Kamp for likestilling i Norden gjennom 40 år

- Drømmen er at vi en gang i fremtiden ikke behøver å diskutere likestilling mer, at kjønn ikke skal være like viktig som i dag, at vi har likelønn, og at jenter og gutter kan velge den jobben de vil ha, uten at noen synes det er noe rart, sa Eygló Harðardóttir som sammen med Vigdis Finnbogadottir, Gertrud Åström og Margot Wallström åpnet debatten på jubileumskonferansen.

Her ble en rekke utfordringer diskutert; som det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, likelønn, uønsket deltid og kjønnskvotering til ledelse og styrer. Nye spørsmål dukket opp: Trenger vi en lovbestemt kvotering til folkevalgte organer? var forslaget fra professor Hege Skjeie.  Forsker Steen Baagøe Nielsen var opptatt av menns erfaringer og viste hvordan kampanjer som bygger på stereotype forestillinger bidrar til å hindre at menn velger utradisjonelle utdanninger og yrker. Ungdomspolitikeren Óskar Steinn Ómarsson etterlyste en bredere diskusjon om likestilling som inkluderer det tredje kjønn, som hverken er kvinne eller mann.

100 år med stemmerett

- Førti år er lang tid. Det er nesten halve livet mitt, sa Islands tidligere president, Vigdís Finnbogadóttir, verdens første demokratisk valgte kvinnelige statsoverhode i festtalen.

- Den gang så det ut til at raske menn hadde det travelt andre steder når likestilling ble diskutert. Nå er det en fornøyelse å se at mennene er interesserte i likestillingspolitikken.

Det er 100 år siden kvinnene i Norden fikk stemmerett og ble valgbare. Finnene feiret sitt jubileum i 2006, Norge for ett år siden, Danmark feirer neste år og Sverige skal feire i 2021.

- Det har skjedd mye på 100 år, men frykten for at kvinner skulle overta ser ut til å være overdrevet, kommenterte hun humoristisk.

- Men ingen ting kommer av seg selv, nå er det viktig å kjempe videre. Det er store oppgaver som venter, likelønn, lik rett til svangerskapspermisjonen. Dette har stor betydning for forholdet mellom kjønnene, sa Vigdís Finnbogadóttir og fremhevet flere områder der det trengs forandring.

- Rettigheter er noe en må kjempe for. Vi må kjempe for fred, demokrati og balanse. Kvinnene har ikke like stor adgang til demokratiet, og heller ikke like stor adgang til media som menn. Internett har ikke endret på dette. Selv i 2014 leser vi mye om hvordan kvinner ser ut, ikke rart at kvinner bruker mye tid foran speilet. Media og reklame gjør alt for å forsøke å forme kvinnene.

Vigdis Finnbogadottir var opptatt av makt og innflytelse.

- Det snakkes mye om makt, men du skal ha mye makt for få innflytelse.

- Likestilling mellom kjønnene er også mennenes oppgave, fortsatte hun og kalte seg selv maskulinist:

- Jeg er feminist, men jeg er også maskulinist, sa hun og pekte på faren ved at unge menn dropper ut av skolesystemet.

- Menn blir litt redd kvinner, særlig når de oppdager hva kvinner er verdt og at de gjør det bra i skolesystemet.

Behov for en mannskonferanse?

- Jeg synes vi skulle organisere en ren mannskonferanse, foreslo Vigdís Finnbogadóttir.

- Viktige menn med makt i verden burde møte hverandre bare for å diskutere likestilling. Mitt inntrykk er at menn er redde for kvinners makt.

Eygló Harðardóttir har ledet det nordiske samarbeidet under Islands formannskap dette året, og ser nytten av at land med samme verdigrunnlag utveksler erfaringer.

- Island har gått foran når det gjelder loven om foreldrepermisjon. Norge har vist vei med loven om kjønnskvotering i styrerommene. Sånn inspireres vi av hverandre, sa Eygló Harðardóttir.

- Nå handler det om hvordan vi skal fortsette å bli mer likestilte.

- Det beste er 50-50 på en arbeidsplass. Selv om det er mye bra i Norden finnes det også mye å lære i andre land. Norge og Island har lovgivning om kvotering til styrene, men andre land har flere kvinner i lederstillinger enn vi. Da kommer vi tilbake til utdanningsvalg, at begge kjønn i dag velger veldig tradisjonelt,sa Eygló Harðardóttir.

Margot Wallström som både har bakgrunn som EU kommisjonær, og som FN’s spesialutsending for arbeid mot seksuell vold i krig, engasjerte seg i tanken om en mannskonferanse:

- En stor konferanse for menn med makt som skal snakke om likestilling er en interessant tanke. Da blir vold ikke et kvinneproblem, men et likestillingsproblem.

Barnehager viktigste milepæl

Førti år med nordisk samarbeid om likestilling ga mulighet til å skue både forover og bakover.  Hvilke milepæler som er nådd og hvilke som gjenstår.

- Man kan ikke se seg tilbake uten å nevne utbyggingen av omsorg for barn, som barnehager, og tilgang til utdanning som absolutt avgjørende. Utbygging av barnehager har vært helt avgjørende for at kvinner har kunnet gå ut i arbeidslivet, sa Margot Wallström som syntes det var bemerkelsesverdig at ingen hadde nevnt det vesentligste elementet i gjennomgangen av milepæler.

- Hva ville kvinners likestilling vært verdt hvis vi ikke hadde hatt tilbud om barnehager?  Det handler også om skattepolitikk, om velferdspolitikk, det handler om å tilby kvinner jobb og det handler om å kunne forsørge seg selv, og lovgivning er et kjempeviktig styringsmiddel i likestillingspolitikken, sa hun.

Margot Wallström var skuffet over at det var så få ministere tilstede:

- Hvis det ikke finnes en politisk vilje til å bære dette frem til reformer og forandring, da skjer det ikke mye. Det synes jeg er sørgelig.

- Med EU medlemskapet, så drar man i ulike retninger, men det er fortsatt sånn at når man ser på statistikk om likestilling havner de nordiske landene blant de ti beste. Utviklingen på likestillingsområdet har så å si gått hånd i hånd med velferdsutviklingen og utviklingen i samfunnet som helhet. Det er vel det som holde på å brytes opp, kommenterte hun.

- I Sverige vil man for eksempel ikke styre foreldrepermisjonen, man vil ikke si at flere pappaer skal ta ut pappapermisjon. Det er en individualisert tilnærming. Der har vi ulike syn.

Hvordan tenker du om det nordiske samarbeidet fremover?

- Jeg tror likestilling, utdannelse og miljøpolitikk er eksempel på områder det er viktig å samarbeide om.  På likestillingsområdet er arbeidsliv, utdanning og menns deltakelse særlig viktig.

Mer lovbestemt kvotering?

Et mangfoldig jubileumsprogram bidro til at det ble reist en rekke problemstillinger og utfordringer for et mer likestilt samfunn. Professor i statsvitenskap Hege Skjeie, pekte i sitt foredrag på at vi ikke har en nordisk modell for politikk og kjønnsbalanse i folkevalgte organer, og utfordret med følgende forslag:

- Trenger vi en lovbestemt kvotering til folkevalgte organer?

Lektor ved Roskilde Universitet, viste til at det er et sterkt engasjement blant menn for å få økt likestilling, men hvordan skal menns engasjement bli tatt på alvor?

- Det er en kraftig stigning i menns deltakelse i hjemmearbeidet. Den er ikke like sterk som kvinners deltakelse, men den er på vei opp. Hva skal til for at menns erfaringer fra arbeid med barn og i hjemmet skal sees som relevante for arbeidslivet? Hvordan kan menn involveres i omsorgsarbeidet?

Steen Baagøe Nielsen viste flere eksempler på hvordan kampanjer som var ment å trekke flere menn til omsorgsyrker bygget på stereotype oppfatninger og bilder av menn og etterlyste en sterkere innsats for å endre stereotype holdninger.

- Det trengs en langsiktig innsats med opplysning og påvirkning av holdninger, ikke minst i forhold til unge. Han viste blant annet til et prosjekt i Norge for å få flere menn i barnehagene, som har hatt suksess: I løpet av 20 år, fra 1990 til 2009 klarte man å rekruttere opp mot 10000 menn til barnehagene.

- Husk å lytte til disse mennene, oppfordret Steen Baagøe Nielsen.

Det tredje kjønn

Ungdomspolitikerne, var utålmodige og forslagene mer utradisjonelle. Spørsmål om familien, kjønnsidentitet, kjønnsbundne studievalg var tema de tok opp.

Óskar Steinn Ómarsson fra Island savnet en bredere diskusjon om likestilling som inkluderer det tredje kjønn, folk som er hverken er kvinne eller mann.

- Hva er faren ved dette? Hvor er samtalen om dette? Diskriminering mot homofile og transseksuelle? Vi må ikke ha en lov som skiller mellom de ulike diskrimineringslovene, men en enhetlig lov.

Maria Kristina Smith tok opp temaet fri abort, som hun beskrev som et stort politisk tabu på Færøyene.

- Vi har en veldig streng lov, du skal være veldig fysisk eller psykisk syk eller ha vært utsatt for voldtekt for å få abort, men i praksis henger det sammen med hvilken lege du går til. Det er en risikosport. Det er nærmest politisk selvmord å gå på en færøysk talerstol å tale om fri abort.

Svenske Sara Skyttedal mente at likestilling er noe vi må arbeide med på alle politikkområder.

- Feministisk initiativ, FI, kommer ikke av seg selv. Hvite middelklasseakademikere prater og prater men dette kommer de ikke til.

- Det vokser frem en ung antirasistisk likestillingsbevegelse i Europa.

- I Island har vi sett en veldig vekst i feministbevegelsen. Den er særlig populær blant ungdom, sa Óskar Steinn Ómarsson.

- Det har vært 40 år med dette samarbeidet og 100 år siden kvinner fikk stemmerett, man er lei lønnsforskjellene, lei voldtektskulturen vi har i Norden, lei av de stereotype oppfatningene av kjønn som finnes. Jeg selv jobber i barnehage. Tre av tretti av dem som jobber der er menn. Der går jentene bare i rosa klær og guttene i alle mulige farger, men aldri med rosa. Alle jentene er prinsesser. Det starter med en gang de blir født at gutter og jenter blir puttet i ulike bokser. De partiene som styrer, må gi uttrykk for at de er villige til å handle og bli kvitt disse voldtekstkulturene, ellers oppretter vi nye partier som for eksempel Feministisk initiativ, FI.

Alexander Blum Bertelsen fra Danmark mente at det er viktig at Danmark får en øremerket foreldreledighet.

- Menn og kvinner er forskjellige og må ha samme mulighet til karriere og foreldreskap.

Li Andersson fra Finland var enig. Foreldreledigheten som ble delt 6 + 6 + 6 skulle kunne bidra til å forandre kjønnsrollene, trodde hun, og etterlyste samtidig bedre studierådgivning siden utdanningsvalgene er så tradisjonelle.

Mathilde Tybring-Gjedde fra Norge vil jobbe for å styrke yrkesfag som har størst frafall fra undervisningen. Hun etterlyste en kompetanserapport for kvinnedominerte yrker, og ville ha mer næringsfokus i de kvinnedominerte yrkene.

Maria Kristina Smith syntes at debatten om likestilling på Færøyene har stagnert.

- Det må komme en ny fortelling om feminisme for at man skal se hvor nyttig det er. Vi er stadig fanget i spørsmål om fulltids- eller halvtidsarbeid og fri abort, og det føles som vi ikke har flyttet oss de siste tjue år.

Det er mye vi kan gjøre med lovgivning, men det største problemet er holdningene, sa Óskar Steinn Ómarsson. Det skjer ikke mye hvis ikke holdningene endres. Det vi må gjøre er å bryte med kjønnsstrukturene. Det må starte i skolen. Det er ikke noe som heter manns- eller kvinnejobber.

- Det blir ingen endring hvis alle forsetter som før.