Ungdomsbedriften RaskJobb vil vise at unge kan og vil jobbe

Initiativtakerne til RaskJobb går i 2. klasse på Kirkeparken Videregående skole i Moss. Fire timer i uka har de faget «Markedsføring og ledelse». Da er de sine egne sjefer i ungdomsbedriften.

Iben Lerang-Håland er daglig leder.

– Vi bestemmer alt selv. Det er vårt prosjekt. Det er gøy, sier hun.
– Det er et mer praktisk fag enn de andre teori-fagene vi har. Vi kan være kreative og vi jobber veldig selvstendig, sier Hedda Sandem Kleiven. Hun er bærekraftansvarlig i RaskJobb.

Stemplet som late

De forteller om ideen: Bedriften skal koble raske og enkle jobber mellom ungdommer som har lyst på jobberfaring og penger, med eldre som kan trenge litt ekstra hjelp med små oppgaver i hverdagen.

– Mange unge sliter med å få seg jobb fordi de ikke har jobberfaring og fordi de er under 18 år. Jeg har opplevd det selv. Samtidig er det eldre som kan trenge hjelp til små jobber, som for eksempel snømåking eller handling. Ved å koble de to gruppene kan både unge og eldre få noe ut av det, sier Hedda Sandem Kleiven.

Personalansvarlig Emma Aas forteller at bedriften er et motsvar til dem som stempler unge som late.

– Vi opplever at mange har fordommer mot folk under 18 år. Vi vil vise at mange av oss ønsker å ta et tak og at vi vil jobbe, sier Aas.

Jovisst kjenner de jevnaldrende som ikke har så lyst til å jobbe, men å sette alle i samme bås, opplever ungdommene som urettferdig.
– Det blir helt feil å generalisere en hel generasjon, sier Elise Klock Holmberg.

Håper på flere oppdrag

RaskJobb bruker sosiale medier som Instagram og TikTok til å kommunisere med ungdom, og Facebook for å nå eldre. De har også laget plakater som de har hengt opp rundt omkring.
Enn så lenge har responsen vært litt laber fra «arbeidsgiverne», altså de som trenger noe gjort. Håpet er at oppdragene skal strømme inn, for flere unge er klare til å utføre jobbene.

Å markedsføre bedriften er en viktig del av jobben. De har laget t-skjorter og plakater, i tillegg til nettside og sosiale medier. Foto: RaskJobb

Å starte egen bedrift har gitt dem mange verdifulle erfaringer. De har erfart at det innebærer mye arbeid.
– Vi må finne ut av ting og gjøre alt selv, som for eksempel å registrerer bedriften i Brønnøysundregisteret og opprette bankkonto og Vipps. Vi må få ting til å funke, sier Hedda Sandem Kleiven.
– For hvis vi ikke gjør det, skjer det ingen ting, sier Elise Klock Holmberg

Lærer mye om arbeidslivet

De har lært mye om selvledelse, problemløsing og samarbeid. De forteller at det har vært gøy, men også utfordrende å presentere bedriften for andre.
– Vi har fått gode tilbakemeldinger og det har gitt oss motivasjon til å jobbe videre, forteller de.
Utover våren venter konkurranser, som fylkesmesterskap og en samling inkludert konkurranse i Strömstad i Sverige.
Når skoleåret er over, kan det også bety slutten for bedriften. Det avhenger av hvordan det går med driften i de kommende månedene.

Brobygger

Grete Ingeborg Nykkelmo er administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap (UE) Norge.
– Ungt Entreprenørskap er viktig for arbeidslivet og det er viktig for ungdommene, sier Nykkelmo.

Hun karakteriserer Ungt Entreprenørskap som en brobygger mellom skole og arbeidsliv.
– Vi gir unge elever og studenter mulighet til å se muligheter, og til å oppleve i praksis hva arbeidslivet er i dag. For arbeidslivet er dette en mulighet til å gi unge en forsmak på hva arbeidslivet er, hvilke muligheter og krav arbeidslivet stiller til dem, og det er også en mulighet for arbeidslivet til å rekruttere unge, sier Nykkelmo.

Entreprenører allerede i barneskolen

UE har programmer fra barnetrinn til høyere utdanning, innen områdene entreprenørskap, jobbtrening og personlig økonomi.

I 2023 var aktivitet større enn noen gang tidligere. Samlet var nær 60 000 elever og studenter innom et av UEs entreprenørskapsprogrammer. I tillegg gjennomgikk over 43000 elever UEs opplæringsprogram i personlig økonomi for ungdoms- og videregående trinn.

Grete Ingeborg Nykkelmo i Ungt Entreprenørskap (UE) mener entreprenørskap gir unge flere arenaer å mestre på. Foto: UE 

Nykkelmo mener det er viktig at de tilbyr aktiviteter i hele skoleløpet, fra barnetrinn til høyere utdanning.
– Dette gir kontinuerlig læring, også for entreprenøriell kompetanse. I dette legger vi samarbeid, kreativitet, problemløsing - og utholdenhet til å tåle motgang og prøve på nytt, sier hun.
Programmet Ungdomsbedrift på videregående skole er statlig finansiert. Utover det har UE mange støttespillere, både fra privat næringsliv, politikere og partene i arbeidslivet.
– Vi opplever at det er mange som heier på UE og våre programmer, sier Nykkelmo.

Mestringsarena utenfor klasserommet

I en tid da flere unge faller utenfor skole og arbeidsliv, mener Nykkelmo at UE har en viktig funksjon. UE-direktøren har flere gode historier om litt skolelei ungdom som gjennom UE har opplevd mestring, og som i arbeidet med UE har fått øynene opp for hvorfor også teoretisk kunnskap er viktig.

UE handler om å gi unge flere arenaer å mestre på, mener Nykkelmo.
– UE gir unge muligheten til å jobbe med temaer de selv velger og er interessert i. Dette gir motivasjon og mestring på en annen måte enn de gjør i ordinær klasseundervisning. Gjennom jobbingen med bedriften skjønner de også i større grad hvorfor de må lære, forteller Nykkelmo.

Fremtidige entreprenører?

Det danske Fonden for Entreprenørskap publiserte i fjor rapporten «Kan du se, om en gymnasieelev har deltatt i et iværksetter-program?».

Det ble gjennomført en treårig undersøkelse på vegne av UEs søsterorganisasjon Ung Företagsamhet (JA) i Sverige. Formålet var å undersøke hvordan elever og lærere oppfatter JA-entreprenørskap, og hvilken innflytelse denne typen undervisning har på elevene i løpet av deres skolegang.

Konklusjonen var at ja, programmet motiverer til læring, til forståelse av at det er viktig å lære andre fag og at ungt entreprenørskap motiverer til mer entreprenørskap.

Rekordmange gründere

«Innovatører trengs overalt!» er slagordet til Ungt Entreprenørskap Norge. Men blir det flere av dem i fremtiden fordi de har tatt et av programmene i ung alder?

Da forskere på Østlandsforskning i 2018 blant annet så på dette, fant de en høyere sannsynlighet for at unge entreprenører velger å bli gründere.
– Vi hører fra kvinnelige gründere som har tatt programmet i løpet av skole- eller studietiden, at dette er viktig. De beskriver programmet som en ufarlig treningsarena som har gjort at de i neste omgang har turt å satse som gründer, forteller Nykkelmo.

I den sammenhengen er det verdt å nevnte at Statistisk sentralbyrå rett før årsskifte kunne fortelle at det i 2024 var rekordmange unge gründere i Norge. Det har aldri vært flere gründere mellom 16 og 24 år. Det var 14 prosent flere av dem i 2023 enn året før, og målt selv mot gründertoppen i 2021 var det en stor økning.

Gode i Norden

Det er tradisjon for konkurranser i ungt entreprenørskap. I 2023 tok blant annet norske ungdoms- og studentbedrifter flere priser med seg hjem fra europamesterskapet.

– Norge er gode, og Norden er god. Aktiviteten og tilbudet til unge entreprenører som del av skolen er i vekst i Norden, sier Nykkelmo.

Hun forteller at UE jobber godt sammen med søsterselskapene i spesielt de nordiske landene.
– Vi har en del felles programmer og interesser og jobber en del sammen. Det er nok naturlig ut fra at vi har likere skole- og samfunnssystem enn resten av Europa, avslutter Nykkelmo.