Tidlig hjelp får ungdom tilbake i utdanning og jobb

Árborg kommune sør på Island har hatt mye fokus på å støtte ungdom som risikerer utenforskap, slik at de kan få hjelp til å bli sosialt aktive enten gjennom utdanning eller i jobb.

Ungdomssenteret Zelsíuz har i lengre tid jobbet med barn og unge mellom 10 og 16 år i samarbeid med kommunen, og nå har også et spesialprosjekt blitt lansert som skal hjelpe ungdom fra 16 år og oppover som strever med å få fotfeste sosialt, og som for ofte ender opp på trygd. 

Aktiverer isolert ungdom

Zelsíuz ungdomssenter har drevet sitt spesialprogram siden 2016.

– Målet har vært å nå barn og unge som er sosialt isolerte og aktivere dem, forteller leder på Zelsíuz Guðmunda Bergsdóttir.

– Til å begynne med ønsket vi at de skulle delta på aktivitetene vi har her på senteret. Vi begynte å samarbeide med kommunens velferdsetat og fikk økonomisk støtte til å ansette en person som kunne fokusere på prosjektet. 

– Vi tok imot ungdommene på sentret og holdt en-til-en-samtaler med hver av de en gang i uken.

– Hovedmålet her var å gjøre noe som ungdommene var interesserte i, for eksempel å game, og så ha samtaler med dem mens de gjorde dette. Så jobbet vi oss gradvis fremover for å få dem mer aktive.

Bergsdóttir forteller at prosjektet har utviklet seg i de årene det har eksistert. I tillegg til den ansatte som fokuserer på prosjektet har andre av sentrets medarbeidere tatt seg av en-til-en-intervjuene.

– Vi ønsker at de ansatte og ungdommene har sammenfallende interesser slik at det blir enklere å få kontakt. Vi har fem medarbeidere som tar seg av intervjuene.

Fra å gjøre ingenting til å spille fotball

Kommunens velferdsavdeling har systematisk sendt ungdom de mener kan nyte godt av det til sentret.

– De får inn saker der ungdommer er isolerte og inaktive. Ungdomssentret kan hjelpe dem med å finne noe som fungerer for dem. Vi har til og med dratt hjem til unge som ikke vil forlate rommet sitt. På den måten, når de kommer til ungdomssentret, kjenner de allerede noen som er der. 

(Fra venstre:) Leder på Ungdomssenteret Zelsíuz Guðmunda Bergsdóttir, Elja-medarbeider Thelma Sif Kristjánsdóttir og Ellý Tómasdóttir,  prosjektleder på Elja.

Bergsdóttir forteller at de har opplevd stor fremgang med det de gjør. 

– For eksempel så hadde vi en  jente som nesten helt hadde sluttet å gå på skolen og som også var lite sosialt aktivt. Hun begynte å samarbeide med en av våre ansatte og ble hun kjent med hva sentret har å tilby.

– Så begynte hun å komme til sentret på kveldene. Dette førte til store forandringer for henne – hun begynte å trene fotball og gå på skolen igjen. Hun var hos oss i ett og ett halvt år, og vi så enorme endringer i den tiden.

– Hun begynte på ungdomsskolen og nå gjør hun det skikkelig bra. Det er fantastisk å ha hatt muligheten til å hjelpe henne og andre og å kunne se en slik fremgang. 

Første skritt er vanskeligst

Mange av ungdommene opplever at det er vanskeligst å ta det første skrittet – i dette tilfelle handler det om å komme til sentret.

– Når du ikke kjenner miljøet er det vanskelig å ta det første skrittet, og de trenger ofte hjelp med akkurat det. Det kan hjelpe å ha hatt en en-til-en-samtale med noen som jobber på sentret. 

– Når vi omsider får de til å komme, hjelper vi dem med å prøve nye ting, finne noe som de liker og få nye venner. Og hvis det blir litt for mye for dem så har vi også muligheten for mindre gruppesamlinger.

Nytt prosjekt gir fortsatt støtte

Men behovet for støtte stopper ikke nødvendigvis når man er ferdig med ungdomsskolen. I Árborg startet det hele med en studietur til Finland for sosialtjeneste-ansatte i kommunen.

– Der ble vi introdusert til såkalt Outreach Youth Work som imponerte oss veldig, sier Ellý Tómasdóttir, prosjektleder på Elja, en støtteorganisasjon som hjelper ungdom som strever med å komme seg i utdanning eller jobb. 

– Så vi ønsket å gjøre noe lignende som ville bli en fortsettelse på støtten ungdommene får på Zelsíuz. Enkelte av dem trenger mer støtte etter at de blir for gamle til å gå dit. I sosialvesenet har vi sett at det mangler støtteapparat for de som er mellom 16 og 18 år.

– Hvis ungdommene ikke er sosialt sterke og ikke går på videregående skole, går de under radaren til de er 18, og innen den tid behøver de kanskje også pengestøtte. I slike tilfeller skulle vi gjerne trå til tidligere. 

– Så vi ønsket å skape et tilbud som også ville bygge en bro mellom systemene og sørge for at disse ungdommene ikke forsvinner mellom ulike instanser. Vi begynte å bygge dette opplegget og fikk økonomisk støtte fra utdannings- og barnedepartementet. 

– Når denne støtten opphører i 2027, kommer vi til å ha et prosjekt som andre kommuner kan bruke og vi vil ha oppskriften for hvordan man gjør det. 

Å bygge gode rutiner

Dette tilbudet er rettet mot ungdom i alderen 16 til 29 år som hverken er i utdanning eller jobb.

Thelma Sif Kristjánsdóttir, som jobber fulltid for dette prosjektet som aktiveringsrådgiver, sier at opplegget er i ferd med å komme på beina. 

– Akkurat nå hjelper vi 22 ungdommer. Halvparten av dem får sosiale ytelser fra kommunen. Vi jobber også med større utfordringer innen kommunen der enkelte behøver enda mer støtte.

– Vi møter ungdommene minst en gang i uken, oftere hvis de ønsker det. Vi prøver å få de som har vært inaktive lengst til å bli mer aktive i hverdagen og får de til å skape seg rutiner – for eksempel når det gjelder søvn, måltider og trening.

– Enkelte av dem ønsker å studere eller jobbe og vi støtter dem på veien dit. Vi har allerede kontakter i relevante selskaper og institusjoner her.

Små ting kan være en stor utfordring

Tómasdóttir legger til at dette kan gjelde ting som de fleste ser på som enkle saker, som å gå på butikken eller å kjøre fra sted til sted. Disse tingene kan føles som store utfordringer for de som ikke har vært aktive på veldig lenge. 

– Dette er noe som rådgiverne kan gjøre sammen med dem for å gi dem støtte. Det kan redde dagen og av og til er det alt som trengs. De kan gjøre hva som helst sammen med ungdommene – dra på treningssenteret, gå en tur eller hva de nå enn ønsker. Dette er et tilbud som ikke finnes mange steder.

Tómasdóttir forteller at som del av forberedelsene begynte de å samarbeide med andre sosial-, utdannings- og helsemyndigheter både på lokalt og nasjonalt nivå. 

– Dette er veldig viktig, spesielt det å jobbe med utdanningsinstitusjoner. Så alt startet veldig bra. Men en utfordring vi står overfor er mangelen på deltidsjobber.

– De som ikke har vært aktive på lenge men ønsker å jobbe er kanskje ikke klare for en fulltids jobb, kanskje til og med ikke en halvtids jobb, og behøver støtte og disiplin for å gjøre det. Dette kan også hjelpe dem med å bli sosialt aktive. 

Bygg broer

Ett av Tómasdóttirs mål med prosjektet er å sikre bedre kontinuitet i ungdomsstøtten.

– Systemet her, og antakeligvis andre steder også, er at du får støtte til du fyller 18 og så stenges døra og den neste instansen er ment å ta over. Vi vil gjøre noe med dette og bygge broer mellom disse systemene. Det vil si at vi tilpasser oss individet, ikke vice versa. 

Kristjánsdóttir er fornøyd med hvordan det har gått så langt. Ungdommene er ulike, så det varierer hvor klare de er til å gjøre de nødvendige endringene. 

– Jeg tror vi har gjort det bra på den korte tiden vi har hatt til rådighet. Vi har for eksempel støttet en ungdom til å returnere til videregående skole etter å ha droppet ut. Vi har ungdommer som ikke har vært aktive på lenge som nå deltar i sosiale aktiviteter.

– Og det viktigste er at vi har tid og rom til å ta godt vare på hver enkelt ungdom.

Oppfølging fortsetter

Tómasdóttir legger til at når en person er ferdig med prosjektet – noe som ennå ikke har skjedd siden prosjektet er såpass nytt – vil de ansatte følge opp fremgangen for å hindre tilbakeslag.

På lengre sikt håper Tómasdóttir at det å få flere i aktivitet kommer til å føre til færre ungdommer på sosialhjelp. 

– Det er viktig å skape positive holdninger rundt det å få hjelp. Når vi er 16 til 18 år gamle vet vi som regel ikke helt hvor vi vil ta veien, så da er det godt å kunne snakke med en profesjonell om det.

Kristjánsdóttir legger til: 

– Vi ønsker også å trå til tidlig for å hindre at andre problemer oppstår hvis ingenting blir gjort. Det vil være en kjempefordel. Jo lengre noen er inaktiv, desto vanskeligere er det å komme i gang.

Tómasdóttir forklarer at det er vanskelig å måle tilbudets verdi i penger og øre eller ved å se på regnskapet – i det minste på kort sikt.

– Vår drøm er å hjelpe de som trenger det så snart de er ferdige med ungdomsskolen. Og vi kan fange dem opp hvis de dropper ut av videregående og ikke har støtten de trenger for å komme seg på fote.