Luca Visentini: OECD må leve opp til sin nye fortelling om inkluderende vekst

Det er fremgang å spore i verdensøkonomien, men forskjellene består, understreker Visentini:

- De lave lønningene er der fortsatt, problemet med fattige arbeidere og dårlige arbeidsforhold er der fortsatt, så vi må gjøre mer for å sikre oss at denne svake fremgangen blir til bærekraftig vekst som inkluderer alle. Det er dette problemet som fortsatt ikke adresseres i praksis.

I mylderet av mennesker som vandrer mellom møterom og diskusjoner har vi avtale om et treff med ETUCs generalsekretær. Det er ikke vanskelig å få øye på den høye mørke mannen og kvinnen i rød kjole som geleider han. Håndtrykket er som tilstedeværelsen i rommet, direkte og tydelig. Vi slår oss ned i presseavdelingen der det er mulig å få en uforstyrret samtale.

Stadig litt overrasket over OECDs Generalsekretær Angel Gurría sine kraftfulle åpningsord om behovet for et nytt verdensbilde og for å endre tilvendte ideer, er spørsmålet hvordan Visentini oppfattet det hele.

- Han er brilliant. Ikke bare han, men alle direktørene for de ulike avdelingene, forskerne, alle her pusher på for å få til noe nytt og bedre, men det er når de møter de enkelte landene at vi ikke finner det samme budskapet. Det er fortsatt et gap mellom det OECD forfekter på et globalt nivå og det som skjer i praksis når OECD oversetter sine egne anbefalinger til landspesifikke rekommandasjoner i 32 medlemsland. Da kommer den gamle historien ut.

Anbefalingene reflekterer etter hans oppfatning ikke dette nye narrativet som rammer inn begreper som «motstandsdyktig, bærekraftig og inkluderende vekst».

Mer åpenhet for fagbevegelsens argumenter

OECD Forum er et forum for diskusjon med fokus på nye trender i økonomi, arbeids- og samfunnsliv. Det er ikke et treparts-forum, men ETUC er representert i nesten alle paneldebatter under Forumet.

- Takket være god innsats fra fagbevegelsens rådgivende komité til OECD, The Trade Union Advisory Committee (TUAC).

Det samme gjelder næringslivets representanter gjennom Business Advisory Committee.

ETUCs generalsekretær mener partene blir stadig mer åpen for fagbevegelsens argumenter og lyttende til partene i arbeidslivet.

- Vi kan ikke si at vi ikke blir hørt når det gjelder den overordnete politikken, når det gjøres analyser og annet. De kommer seg virkelig. Det er når det gjelder de landspesifikke rådene at vi ikke finner budskapet igjen. Da gjelder fortsatt innstramminger, slutt å bruke penger, slutt å investere, den menneskelige kapital er ikke så viktig, ulikheter er ikke så viktig, lønnsgapet er ikke så viktig.

Nytt narrativ i OECD, IMF og Verdensbanken

OECDs nye virkelighetsbilde, det nye narrativet som det kalles, er ikke begrenset til OECD alene. Det preger flere internasjonale fora og handler om et oppgjør med en forståelse av at økonomisk vekst fører til utjevning. Det er feil. Utviklingen siden 70-tallet viser det motsatte. Derfor må denne trenden mot økte forskjeller snus, og det må skapes en ny forståelsesramme der økonomisk vekst skal gjøres mer motstandsdyktig mot sjokk i økonomien, inkludere alle og fremme bærekraft.

- Vi opplever at også institusjoner som Det internasjonale pengefondet, IMF og Verdensbanken, når vi snakker med Christine Lagarde i IMF og Jim Yong Kim, er det å få bukt med ulikhetene gjennom investeringer, utdanning, opplæring og fremme den menneskelige kapital stikkord for de forutsetninger som må være tilstede for å oppnå fremgang i økonomien og bedre fordeling.

- Det er en veldig interessant utvikling på globalt nivå. Men så er det dem som reiser rundt og gir råd, som har en helt annen tilnærming, sier Luca Visentini.

Det verste eksempelet er Hellas:

- Disse forferdelige sparetiltakene påvirker Hellas nå i det ene memorandumet etter det andre. Det ødelegger den greske økonomien og samfunnet uten at det har noen effekt. Ikke rart at IMF insiterer på at gjelden må restruktureres og kuttes, for med disse tiltakene oppnår man ingen ting. Men det er fortsatt folk i Europa som mener man må fortsette med sparetiltakene.

Kollektive forhandlinger gir beste løsninger

ETUC tvitret nylig et bilde av et banner med påskriften «kollektive forhandlinger». Hva skyldes det?

- Vi ble først enige om tre prioriteringer: investeringer for å få økonomien på fote, økte lønninger for å gjenreise etterspørselen i landene og styrke den sosiale sammenhengskraften i samfunnet ved å promotere et velfungerende velferdssystem.  Drøftelser og kollektive forhandlinger er nøkkelen til å oppnå dette. Den eneste måten å oppnå resultater er å involvere hovedaktørene i økonomien og dytte på for å oppnå gode avtaler som kan gi resultater på disse tre områdene.

ETUCs Visentini insisterer på at drøftelser og kollektive forhandlinger er det mest fleksible verktøyet:

- Lovgivning eller en annen ovenfra og ned inngripen blir for rigid og snever. Kollektive forhandlinger er den beste fremgangsmåten vi har.

For tiden er utfordringen å få de nye medlemslandene fra øst til å instituere et rammeverk for kollektive forhandlinger.

- Partene kan ikke klare dette alene uten at det kommer et puff fra regjeringene, sier Luca Visentini, og viser til at også EU-kommisjonen begynner å bi enig i at det trengs et slikt rammeverk og at flere regjeringer slutter seg til det.

Det begynner å skje noe. Krisen ødela alt, nå må rammeverket for kollektive forhandlinger slik det ble lagt inn i landenes rammeverk etter Andre verdenskrig, bygges opp igjen.

- I over ti år har vi bare sett kutt og sparetiltak. Det ødela de kollektive forhandlingssystemene, minimumlønn systemet, sosialsystemet, hele rammeverket ble demontert, inkludert fagforeningenes kapasitet til å representere arbeidsfolk på en god måte.  

- Norden er til dels et unntak, hevder han, men både den finske og den danske regjering har til dels revet opp etablerte systemer. Selv i Tyskland ble systemet ødelagt. Her er det nå færre enn 25 prosent av arbeidstakerne som er dekket av kollektive forhandlinger.

Rettferdig utvikling

Hvilke saker fronter ETUC på OECD forum?

Investeringer, en rettferdig utvikling, ikke bare forhold til klima men også den teknologiske utviklingen med digitalisering og robotisering, for å sikre at ingen faller av lasset. Hvis den teknologiske utviklingen fører til at ti jobber forsvinner, kan kanskje elleve nye jobber skapes, avhengig av investeringer som gjøres selvfølgelig. Så har vi gående en global kampanje for å øke lønninger til arbeidere og generelt øke minimum lønnen. Det handler om kollektive forhandlinger og minimum lønner.

Så har vi en grunnleggende utfordring som handler om å bygge opp igjen de Europeiske velferdssystemene slik at de kan tjene som referanse for resten av verden.

Dette er veldig viktig, insisterer han.

Arbeidet med Den europeiske pilaren for sosiale rettigheter og ILOs initiativ Fremtidens arbeidsliv er også i kjernen av det som skal til for å redusere sosial ulikhet og fremme sosial inkludering.

Dette er nøkkelfaktorene. Men hvordan få det til i praksis?

- Vi må bruke alle de fora vi har til å fremme våre synspunkter, i konsultasjoner med IMF, i den konsultative komiteen for OECD, TUAC, vi må pushe på for å fremme investeringer i et nytt makroøkonomisk narrativ. Det OECD og IMF gjør i denne sammenhengen ved å puffe på for å øke private investeringer er kjernen, dessuten gjør den europeiske unionen mye på dette området.

Paradoksenes muligheter

Å være optimist i en verden av terror, krig og kriser, flyktninger, rasisme og mangel på demokrati i flere land, er ikke lett. Luca Visentini fremhever likevel noen positive trekk.

- Økonomien går litt frem, arbeidsløsheten går noe ned, sysselsettingen går litt opp og vi ser dette nye narrativet brer om seg: den nye historien om hva som skal til for å skape fremgang, sterk, bærekraftig og inkluderende vekst.

- Vi må bruke dette momentum til å skape sosial fremgang.

Men hva da med USAs ny linje og Brexit?

President Trump har rukket å bli veldig upopulær i United States Trade Union den amerikanske fagforeningen som også er representert i TUAC, sier Vicentini og henviser til sine amerikanske fagforeningsfeller.

- Deres vurdering er at Trump ikke holder noe av det han lovet. Trump skulle skape jobber, men vi ser ikke noe til dem. Han skulle investere trillioner dollar, men vi ser ikke noe til det. Det er ikke en dollar til offentlige investeringer det er bare snakk om offentlig privat-partnerskap.

- Men paradoksalt nok kan det komme en positiv effekt ut av dette. Det faktum at Trump på den ene siden og Brexit på den andre kan føre resten av Europa tettere sammen. Dessuten kan Trump sin proteksjonisme ha en positiv effekt på multilaterale finansielle institusjoner, som må bli mer ambisiøse i sine mål og mye sterkere fremme sitt nye og annerledes narrativ om inkluderende vekst.  Institusjoner som OECD, IMF og Verdensbanken må nå virkelig underbygge merverdien av multilateralisme på globalt plan og fremme et rettferdig og sunt alternativ.