Pål Molander: Norden må ikke glemme betydningen av et godt arbeidsmiljø

- Bevisstheten om arbeidsmiljøets betydning og hva et godt arbeidsmiljø er, er blitt svakere, sier Pål Molander.

Som et bilde på situasjonen, forteller han at han i sosiale sammenhenger ofte spør folk om hva de forbinder med «et godt arbeidsmiljø». Da er det en økende tendens, hevder han, at folk nevner gode velferdsordninger, trening i arbeidstiden, fleksibilitet som gir mulighet til å ta seg fri for å ordne private saker.

- Man glemmer at arbeidsmiljøet handler om organisatoriske forhold og setter sitt preg på virksomheten på godt eller vondt hele tiden. Det er, og må være er en del av helheten, hele tiden. Et godt arbeidsmiljø er ikke som en frakk man kan ikle seg etter behov, men en grunnleggende måte å organisere arbeidet på.

STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt jobber ikke direkte i virksomhetene, men forskningsbasert gjennom partene i arbeidslivet og andre aktører som Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, bransjeforeninger. STAMIs direktør sitter også i Faggruppen som skal bidra til å styrke forebyggingsarbeidet av trepartsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA avtalen). Molander har dessuten fått i oppgave fra Arbeids- og sosialdepartementet å lede ekspertgruppen som skal utrede modeller for fremtidens bedriftshelsetjeneste.

Det blir mange nettverk og mange møter. Pål Molander er mye på reise og mye ute av huset. Så mye at han savner godstolen på kontoret og samtalene med medarbeidere. Han er raus og liker å by på seg selv. Den smittende latteren bidrar sikkert til at det interne arbeidsmiljøet på STAMI er godt. Gjennomsnittlig avgangsalder var 68 år i 2016, mens almen pensjonsalder i Norge er 67 år.  Likevel er han redd for at alle møtene gjør at han får bidratt for lite internt og mister nærkontakten med livet på innsiden.

Arbeidsmiljø til salgs?

- I Norge har vi kommet til en erkjennelse av at begrepet arbeidsmiljø er blitt for vidt, sier Pål Molander, og viser til diskusjonen som føres i samtaler med partene og i nettverkene hans.

- HMS feltet er preget av mange myter. Det er blitt stadig vanligere å tro at man kan kjøpe seg til et godt arbeidsmiljø. Blant annet er det stadig mer vanlig at virksomheter kjøper privat helseforsikring til sine ansatte. Men undersøkelser som Næringslivets hovedorganisasjon, NHO, har gjort, viser at det har 0 effekt på sykefraværet.

Han mener at fokuset på helse er blitt for sterkt.

- Siden det er en målsetting å få ned sykefraværet har det vært prøvd ulike metoder for å få det til. Det er alt fra psykoterapeutiske tilbud til trening og aktivitet i arbeidstiden. Det har ingen effekt. Problemet er ofte at dem som står i fare for å falle ut av arbeidslivet ikke benytter seg av denne typen tilbud. Det er tvert imot dem som har god helse og som likevel trener, som benytter mulighetene.

- Mindfulness er et annet eksempel, det er jo bra å koble av, men det fører ikke til et bedre arbeidsmiljø.

- Det er et altfor sterkt fokus på helse, sier Pål Molander, som selv representerer det medisinske miljøet. Han vil ha fokus på forebygging:

- Arbeidsmiljøet handler om arbeidet. Som arbeidsgiver må du forebygge stress gjennom å påvirke organisatoriske forhold som kan føre til endring, for eksempel når det gjelder opplevelse av krav og kontroll over egen arbeidssituasjon.

- Norge har det høyeste sykefraværet i Europa, men også det mest inkluderende arbeidslivet. Når mange med kroniske sykdommer eller nedsatt funksjonsevne blir inkludert i arbeidslivet, må vi ta høyde for at det kan føre til at sykefraværet går opp, sier Molander.

Trepartsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har tre hovedmål: redusere sykefraværet, inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og få folk til å stå lenger i jobb. Han mener avtalen har hatt positiv effekt når det gjelder å redusere sykefravær og få folk til å stå lenger i arbeidslivet, men arbeidet for å inkludere flere folk i arbeidslivet med nedsatt funksjonsevne har ikke gitt resultater.

Ikke nok fokus på kvinner og vold

STAMI har nettopp lagt frem en undersøkelse som sammenligner arbeidsmiljøet i Norge og EU. Den viser at det står dårlig til på enkelte områder i Norge. Undersøkelsen viser blant annet at intensiteten i arbeidet har økt og at flere opplever mindre kontroll over egen arbeidssituasjon. Hvordan kommenterer du det?

- Den sammenlignende undersøkelsen er basert på et noe tynt grunnlag. Det varierer mellom landene hvilke målemetoder man bruker. Det er derfor vanskelig å sammenligne, men tallene du viser for Norge er tydelig nok. Det er dette jeg er opptatt av at bevisstheten omkring arbeidsmiljøet er blitt dårligere. Det er ikke bra.

Undersøkelsen viser også at norske kvinner er mer utsatt for vold og seksuell trakassering i arbeidslivet.

- Det handler mye om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. At flere kvinner arbeider i relasjonelle yrker der de er mer utsatte for vold. Vi har ikke hatt nok fokus på den økende volden.

- Dette skal vi gjøre noe med.

God på omstilling

Med alt som skjer, teknologisk og demografisk, blir arbeidslivet sårbart for endringer. Molander minner om Regjeringens perspektivmelding som sier at det må bli høyere produktivitet i arbeidslivet hvis vi skal opprettholde velferden. Det viktigste svaret da er arbeidsmiljøet.   

- Norge er i front når det gjelder omstilling i arbeidslivet. Det er positivt. Hvis vi skal opprettholde den gullstandarden vi har hatt i de nordiske landene, er det viktig at vi vet hvordan.

Pål Molander vil derfor endre fortellingen om hva arbeidsmiljø handler om og øke kunnskapen om hva et godt arbeidsmiljø er. Nå er endringstakten litt høyere enn tidligere. Da er det viktig å påvirke de organisatoriske faktorene. Når Molander er ute og snakker, er dette et budskap som har god appell og som alle favner om fordi det vil påvirke vår konkurranseevne.  

Han trekker frem tradisjonen fra pionerene innen forskning og praksis, og fremhever tenkningen som Einar Thorsrud, sjefen for Arbeidsforskningsinstituttene i Oslo fra starten i 1965, bidro til, blant annet gjennom samarbeidsforsøkene med partene i arbeidslivet, LO og arbeidsgiverorganisasjonen NAF, dagens NHO. Aksjonsforskningen var med å berede grunnen for utviklingen av nye samarbeidsformer, industrielt demokrati og medvirkning i arbeidslivet. Samarbeidsforsøkene ble drevet frem av behovet for å dokumentere sammenhengen mellom et godt arbeidsmiljø og produktivitet. Her ble også grunnen lagt for den første arbeidsmiljøloven.

De psykologiske jobbkravene til et godt arbeidsmiljø som Einar Thorsrud og Fred E. Emery beskrev i boka Mot en ny bedriftsorganisasjon, mener han fortsatt er like aktuelle: Behovet for innhold og variasjon i jobben; behovet for å lære noe i jobben og fortsette å lære; behovet for å utøve myndighet og ta beslutninger innenfor eget område; behovet for mellommenneskelig støtte og respekt; behovet for mening og se sammenhengen mellom den jobben en utfører og det større bildet, behovet for å oppleve at jobben er verdifull; behovet for å kjenne kravene til den jobben en skal gjøre og se resultater av arbeidet; behovet for å kunne trekke seg tilbake og ha rom for seg selv. Behovet for demokratisk medbestemmelse, for å bli sett, bli rettferdig behandlet og få respekt.

Forebygging i felt

Pål Molander er opptatt av å sette forebygging i fokus. En viktig aktør her er bedriftshelsetjenesten. Det har vært en diskusjon om hvorvidt dagens ordning treffer. Det er også en viss uklarhet om grenseoppgangen mellom bedriftens ansvar og bedriftshelsetjenestens ansvar. Dette er blant de tingene ekspertgruppen han leder, skal se nærmere på.

- Ekspertgruppen har fått et spennende mandat.  Det skal utredes forskjellige modeller for hvordan i arbeidet i bedriftshelsetjenesten kan innrettes. Det skal fortsatt stilles krav til at virksomheter skal innhente råd og veiledning når risikoforholdene tilsier at de har behov for dette. Et viktig ledd i dette arbeidet er å utrede både fordeler og ulemper med de forskjellige modellene, som et underlag for det videre arbeidet i departementet med å finne frem til en mest mulig effektiv og treffsikker ordning til det beste for norsk arbeidsliv, sier Pål Molander.

Arbeidstilsynet er en annen myndighet STAMI skal forsyne med vitenskapelig basert kunnskap. Det handler om hvor og hvordan Arbeidstilsynet skal drive sine risikobaserte tilsyn. Rundt 50 prosent av Arbeidstilsynets kapasitet er knyttet til arbeidet med arbeidslivskriminalitet. I det perspektivet er det veldig viktig at det risikobaserte tilsynet i virksomhetene har et kunnskapsbasert utgangspunkt.

Kostnadene undervurdert

Sammenhengen mellom et godt arbeidsmiljø og produktivitet, og omvendt, hvor mye det koster å la være å tenke på arbeidsmiljøet er ikke av ny dato, men får stadig større oppmerksomhet.

På verdenskongressen for helse, miljø og sikkerhet som ble holdt i Singapore nylig, presenterte EUs arbeidsmiljøorganisasjon, EU-OSHA, i samarbeid med ILO, et estimat der arbeidsrelaterte ulykker og skader er beregnet til å koste 476 milliarder euro årlig.

- Det er ikke tvil om at vi er i en fase der fokus på kostnader ved et dårlig arbeidsmiljø øker, sier Pål Molander.

Men i tillegg til å beregne tap for samfunnet er det viktig å også fokusere på tap i den enkelte virksomhet. Og ikke minst gevinsten når man lykkes. Da blir fort tallene man snakker om enda høyere

- Dette er et nytt forskningsfelt. Det handler om å beregne effekten av intervensjon, effekten av å optimalisere arbeidsmiljøet. Det er et felt som er i vekst. Hovedeffekten er vinn-vinn.