Prisen for nordisk turistboom

Siden år 2000 har turismen i Norden vokst, kun avbrutt med et par dårlige år i forbindelse med covid 19-pandeminen. 

Turiststrømmen skaper arbeidsplasser i reiselivsnæringene, men de fleste jobbene er fortsatt sesongbaserte og preget av usikkerhet. Det er utfordrende å få til helårsturisme og heltidsstillinger året rundt. Mange stillinger fylles av utenlandsk arbeidskraft.

Isbreene på Island dekker over 10 prosent av landsarealet på øya. Mange turister besøker dem. Det er fryktet at isbreene vil  være borte innen år 2200. 

Et eksempel: Det fortelles at på enkelte steder på Island utgjør utenlandske arbeidere opptil 80 prosent av arbeidsstyrken i reiselivsnæringene. Det reiser spørsmål om tilhørighet og integrering i lokalsamfunnet.

Ikke bare lykke

Samtidig har veksten ført til utfordringer som overturisme, press på infrastruktur og offentlig tjenester, og negativ påvirkning på lokale kulturer og tradisjoner.

Noen eksempler fra populære turistdestinasjoner i Norden:

• Island tar imot pluss minus to millioner turister i året, noe som gir press på nødetater, boligmangel og økende misnøye blant beboerne.
• I Lofoten i Norge er det bygder med bare noen titalls fastboende som får besøk av hundretusener årlig – og uten at det gir dem noen spesiell gevinst.
• Grønland opplever en enorm vekst i cruiseturisme, men inntektene forsvinner ofte ut av lokalsamfunnene. Cruiseskipene er i tillegg ofte omtalt som en «klimaversting».

Forskere oppfordrer til å skifte fokus

Det nordiske forskningsinstituttet Nordregio har på oppdrag fra Nordisk Ministerråd gjort to rapporter om reiseliv i Norden.
Smakebiter fra arbeidet ble presentert på et webinar i april i 2025, etterfulgt av en samtale mellom forskere og representanter for reiselivsnæringer i Norden.

– Vi har vært for opptatt av hvor mange som kommer, og for lite av hvordan turismen faktisk fungerer i praksis, sa Ágúst Bogason i Nordregio.
Han er en av flere forfattere bak Nordregios rapporter: Socially Sustainable Rural Tourism (2024) og The Right Kind of Tourist. Rethinking tourism’s impact on Nordic communities (2025).

Sosial bærekraft er underkommunisert

Ifølge Nordregio-forskerne handler sosial bærekraft i denne sammenhengen om hvordan turismen påvirker lokalt samhold, kulturell integritet, boligsituasjonen, arbeidsforhold og tillit i samfunnet. Det handler også om hvem som får bestemme utviklingen, og hvem som bærer kostnadene.

Det påpekes at det ikke er noen felles indikatorer for å måle disse dimensjonene. Mens økonomiske og miljømessige data samles inn og rapporteres systematisk, forblir den sosiale siden ofte ubelyst. Forskerne mener det gjør det vanskelig å fange opp lokale spenninger og justere kursen i tide.

– Dette hullet i forskningen er problematisk, fordi de sosiale konsekvensene av turisme er dyptgripende og mangefasetterte, skriver de i rapporten «The Right Kind of Tourist. Rethinking tourism’s impact on Nordic communities».

Politikk og praksis

Feltarbeidet er gjort på Island, Færøyene, Ilulissat (Grønland), Lofoten (Norge), Höga kusten (Sverige), Salla (Finland), Åland og Billund (Danmark).

Turistindustrien i Billund  i Danmark er bygd rundt den mye besøkte fornøyelsesparken Legoland. Foto: Legoland

Rapporten avdekker betydelige utfordringer og forskjeller mellom politikk og praksis.

– Casestudiene viser at mens politikerne legger vekt på samfunnsengasjement og bærekraft, kommer den praktiske implementeringen ofte til kort, noe som resulterer i et misforhold mellom politiske mål og virkelighet, skriver forskerne i rapporten.

Under det nevnte webinaret i april i 2025 var dette også noe av det deltakerne snakket om. Flere pekte på en felles utfordring: Når ett problem er løst, dukker det neste opp.

Sigve Olsen fra Vestvågøy kommune i Lofoten beskrev det som et konstant jag etter en bevegelig målskive. Han pekte også på et annet dilemma:

– Tiltak rettet mot turister omfatter også fastboende. Det liker nødvendigvis ikke innbyggerne i kommunen. I håp om å unngå konflikter, forsøker vi hele tiden lytte til de fastboende og justere tiltak ut fra det de ønsker, sa Olsen. Han savner flere verktøy i verktøykassa for å virkelig lykkes med et sosialt bærekraftig reiseliv i Lofoten.

Thordur Freyr Sigurdsson i SASS, Samarbeidsorganet for sørislandske kommuner, understreket at innbyggerne må stå i sentrum for utviklingen av turismen.
– Vi må finne løsninger som fungerer for innbyggerne. Vi skal ikke prøv å endre folks holdninger. Vi må heller endre forholdene som gjør dem frustrerte, sa han.

Det som først og fremst trekker turister til Færøyene er det uvanlige og dramatiske landskapet. 

Nordiske strategier

OECDs rapport Tourism Trends and Policies 2024 viser hvordan Finland, Danmark, Island, Norge og Sverige arbeider målrettet – men forskjellig – i skiftet til en bærekraftig utvikling i reiselivsnæringene.

Finland har lagt frem en nasjonal strategi for perioden 2022–2028 med tydelige mål om bærekraft, digitalisering og styrket konkurransekraft. Et sentralt virkemiddel er et program som gir destinasjoner og bedrifter tilgang på indikatorverktøy.

Danmark har etablert en nasjonal strategi for bærekraftig vekst frem mot 2030. Fem utviklingsspor – inkludert naturturisme og bærekraftig byturisme – gir retning for arbeidet.
Island har oppdatert sin nasjonale strategi med fire kjerneprinsipper: kvalitet fremfor volum, lokal verdiskaping, besøksforvaltning og bærekraft. Kompetanseutvikling i turistnæringen er et sentralt grep.

Norge kombinerer vekst og klimaambisjoner i en egen reiselivsstrategi. Målet er å halvere utslippene fra reiselivet innen 2030 og samtidig skape lokal verdiskaping.

Sverige har investert betydelig i statistikk, indikatorutvikling og infrastruktur for naturturisme. Natur- og opplevelsesturisme prioriteres også i internasjonal profilering.

Seks råd på veien

Ifølge Nordregio-rapporten The value of social sustainability in Nordic Tourism Policy viser gjennomgangen av landenes reiselivspolitikk at det i økende grad tas tak i turismens sosiale aspekter, spesielt innvirkningen på lokalbefolkningen, offentlige tjenester og infrastruktur.

Over to tredjedeler av innbyggerne i Tromsø synes det er for mange turister i byen. Det går utover bokvaliteten, mener de. Foto: Maren Tvedt/Visit Tromsø

– Men det mangler ofte en operasjonalisering og konseptualisering av hvordan turismens sosiale aspekter integreres i turistutvikling og planlegging, slår Nordregio-forskerne fast.

Avslutningsvis peker Nordregios rapporter på seks områder der nordisk reiselivspolitikk bør styrkes:

• Definer sosial bærekraft – og gjør det målbart.
• Utvikle indikatorer for trivsel, kulturell integritet og offentlige holdninger.
• Styrk samarbeid mellom stat, region og kommune.
• Involver lokalsamfunn, spesielt i sårbare områder.
• Invester i kunnskap om sosiale forhold – ikke bare miljø og økonomi.
• Reguler med ansvar, med balanse mellom innbyggernes rettigheter, næringslivets behov og de besøkendes forventninger.