærekraft

Da Fløibanen åpnet i 1918, var målet å bringe folk opp i høyden for å nyte frisk luft og natur – et folkehelseprinsipp som fortsatt står sterkt. I dag er Fløyen en helårsdestinasjon, like populær blant søndagsturister fra Bergen som blant cruisegjester og internasjonale besøkende.

I 2024 hadde over 60 skoleklasser friluftsundervisning gjennom Naturskolen, som gir barn og unge både læring og naturforståelse. Foto: Fløyen

Tar banen til jobb

Fløibanen er også en del av byens kollektive infrastruktur. For mange ansatte i Fløibanen-konsernet – som består av Fløibanen AS, Fløyen Servering AS og Fløirestauranten AS – starter arbeidsdagen med banen fra sentrum og opp til toppen.

All drift og administrasjon er lokalisert på Fløyen. Bergen kommune er største eier i selskapet, med 47 prosent .

Populære Bergen

På oppdrag for NHO Reiseliv lagde i fjor Menon Economics prognoser for norsk reiseliv mot 2030. Rapporten forteller om forventet vekst i reiselivet i Norge i årene som kommer.

Bergen er blant de mest populære turistdestinasjonene i landet. I fjor hadde Bergen over 3 millioner hotellgjestedøgn, rundt 600 000 Airbnb-gjestedøgn og 650 000 cruisepassasjerer – i tillegg til mange dagsbesøkende.

Andelen utenlandske gjester på Vestlandet økte med over 20 prosent fra året før, og Bergen tok imot over 300 cruiseskip.

Bryggen består av 61 fredede bygninger, og er på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Foto: Robin Strand/Visit Norway

Ifølge Menon-rapporten la turister igjen 7,5 milliarder kroner i Bergensregionen i 2023. Reiselivet sysselsatte 13 000 personer, noe som er rundt åtte prosent av alle sysselsatte i Bergensregionen jobber innen reiselivsnæringen.

Kan skade Norges renommé

Menon-rapporten skriver følgende om «bærekraftig besøksforvaltning»:
«Med den høye veksten i utenlandsmarkeder i sommermånedene har utfordringer knyttet til overturisme, manglende kapasitet på renovasjon og toaletter, samt sikkerhetsberedskap, blitt større og mer synlig.

Utfordringene forsterkes av at en høy andel cruisegjester, bussturister og individuelle reisende er konsentrert om et lite antall destinasjoner. Geiranger, Flåm og Lofoten er typiske eksempler på destinasjoner med denne typen bærekraftsutfordringer. Dette er ikke bare en belastning for lokalbefolkningen på destinasjonene, men kan også skade Norges renommé i relevante markeder».

Må ta ansvar sammen

At besøkstallene øker, og optimismen fra 2024 videreføres mot 2030, stiller nye krav til besøksforvaltning, ifølge salgs- og markedssjef Kristin Steinsland i Fløyen:

– Vi har et stort ansvar, og med økende besøkstall blir det bare viktigere å tenke helhetlig. Bærekraftig besøksforvaltning er et felles ansvar i hele Bergen, sier hun.

Store deler av renoveringen av Fløirestauranten handlet om å ta vare på det opprinnelige, og bygge videre på dette, forteller Kristin Steinsland, salgs- og markedssjef i Fløyen.

Bergen og Fløyen er begge merket som «Bærekraftig reisemål», en nasjonal merkeordning for destinasjoner som forplikter seg til bærekraftig utvikling. Fløyen er sertifisert etter ISO 14001 standard (Internasjonal Miljøstyringsstandard). Sertifiseringen gjelder passasjertrafikk med tilhørende friluftsaktiviteter og restaurantvirksomhet.

Stort fotavtrykk

I over 100 år har Fløibanen fraktet mennesker til fjells ved hjelp av et motvektprinsipp som gir minimal energibruk. Som transportmiddel er banen fossilfri. Målet er å redusere biltrafikk opp til Fløyen.

Varelevering skjer fortrinnsvis med banen, og nye avfallsløsninger har redusert behovet for biltransport fra flere ukentlige turer til én i måneden.

– Fløyens største attraksjon er naturen, og den skal vi ivareta, sier Steinsland.
– Vi tilrettelegger med toaletter og avfallshåndtering og vi må ta ansvar for nærområdene, slik at naturen ikke lider under det store besøkstrykket.

Siden åpningen i 1918 har Fløibanen vokst fra 15 til over 100 heltidsansatte, i tillegg til rundt 120 deltids- og sesongarbeidere. Å skape stabile, helårsarbeidsplasser er et viktig mål.

Fløirestauranten: 100 år – og klar for 100 til

I mars 2024 åpnet Fløirestauranten igjen etter omfattende rehabilitering. Hovedfokuset har vært på gjenbruk, solide materialer, lokal arbeidskraft og bærekraftige løsninger. Tømmer fra gamle trapperom er brukt som veggkledning, og gjenfunne dører har fått nytt liv som skyvedører.

Bygget fra 1925 har fått bergvarme, ny isolasjon, bord laget av vintereik fra Tysnes og restaurerte Knag-møbler.
– Som Knag-barnebarn er det stas å se håndverket bli bevart for nye generasjoner, sa møbelrestauratør Christopher Severin Knag i forbindelse med gjenåpningen av restauranten.

– Vi ønsket at Fløirestauranten skal stå i nye 100 år. Det har preget alle valg vi har gjort, sier Steinsland.

Kashmirgeitene som beiter på Fløyen er populære blant besøkende, men obs: Geitene er faktisk på jobb. De hjelper til å holde vegetasjonen nede.

Ambisiøs aktør

Fløyen har ambisjoner om å bli Norges grønneste destinasjon. Bærekraftsmålene til FN ligger til grunn for det lokale arbeidet, her er noen eksempler på mål:

#3 God helse og livskvalitet: Tilrettelegging for friluftsliv, dyrking av egne råvarer til servering.

#8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst: Fokus på trygge, faste jobber.

#11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn: Avfallsbøtter med solcelledrift og komprimering, samt nedgravde komprimatorer reduserer behov for tømming.

#12 Ansvarlig forbruk og produksjon: Digitale billetter og markedsføring. Lokale og naturlige planter i beplantning.

#15 Livet på land: Naturskole, bikuber og kashmirgeiter bidrar til økosystem og skjøtsel.