Fritt frem for arbeidstakere fra EUs nye medlemsland – Norden vurderer sikkerhetsmekanismer

Spørsmålet om sikkerhetsmekanismer ble tatt opp under nordisk arbeidsministermøte i Bergen den 21. oktober. Danmark tok der til orde for at de gjerne vil samordne seg med de andre nordiske land, og andre EU land som går inn for et fritt arbeidsmarked fra dag én, for å finne frem til en felles sikkerhetsmekanisme innen første kvartal 2003. 

Overgangsperiode i syv år

En slik sikkerhetsmekanisme skal skrives inn i tiltredelsestraktaten. Hensikten er at det i løpet av en overgangsperiode på 7 år, skal være mulig å stoppe utstedelse av arbeidstillatelser til arbeidstakere fra de nye medlemslandene hvis det skulle vise seg at utvidelsen fører til vesentlig økt ledighet i visse bransjer eller regioner. 

Mulige sikkerhetsmekanismer skal nå utredes. På bakgrunn av det danske initiativet vil de nordiske arbeidsministrene i samarbeid med Nordisk Ministerråds sekretariat sette ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe.

Den danske samfunnsforskeren Per Kongshøj Madsen blir koordinator av gruppen som ellers vil bestå av nordiske embetsmenn. Oppdraget vil gå ut på å innhente informasjon om hvilke sikkerhetsmekanismer de enkelte land vurderer, systematisere valgmulighetene og beskrive hvordan et eventuelt fremtidig nordisk samarbeid på dette området kan se ut når utvidelsen av EU er gjennomført.

I tillegg vil arbeidsgruppen få i oppdrag å se på hvilken arbeidskraft de nordiske land ønsker å trekke til seg, og hvilke tiltak det er aktuelt å benytte i den sammenheng. Arbeidsgruppen vil etter planen avlevere sin rapport innen 15 januar. De nordiske land med unntak av Finland forsikret allerede for mer enn et år siden at de ønsker et fritt arbeidsmarked for arbeidstakere fra de nye medlemslandene i EU på lik linje med arbeidstakere fra andre medlemsland. Det gjelder de nordiske EU-landene Danmark og Sverige og det gjelder EØS-landene Island og Norge. Finland har derimot antydet en overgangsperiode på minst to år, på bakgrunn av den fortsatt høye arbeidsløsheten i landet. 

Viktigt mobilisere resurser

- Skal et åpent arbeidsmarked fungere godt er det viktig å først mobilisere de ressurser som finns innenlands. Etter to år vil situasjonen bli vurdert på nytt for å se om landet er modent for økt mobilitet. Dette standpunktet er tatt i samråd med arbeidsmarkedets parter, sier den finske arbeidsminister Tarja Filatov. 

Men, legger hun til, allerede i dag får 80% av dem som søker, arbeidstillatelse i Finland. Fagbevegelsen i de andre nordiske landene går derimot inn for fri bevegelighet fra dag én og samme rettigheter som andre arbeidstakere på arbeidsmarkedet. 

Erfaringer som er gjort så langt både i Norden og EU viser at det er få som benytter muligheten til å flytte for å finne arbeid utenfor hjemlandet. Landene som går inn for et fritt arbeidsmarked, har likevel tatt forbehold om at de om nødvendig vil innføre tiltak for å sikre at tilstrømmingen av arbeidskraft ikke fører til problemer i det nasjonale arbeidsmarkedet. 

Lukke muligheter til misbruk

I en uttalelse fra den danske regjering, begrunner danskene sitt standpunkt. 

- Det er avgjørende viktig at våre sosiale velferdssystemer ikke misbrukes av de kommende medlemsland. Prinsippet om fri bevegelighet forutsetter at de arbeidstakere som flytter på seg, kan forsørge seg selv. Regjeringen vil derfor sette ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal se på de sosiale sikringssystemer i lys av EU-utvidelsen. De enkelte sosiale ordninger vil bli gjennomgått en for en for å avdekke muligheter for utilsiktet bruk og lukke eventuelle muligheter for misbruk, heter det i uttalelsen fra den danske regjering.