Likestilling under press – slik svarer Norden på motstanden

”Nordisk information för kunskap om kön”, NIKK, er et nordisk samarbeidsorgan under Nordisk ministerråd. De holder til på universitetet i Gøteborg. Og selv om mye har skjedd på likestillingsfeltet de siste 50 årene, gjenstår det utfordringer, bekrefter Elin Engström, virksomhetsleder på NIKK.

Nordisk ministerråd lanserte i slutten av 2024 et nytt samarbeidsprogram innen likestilling og LHBTI, som setter nye mål for årene 2025-2030.

I programmet står det: «Det er viktig å verne om dette felles nordiske verdigrunnlaget som vi bygger samfunnet vårt på. Når det reises spørsmål om likestilling og like rettigheter for LHBTI-personer over hele verden, forsvarer vi i Norden likestilling, likhet og alle menneskers like verdi. Disse menneskerettighetene kan ikke tas for gitt; vi må fortsette å forsvare fremskrittene vi har gjort i Norden.»

Et sentralt spørsmål for samarbeidet er den økende motstanden.
– Det er viktig å huske at dette ikke bare er et globalt fenomen, men også noe som skjer i Norden. NIKK har en viktig rolle i å sørge for at disse spørsmålene forblir høyt på agendaen, og at debatter og diskusjoner baserer seg på fakta fremfor synsing, sier Engström.

Status i Norden

Det er vanskelig å gi noe generelt om likestillingssituasjonen i Norden, synes Engström. Men fortsatt skiller regionen seg positivt ut internasjonalt, for eksempel når det gjelder foreldrepermisjon og kvinners deltakelse i arbeidslivet. Likevel gjenstår flere utfordringer.

– Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn består, til tross for at dette har vært et prioritert likestillingsområde i lang tid. Det er fortsatt en tydelig kjønnssegregering både i utdanningsvalg og på arbeidsmarkedet, sier hun.

I tillegg er det kvinner som tar det største omsorgsansvaret, noe som ofte medfører økonomiske ulemper. Det er også betydelige forskjeller innad i gruppene av kvinner og menn, avhengig av faktorer som alder, klasse og utdanning.

– Vi er kommet langt på mange områder i Norden, men samtidig preges de nordiske samfunnene av betydelig ulikheter, sier Elin Engström.

Avslutter stort lønnsprosjekt

Samarbeidsprogrammet innen likestilling og LHBT ligger til grunn for arbeidet som skjer på NIKK i årene fremover.

Akkurat i disse dager avsluttes et prosjekt som det er jobbet med siden mars 2023. Det handler om lønn. Prosjektet «Lik lønn for likeverdigt arbeid i Norden» har som mål å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norden ved å fremme dialog mellom landene og partene i arbeidslivet. Det bygger på eksisterende tiltak, erfaringer og kunnskap for å finne effektive løsninger.

Den norske hovedorganisasjonen Unio markerer "Likelønnsdagen" 18. november hvert år. Likelønn handler om lønn for likt arbeid og det handler om lønn for arbeid av lik verdi, understreker organisasjonen i sine kampanjer. (Illustrasjon: Unio)

Et sentralt spørsmål har vært om fokus bør utvides fra «lik lønn for likt arbeid» til «lik lønn for arbeid av lik verdi», som tar hensyn til ulike yrker med tilsvarende krav til kompetanse, ansvar og innsats.

Tre rapporter

Den første rapporten, publisert i oktober i fjor, kartla nasjonale initiativer og pågående arbeid om lønnsforskjeller.
Nå kommer snart de to siste rapportene. De er ferdigskrevet, men enn så lenge ikke publisert, forteller Jimmy Sand på NIKK.

Rapport nummer 2 undersøker hvordan offentlig statistikk kan brukes til å analysere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i likeverdige yrker i Norden. Pilotstudien ser spesielt på Finland, Norge og Sverige og peker på utfordringer med ulik yrkesklassifisering og definisjon av lønn i de forskjellige landene.

Tradisjonelle interessekonflikter

Jimmy Sand er forfatter av den tredje og siste rapporten: "Vägar till lika lön för likvärdigt arbete: Förklaringar till undervärderingen av kvinnors arbete i Norden"

Den undersøker hvorfor kvinners arbeid ofte undervurderes og kartlegger årsaker gjennom en spørreundersøkelse blant myndigheter, arbeidsgivere, fagforeninger og forskere.

Mange peker på at det er en kjønnssegregering på arbeidsmarkedet:

• Kvinner og menn jobber ofte i ulike bransjer og sektorer.
• Kvinnedominerte yrker, særlig innen omsorg og utdanning, har systematisk lavere lønn enn mannsdominerte yrker med tilsvarende krav.
• Lønnsforskjeller er tydelige både mellom offentlig og privat sektor og innen offentlig sektor.
• Det pekes også på andre faktorer som påvirker lønn:
• Kvinner tar større ansvar for ubetalt omsorgsarbeid, noe som påvirker karriereutvikling og lønn.
• Kvinner får ofte lavere startlønn, og tradisjonelle lønnsforhandlingssystemer kan forsterke eksisterende ulikheter.

Som forventet viser svarene tydelige interessekonflikter mellom ulike yrker og bransjer, samt motsetninger mellom arbeidsgivere og fagforeninger, påpeker Jimmy Sand.

– Den vanligste forklaringen – særlig blant arbeidsgivere – er at flere kvinner bør velge mannsdominerte yrker, som tekniske fag, der lønnsnivået er høyere. Fagforeninger er imidlertid mer kritiske til denne løsningen, da den kun endrer statistikken uten å løse det grunnleggende problemet: de fortsatt lave lønningene i helse- og omsorgsyrker, sier Sand.

– Svarene forteller – ikke overraskende – at det finnes ulike oppfatninger og interessekonflikter i spørsmålene som det er vanskelig å bli enige om – og det forklarer kanskje også hvorfor det ikke skjer så mye på dette området, sier han.

Aktiviteter utover året

Nå skal resultatene fra lønnsprosjektet formidles og diskuteres. Det er ikke bestemt i hvilke fora dette skal skje.

Også transpersoners arbeidsvilkår står høyt på agendaen i det nordiske samarbeidet. Et seminar om dette arrangeres i København 23. mai. Samtidig pågår et forskningsprosjekt om velferdssystemenes resiliens ved fremtidige kriser i Norden, i samarbeid med fire nordiske forskergrupper.

I forbindelse med Finlands formannskap i Nordisk ministerråd er temaet menn og maskulinitet prioritert. Som en del av dette planlegges tre webinarer denne våren i samarbeid med den finske likestillingsorganisasjonen TANE.

Fond til felles nytte

NIKK administrerer Nordisk jämställdhetsfond og Nordisk LGBTI-fond på oppdrag fra Nordisk ministerråd. Årlig fordeles henholdsvis rundt tre millioner og én million danske kroner til felles nordiske prosjekter.

– Disse fondene er en viktig ressurs for oss – de skaper kunnskap, nettverk og metoder som vi bygger videre på i vårt arbeid. Det er også sentralt å formidle resultatene og legge til rette for synergieffekter, noe som er en vesentlig del av det nordiske samarbeidet, sier Elin Engström.

Nordisk jämställdhetsfond ble utlyst for første gang i 2013, mens LGBTI-fondet ble etablert i 2021. Søkere som får innvilget støtte, kan motta mellom 50 000 og 500 000 danske kroner.