Hver sektor på Island må kjempe for likestilling

Island har i lang tid sett på seg selv som en verdensleder i likestilling. Og ser man på store offentlige roller, kan kvinner være fornøyde med sin representasjon.

Politidirektøren, politimesteren i Reykjavik, biskopen på Island og helsedirektøren er alle kvinner, for å nevne noen.

I det siste har det vært større politiske endringer. I mai i fjor ble en kvinne valgt til president for første gang på 30 år.

Halla Tómasdóttir vant presidentvalget på Island i fjor. Det er andre gang i historien at det blir en kvinne. (Foto: Offisielle nettsiden for Halla Tomasdottir)

Etter parlamentsvalget tok en kvinne over som statsminister. Og hun var ikke alene. Den nye regjeringskoalisjonen består av tre partier som alle ledes av kvinner. Syv av elleve statsråder er kvinner.

I tillegg er det veldig sannsynlig at den neste lederen av det konservative Uavhengighetspartiet vil være en kvinne etter årsmøtet senere denne måneden. Det vil være første gang for partiet, som har vært Islands største i de fleste årene siden det ble grunnlagt i 1929.

Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir, professor i likestilling ved Islands universitet, sier at dette er et klart eksempel på at ting går i riktig retning når det gjelder likestilling på Island

– Det jeg finner interessant er at kvinners politiske aktivitet har økt mye saktere på Island enn i andre nordiske land. I 1983 økte andelen kvinnelige parlamentsmedlemmer fra 5 prosent til 15 prosent. 

– Det var hovedsakelig på grunn av suksessen til et nytt politisk parti, Kvinnelisten, og effekten dette hadde på andre partier som fikk flere kvinner til å stille.

– Det var et nytt stort hopp in 1999 da kvinneandelen på Alltinget økte fra 25 prosent til 35 prosent, og et til i 2009 etter finanskrisen, da andelen steg til 43 prosent.

Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir er professor i likestilling ved Islands universitet. (Foto: Islands universitet)

Einarsdóttir sier at andre nordiske land lå langt foran Island, for eksempel for når de nådde en 30 prosent kvinneandel i parlamentene.

– Vi lå nesten ti år etter når det gjaldt å nå det målet. Men siden den gangen har kvinneandelen på Alltinget økt raskt. Dette er definitivt en indikasjon på at ting går riktig vei. Men det betyr ikke at vi har full likestilling på alle områder på Island, sier hun.

Det går sakte for dommere

Trenden har som nevnt vært den samme i offentlig sektor generelt. Men ikke over alt.

– Kvinneandelen er god når vi ser på antallet sjefer for offentlige institusjoner, selv om det fremdeles er litt flere menn enn kvinner her. Den andelen er imidlertid mye bedre enn hva tilfelle er blant rettsdommere, spesielt i høyesterett.

– Her ser ting ut til å endre seg veldig sakte. Selv om det er mye fokus på kvinnene som leder disse institusjonene – de har nesten blitt symbolfigurer – så er majoriteten av ledere fremdeles menn.

– Så dette er bare gradvise steg mot full likestilling. Kvinner er ikke i ferd med å ta over landet, slik noen ser ut til å tro, sier Einarsdóttir. 

Når vi spør henne hvor den største utfordringen ligger, nevner Einarsdóttir økonomien som et eksempel. 

– Menn kontrollerer nesten alt, for eksempel styrerommene. Nylig ble det innført en lov 40 prosents kjønnskvotering for styrer i selskaper med flere enn 50 ansatte.

– Disse selskapene har gått i riktig retning, men det gjelder ikke for selskapene loven ikke dekker. Dette har heller ikke hatt noen innvirkning på kvinneandelen i toppledelsen.

– Det var hovedmålet med å introdusere slike kvoter, noe EU også har understreket. Det har ikke skjedd. Så det ser ut til at vi må fokusere på reform i hver enkelt sektor.

Einarsdóttir legger til at selv om det finnes en kvotering for styremedlemmer, så gjelder ikke dette styreledere. Så både styreledere og toppledere er fremdeles stort sett menn. 

I 2022 ble den første kvinnen ansatt som toppleder i et børsnotert selskap, men kvinner har ledet selskaper tidligere på tidspunktet da de ble børsnotert.

Kun 21 prosent kvinnelige daglige ledere

Ásta Dís Óladóttir, professor ved handelshøyskolen på Islands universitet, har fulgt kvinneandelen i islandske virksomheter i årevis. 

– De siste 15 årene har Verdens økonomiske forum rangert Island som landet med de minste kjønnsforskjellene. Men når det gjelder kvinners økonomiske deltakelse så ligger vi på syvende plass, og på 44. plass for topplederposisjoner og beslutningstaking.

Ásta Dís Óladóttir er professor ved handelshøyskolen på Islands universitet. (Foto: Islands universitet)

Hun har flere eksempler for hvordan situasjonen er i dag.

– Kvinner utgjør 66 prosent av de med universitetsutdanning, men bare 21 prosent av daglige ledere er kvinner. Rundt 30 prosent av ledere av børsnoterte selskaper er kvinner.

– Våre forskere har vist at kjønnsbias i rekrutteringsprosesser hindrer like muligheter blant toppsjefer. Kvinner investerer mindre og starter færre selskaper enn menn.

– Vi har også sett at menn som sitter i styrer i børsnoterte selskaper tror kjønnsfordelingen i lederposisjoner vil jevnes ut av seg selv. Kvinner må bare smøre seg med tålmodighet i 10 til 15 år til. 

Einarsdóttir understreker at mange tror makten er i ferd med å flyttes fra politikken til markedet.

– Dette høres kanskje ut som en konspirasjonsteori, men folk antar at det blir lettere å øke kvinnedeltakelsen i offentlig sektor når det er færre sektorer som kontrolleres av den.

– Ett eksempel på dette er finansdereguleringen vi så før finanskrisen, som gav markedet mye mer makt. Dette er bare en idé, jeg har ingen kilder som støtter det. 

Må ta tak i kjønnsdelt arbeidsmarked 

Einarsdóttir sier at det ikke finnes bare én løsning for å øke likestilling i de sektorene der det trengs. I noen sektorer, for eksempel kultur, er det enklere å endre ting. Man har oppnådd mye, men mer må gjøres.

– En ting vi har greid er å minske lønnsforskjellene mellom kjønnene. Men dette gjelder kun for de enkelte typene arbeid. Den store utfordringen er at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked. 

– Et godt eksempel er lærerne som akkurat nå streiker for å kreve like høy lønn som andre eksperter i offentlig sektor. De fleste av dem er kvinner. Så vi sammenligner ikke hva jobbene er verdt og justerer lønnsnivået deretter. Dette må løses på en eller annen måte.

Einarsdóttir sier også at man må ta tak i ulønnet arbeid.

– Med det mener jeg for eksempel at mangelen på barnehageplasser faktisk medfører kostnader i form av ubetalt arbeid for pårørende – foreldre og besteforeldre. Dette er et usynlig problem som må tas med i beregningen siden dette også koster penger.

En annen ting som også må bekjempes er kjønnsrelatert vold. 

– Dette sees på som den mest ekstreme formen for kjønnsulikhet. Island har blitt kritisert av Forskningsgruppen for kjønn og ulikheter GRETA, som ble etablert av Europarådet, for ikke å gjøre nok for å bekjempe menneskehandel for eksempel.

– Det ser også ut til at bare 10 til 13 prosent av kjønnsrelatert vold ender med en siktelse og en enda mindre andel ender opp i retten og med en dom. Så her har vi virkelig en lang vei å gå.

Kontroversielle kvoteringer

Når hun får spørsmål om hvordan man øker antallet kvinner i toppledelse, sier Ásta Dís Óladóttir at ett virkemiddel er kjønnskvotering i styrer slik det har blitt gjort i selskapsstyrer. Den lovgivningen var kontroversiell.

– Ledere mener generelt at næringslivet selv bør sørge for at kjønnsbalansen i styrer og lederstillinger er god nok, uten statlig inngripen.

– Tross dette ble kjønnskvotering for selskaper med flere enn 50 ansatte innført på Island i 2013. Målet var å sidestille antallet kvinner og menn i islandske selskapsstyrer.

Óladóttir sier mange håpte at loven ville få en smitteeffekt på jobber i toppledelse. 

– Dette ser ut til å ha skjedd bare i begrenset grad. På verdensbasis har strenge virkemidler som kjønnskvotering i selskapsstyrer vært mye mer effektivt når det gjelder å jevne ut kjønnsrepresentasjonen i styrer.

– Mykere virkemidler og sanksjoner for å ikke følge reglene, slik vi har hatt på Island, har hatt mer effekt enn i land hvor det ikke har vært innført sanksjoner.

– Tidligere forskning har indikert at kjønnskvotering i selskapsstyrer kan være en måte å redusere kjønnsforskjellene i toppledelse i dette landet.

Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir tror Island er på riktig vei generelt når det gjelder likestilling. 

– Men vi har fortsatt dette strenge systemet på enkelte områder som vi opplever at er veldig vanskelig å endre. Det ser ut som normale endringer ikke er nok. Det er nødvendig å ta kampen inn i hver enkelt sektor. 

– Virkemidler som fungerer i offentlig sektor ser ikke ut til å ha innvirkning på privat sektor og gode virkemidler i større selskaper ser ikke ut til å påvirke andre private selskaper. 

– I tillegg tilpasser kvinner i dag seg til det eksisterende systemet heller enn å endre det, slik kvinnesaksledere pleide å gjøre. 

– For å endre noe er de nødt til å tilkjenne seg en feministisk ideologi, noe ikke alle gjør. Så det økte antallet kvinner betyr ikke automatisk at systemet har endret seg.