Seniorene i Norden vil jobbe lenger

Seniorer i arbeidslivet var tema da Norge som formannskap i det nordiske regjeringssamarbeidet arrangerte en nordisk konferanse i regi av Senter for seniorpolitikk 26. september. Den norske regjeringen har siden 2001 samarbeidet med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv. Trepartsavtalen har som ett av tre hovedmål å øke avgangsalderen fra arbeidslivet. Senter for seniorpolitikk som arrangerte konferansen er et instrument for å samle og spre kunnskap om seniorer i arbeidslivet.

- Hvordan skal vi få flere seniorer til å stå lenger i arbeidslivet? var det grunnleggende spørsmålet Jan-Erik Støstad, statssekretær i Arbeidsdepartementet i Norge, stilte i sitt åpningsinnlegg til konferansen.

Han viste til at den nordiske velferdsmodellen med en jevn fordeling av godene, er en stor suksess, men velferdsmodellen står under press. En utfordring er den demografiske utviklingen som innebærer at det blir stadig flere eldre i samfunnet, og at de eldre blir stadig eldre.

- Det kan undergrave den nordiske velferdsmodellen hvis vi ikke håndterer denne utfordringen i tide, mente han og utfordret forsamlingen med spørsmålet:

- Hva påvirker atferden til seniorer? Jeg tenker fort at det er økonomiske incentiver som er det viktigste, men vi vet jo at det også er mye annet som betyr noe. Normer og holdninger er for eksempel også viktig, sa Jan-Erik Støstad.

Debatt om aldersgrenser i Norge

Som politiker var han opptatt av å motvirke stereotypiseringen av seniorer, og sikre valgfrihet; en sliten renholdsarbeider har kanskje ikke samme ønske om å stå lenge i arbeidslivet som en aktiv akademiker. Den norske pensjonsreformen som trådte i kraft fra 2011 legger til rette for en fleksibel tilbaketrekning fra arbeidslivet fra fylte 62 år. Den allmenne pensjonsalderen er 67 år, men arbeidstaker kan inngå avtale med arbeidsgiver om å stå til 70 år. Regjeringen har annonsert at de skal se på aldersgrenseproblematikken i kjølvannet av pensjonsreformen. Mens loven tillater den enkelte å tjene opp pensjonspoeng til fylte 75 år, er sluttaldersgrensen for ansettelse i privat og offentlig virksomhet 70 år. Den generelle aldersgrensen og særaldersgrenser i for eksempel politi og forsvar er nå til utredning og debatt.

- Hvis levealderen fortsetter å øke og arbeidshelsa blir bedre, er det naturlig å endre 70-årsgrensen, men fokuset nå bør være på 67-årsgrensen: å sikre at alle har rett til å stå til 67 år, sa statssekretær Jan-Erik Støstad.

Hvorfor jobber svenskene lenger enn danskene?

Sett med internasjonale briller er det mange eldre på arbeidsmarkedet i Danmark, sa Per H. Jensen, professor ved Aalborg Universitet i sitt foredrag om pensjoneringsatferd i Danmark: Sysselsettingsraten i aldersgruppen 55-64 år var i 2011 59,5 i Danmark og 47,8 i EU 25, mens den tilsvarende i Norge var 69,6 og i Sverige 72,3. 

- Å nå svenske og norske sysselsettingsrater er en ønskemålsetting i Danmark, sa Per Jensen, og la til:
Den forrige danske regjeringen (2011) mente at når sysselsettingen i Danmark for alderskategorien 60-64 år var så mye lavere, så måtte det sees i lys av Danmarks gunstige førtidspensjoneringsordning (efterlønnsordningen).

Men bildet er mer komplisert enn økonomene forfekter, utla han:

- Tilbaketreknings- og pensjonssystem er bare en av flere faktorer som har betydning for sysselsettingen, men fordi økonomene har fått lov til å lede an i debatten har tenkningen om betydningen av incitamenter fått dominere.

Når professor Per H. Jensen som utgangspunkt for sine analyser sammenligner Sverige og Danmark er det ikke bare pensjonssystemene som viser seg å være forskjellige:

• Folk i Sverige lever lenger og har bedre helse.
• Arbeidsmiljøforskriftene er mer vidtgående i Sverige enn  i Danmark.
• Utdannelsesnivået i aldersgruppen 55-64 er høyere i Sverige enn i Danmark,
• Arbeidsmarkedet er mer rommelig i den forstand at det i Sverige er flere i sårbare grupper i arbeidsmarkedet. 
• Oppsigelsesvernet er mye dårligere i Danmark enn i Sverige der man i stor grad følger prinsippet sist inn først ut, noe som beskytter eldre arbeidstakere og personer med lang ansiennitet. På spørsmål om de synes det er lett eller vanskelig å si opp folk, viser en undersøkelse at 59 prosent av de svenske arbeidsgiverne sier at de synes det er vanskelig eller svært vanskelig å si opp folk i Sverige, mens de tilsvarende tallene for Danmark viser at det kun er 26,5 prosent av danske arbeidsgivere som synes det er vanskelig eller svært vanskelig å si opp folk.
• Strukturelle trekk i økonomien spiller også en rolle. Mens danske virksomheter gjennomgående er små, består svensk næringsliv i hovedsak av store virksomheter.

Hvilke faktorer driver utviklingen?

I tillegg til de nevnte faktorene tillegger professor Per H. Jensen også arbeidsgivernes holdninger enorm betydning, og dessuten er den generelle diskursen i samfunnet avgjørende viktig mener han:

- Hvis arbeidsgiverne sier "vi kan ikke unnvære deg, vi trenger din erfaring og din sosiale kompetanse", og dessuten legger arbeidsforholdene litt til rette, så blir flere værende, sa Per H. Jensen. Når det gjaldt samfunnsdiskursens betydning pekte han på innføringen av tidligpensjonsordningen:

- Da efterlønnsordningen i Danmark ble innført i 1979 ble det sagt at eldre handlet altruistisk hvis de trakk seg tilbake. Dette var i en periode da ungdomsarbeidsløsheten var høy. Når de eldre arbeidstakerne trakk seg tilbake ble det sett på som at de gjorde samfunnet en tjeneste fordi det da ble jobbåpninger for de yngre. I dag er samfunnsdiskursen en annen: tidlig tilbaketrekning er et uttrykk for samfunnsskadelig virksomhet. Det er vanskelig å bevise, men jeg er sikker på at slike diskurser har en betydning for tidlig eller sen tilbaketrekning, sa professor Jensen. 

Han understreket at dette er langsomme prosesser:

Selv om man strammer litt til her eller løsner litt på skruen der, så endres ikke folks atferd seg sånn plutselig.

Kanskje er det heller ikke nødvendig å bruke så mange krefter på å holde folk i arbeidsmarkedet, foreslo han, for når folks helse blir bedre og utdanningsnivået øker, ja så blir folk lengre i arbeidslivet.

Spørsmålet om hva som påvirker seniorenes atferd, har derfor ikke et enkelt svar. Det er nødvendig med en mangefasettert innsats, konkluderte professor Per H. Jensen.

High road eller low road ?

Dette mangefasetterte bildet ble understreket av flere. Ingrid Esser, forsker ved Social forskning ved Stockholm Universitet konkluderte sitt foredrag med at det først og fremst er i de mindre sjenerøse velferdsstatene at økonomiske incentiver innvirker mest på pensjoneringsatferden. I de nordiske landene er bildet langt mer sammensatt. Her spiller ikke-økonomiske faktorer en sterk rolle, særlig er helsa svært viktig. Men hele arbeidslivet er med å forme pensjonspreferansene, sa Ingrid Esser.  Både kjønn, utdanning og sosial klasse har avgjørende betydning, og ikke minst investeringer i humankapitalen og arbeidsplassens organisering. Høy kvalitet i arbeidslivet skaper høy livskvalitet.

- De nordiske landene står ved et veiskille. Skal man ta the low road eller the high road til høyere sysselsetting; skal man skape flere jobber i lavlønnssektorer med mindre kontrollerbare arbeidsforhold og lavere arbeidskvalitet eller skal man satse på the high road med krav til kompetanse og gode arbeidsforhold. Det har stor betydning for arbeidsmotivasjon og pensjonering, sa Ingrid Esser, forsker ved Stockholms Universitet.