Leder: Samfunnets vaktbikkje i fare?

 Redaksjonen i Arbeidsliv i Norden tar denne gangen for oss et tema som ikke bare angår oss som fagfolk, men som samfunnsborgere. Det som vekker engasjementet er en uro for en utvikling som kan svekke medias rolle som kritiske observatører.

Det er et faktum i Norden, og i verden, at mediene rammes av sviktende inntekter, og at elektroniske medier overtar for papir. Det skjer en radikal omveltning som kan true kvalitetsjournalistikken. Vi vet fra tidligere forskning at omstilling og nedbemanning påvirker arbeidsmiljøet. En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at arbeidsmiljøet i redaksjonen påvirker kvaliteten på journalistikken. Hvis kvaliteten svekkes kan det influere på journalistenes mulighet til å ivareta samfunnsoppdraget.

Svenske forskere, med professor Stefan Svallfors i spissen er i ferd med å gjennomføre en undersøkelse om de policyprofesjonelle: ansatte rådgivere og kommunikatører. Stefan Svallfors er selv overrasket over materialet som kommer frem etter en kartlegging av gruppen og intervjuer med 70 personer. I artikkelen går det blant annet frem at de policyprofesjonelle bedriver politikk med et uklart mandat. Noen gir uttrykk for skepsis til de folkevalgte, de er bevisste på sin egen makt og kan si «Ja, jeg har mer innflytelse enn en folkevalgt». Samtidig er kommunikatører og rådgivere eksperter som har blitt uunnværlige nesten for enhver organisasjon. Svallfors syns det er bekymringsverdig i forhold til media og advarer mot en utvikling som den i Göteborg der antallet journalister er halvert den siste tiårsperioden mens antallet kommunikatører er fordoblet. Nå er det ansatt to kommunikatører i kommunen og bedriftene for hver journalist i byens største avis.

Det kan se ut som om det skjer en konvergens i bransjen. Det finske journalistforbundet vurderer å åpne for at kommunikatører kan bli medlemmer. I Danmark har tidligere spinndoktorer gått tilbake til jobber i pressen, noe som tidligere ble ansett som umulig. Det viser at holdningene er i ferd med å endres, selv om enkelte redaktører fortsatt anser at en sånn overgang er betenkelig.

Betenkelig eller ikke, det avgjørende er om kvaliteten i journalistikken svekkes og troverdigheten kommer i spill. Da er samfunnets vaktbikkje i fare.