Island: Bærekraft ikke lenger et valg, men en nødvendighet

María Ester Guðjónsdóttir er ekspert på turisme og bærekraft. Som uavhengig rådgiver og revisor jobber hun med en rekke reiselivsbedrifter for å hjelpe dem til å drive mer bærekraftig. 

Hun påpeker at bærekraft omfatter en lang rekke ting, spesielt innen en såpass mangfoldig industri som turisme.

– Stort sett, for de fleste mindre selskapene, er kostnad og tid de største utfordringene. Det koster tid og penger å legge bærekraftsplaner.

– Slike planer er en relativt ny ting på Island, og mange mindre virksomheter tror at de ikke har tid eller ressurser til å lage dem.

Guðjónsdóttir forteller at mange av selskapene hun besøker som ønsker en bærekraftssertifisering gjør mye bra, og er på mange måter bærekraftige.

– Problemet er at de ikke har noe skriftlig dokumentasjon, og vi kan ikke gjøre en bærekraftsanalyse før vi har det.

– Et annet problem er at det ikke er mange selskaper på Island som har lisens til å foreta slike analyser. 

– Den tredje utfordringen er at mindre selskaper med kanskje rundt seks ansatte ikke skjønner at de ikke er unntatt å måtte ha bærekraftssertifisering bare fordi de er små. Dette gjelder spesielt for virksomheter utenfor hovedstadsområdet.

Guðjónsdóttir sier imidlertid at de største selskapene er mer bærekraftige, og mange av dem, inkludert alle hotellkjedene på Island, har bærekraftssertifisering. 

– De fleste selskapene har en egen ansatt som tar seg av bærekraft.

Mange vet ikke hva bærekraft handler om

Guðjónsdóttir sier at det er relativt vanlig at reiselivsselskap ikke vet hva dette egentlig handler om.

– De tror ganske enkelt at de ikke behøver å tenke på det fordi det ikke er viktig, og det koster mye. Men mange av selskapene som kontakter meg vil rett og slett bare finne ut hva dette handler om.

Hun legger til at mange av dem tror det først og fremst handler om kildesortering, å unngå bruk og kast eller plastikk og å tenke på naturen.

– Det mange av dem ikke vet er at bærekraft også handler om de ansattes velferd, å gi noe tilbake til lokalsamfunnet og mye mer.

– Noen forstår til og med ikke at hvis de for eksempel sparer energi og vann, så vil de spare penger. Mange tror bare at det er masse energi og vann på Island.

– Men dette har en snøballeffekt. Det å for eksempel henge opp en plakat på et hotellrom som sier at håndklær ikke skiftes ut etter første bruk, fører til strømsparing og mindre bruk av vann og kjemikalier til vask. Dette er bare ett eksempel på en liten ting som kan redusere bruk og kostnader på mange områder.

Selv om grunnlaget for bærekraft er det samme for alle selskaper, er det ulike tiltak som må til, ut fra hva slags selskap det er snakk om.

– Transportselskaper tenker på mer klimavennlige biler og busser for kundene, mens hoteller tenker mer på slike ting for sine ansatte. 

– Reisebyråer og andre som tilbyr naturopplevelser tenker på å bevare naturen, mens hvalsafariselskaper, for eksempel, tenker på dyrevelferd.

Guðjónsdóttir sier at dette også handler om hvilket budskap de ønsker å sende til kundene.

– De fleste mener at det det sier seg selv at når du besøker en turistattraksjon så holder du deg på stiene og du kaster søppel i søppelbøttene. Men spørsmålet er: Finnes det søppelbøtter? Hvis ikke, må turopreatørene fortelle kundene sine at de må ta med seg søpla.

Alt dette blir en større utfordring når det blir stadig flere turister.

Krever mer fra myndighetene

Og da må myndigheten komme mer på banen, mener Guðjónsdóttir.

– Det er for eksempel ikke noen grense for hvor mange som kan dra og besøke Þingvellir. Vi kan selvfølgelig kontrollere det, men det er ikke turoperatørens ansvar å sette den grensen. Samtidig ønsker folk seg en unik opplevelse, og da kan du ikke ha alt for mange folk der 

Islandske myndigheter har etablert the Tourism Skill Centre, som Guðjónsdóttir mener er et tegn på regjeringens økte bevissthet rundt saken. 

– Ansatte ved sentret reiser nå rundt i landet og tilbyr opplæring om hva bærekraft betyr. Men dette må kommuniseres bedre.

– Sentret har lansert bærekraftskurs og det finnes tilskudd for de som ønsker å ta slike kurs. Jeg har hørt at dette kan hjelpe selskapene som ønsker å ta del i dette.

Generelt har islandske selskaper også blitt mer bevisste over hvor viktig bærekraft er, også for virksomheten som helhet.

– En fersk meningsmåling fra booking.com viser at turister ønsker seg bærekraftige turoperatører. 

– Jeg tror det nå er press både fra toppen og fra kundene, så vi kan ikke henge etter når det gjelder bærekraft. Dette er ikke lenger et valg, det er en nødvendighet som vi alle må jobbe med.

Guðjónsdóttir tror at selskaper må fokusere mer på bærekraft i nær fremtid.

– Vi har sett mer press fra utenlandske reisebyråer som allerede har sertifisering. Byråene på Island som har sertifisering er nødt til å prioritere turoperatører som enten er sertifiserte eller har en bærekraftsplan på plass. Selskaper som vil ha så mye business som mulig, må ta dette i betraktning.

Bærekraftig i mer enn 90 år

Det kan hevdes at transportselskapet GJ Travel har gjort dette mer eller mindre siden det ble grunnlagt i 1931.

– Entreprenøren Guðmundur Jónasson la stor vekt på å forbedre ting, fra å bygge veier eller dyrke jorda. Denne omsorgen for naturen og lokalsamfunnet har gått i arv gjennom generasjoner.

– GJ Travel er fortsatt et familieselskap som eies av tredje generasjon, og vi fortsetter å bygge på denne arven, sier Sif Helgadóttir, markedsdirektør i GJ Travel.

Selskapet jobber for eksempel systematisk på å redusere klimaavtrykket.

– Vi bruker busser som oppfyller EURO 6-miljøkrav, og vi har utviklet en bærekraftsstrategi sammen med våre ansatte. Vi har også alltid valgt partnere fra hele landet for å sikre at fordelene kommer hele samfunnet til gode.

GJ Travel tilbyr store og små transporttjenester for både lokalbefolkningen og turistnæringen på Island. Foto: Fusion Media

Selskapet har vært med på å grunnlegge viktige turistinstitusjoner, som Islands reiselivsforening, som representerer reiseoperatører, og Iceland Tourism Cluster som fokuserer på bærekraft, innovasjon og reiselivsteknologi.

– Vi deltar også i CE4RT-prosjektet som handler om sirkulærøkonomi innen turisme og vi er blant de første i SoGreen-prosjektet som ser klima og likestilling i sammenheng, forteller  Helgadóttir.

Selskapet gjør også sitt for å hjelpe lokalsamfunnet.

– Vi bidro med transporttjenester da Røde Kors fraktet de første flyktningene som kom til Island, og vi har samarbeidet med Islands glasiologiske forening siden den ble etablert.

– Vi støtter redningsteam, noen av eierne våre er selv medlemmer, vi har kjørt pensjonister til matbutikker i hovedstadsområdet i tiår og vi har stilt med transport for det islandske fotballforbundet fra før det ble offisielt etablert.

Ser alltid etter ansvarlige partnere

Ifølge Helgadóttir er det viktigste for selskapet å sikre at veksten er i tråd med selskapets kjerneverdier. 

– Det skaper stabilitet og tillit og gjør oss til en partner som lokalsamfunn, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og kunder kan stole på.

Veibygging i Eldgjá i 1954, som Guðmundur Jónasson og hans ansatte bygde. Foto: Hörður Þórarinsson

– Dette fokuset styrkes gjennom målbare tiltak, og fungerer som en konstant påminnelse om at vi kan bli bedre. Det er en måte å styrke selskapet vårt på mens vi også etterlater naturen og virksomheten i bedre stand for fremtidige generasjoner.

Helgadóttir forteller at reisebyråer og partnere i økende grad ønsker seg ansvarlige samarbeidspartnere.

– Nylig fikk vi prisen for ansvarlig turisme for 2025. Det er ikke bare en ære, men også en anerkjennelse som påvirker samarbeid, bestillinger og fremtidige planer.

GJ Travel er ett av nesten 200 selskaper som deltar i prosjektet  Ansvarlig Turisme, som driftes av the Icelandic Tourism Cluster.

Målet er å fremme bærekraft og samfunnsansvar innen den islandske turistnæringen med fokus på fire områder: respekt for naturen, sikkerhet og høflighet i møte med turister, ansattes rettigheter og å ha en positiv innvirkning på lokalsamfunnet. Målet er at Island skal bli ledende på bærekraft innen 2030.