Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2003 i Felles arbeidsmarked også for nye EU-borgere i øst?
Nyhet

Felles arbeidsmarked også for nye EU-borgere i øst?

| Text: Berit Kvam

- Nå må de nordiske land snart bestemme seg, utfordret representantene fra de kommende EU-landene. Spørsmålet om et felles arbeidsmarked sto øverst på dagsorden da arbeidsministrene fra de nordiske land, baltiske stater og Polen møttes på Öland i Sverige 22. og 23. september.

Sverige, som har formannskapet i Nordisk Ministerråd dette året, har satt integrasjon som overordnet tema for sin formannskapsperiode.

Det gjelder integrasjon innen de nordiske land, integrasjon mellom de nordiske land, integrasjon mellom Norden og nærområdene og integrasjon i det europeiske samarbeidet. I tilknytning til ministerrådet for de nordiske arbeidsministrene, der nettopp integrasjon var tema, ble det også holdt et møte med arbeidsministrene fra de baltiske land og Polen.

Dette var første gang arbeidsministrene fra både Polen, de baltiske land og de nordiske land var samlet til et felles møte. Her var temaet for diskusjonen: Et felles europeisk arbeidsmarked - integrasjon og mobilitet mellom landene. At mobilitet er viktig, kan alle land enes om. Men om fri bevegelse av arbeidskraft kan gjennomføres fra mai neste år, når alle de baltiske land og Polen blir en del av EU/EØS området, er et hett diskusjonstema, også i baltiske land og Polen. Nå etterlyser de nye medlemslandene en beslutning.

- Opinionen krever et klart svar. Vi forventer at det ikke blir noen overgangsordninger. Av politiske grunner er det viktig å vise at vi ikke er i noen 2. divisjon i våre land. En viktig begrunnelse for et polsk ja til EU-medlemskap var nettopp at hele EU/EØS-området vil bli åpent for arbeidstakere fra Polen. Det vil derfor være et dårlig signal hvis vi ikke blir behandlet på lik linje med folk i andre EU-land, sier Marek Szczepánski, representant for den politiske ledelse i det polske arbeidsdepartementet til Arbeidsliv i Norden.

Statssekretær Rimantas Kairelis fra Litauen uttrykker det samme:

- Folk venter på svar, understreker han

- Vi var optimistiske da baltiske ministere ble invitert til det første møtet med nordiske ministre i Hämeenlinna i Finland for 2 år siden. Da advarte den daværende danske arbeidsminister mot at man innførte særskilte regler for arbeidstakere fra de nye medlemslandene, fordi det kunne skape et A og et B-lag på arbeidsmarkedet innenfor EU. Nå er vi mer realistiske, forteller Rimantas Kairelis.

Befolkningene har store forventninger. Samtidig står landene overfor store utfordringer i tilknytning til innlemmelsen i EU. Bare det å bekle alle posisjonene i Brussel med kompetente og språkmektige personer krever mye ressurser.

- Vi trenger hjelp til å forberede vårt land til å arbeide i Brussel, og vi har derfor et ønske om å finne frem til nye samarbeidsformer og fora for erfaringsutveksling med de nordiske land.

- Vi har også et stort behov for kompetanse for å utvikle økonomien. Vi trenger å innføre kompetent arbeidskraft. sier Kairelis.

Siden møtet i Finland i 2001 er den politiske situasjonen i Danmark endret, og temaet om et felles arbeidsmarked er blitt en het politisk potet i alle de nordiske land. Særlig har representanter for fagbevegelsen i respektive land gitt uttrykk for uro. Bekymringen dreier seg blant annet om enkeltmannsfirmaer som blir hyret inn som andre ansatte, men som selger sin arbeidskraft langt under tarifflønn. En debatt som ikke minst har tatt av i Sverige.

Dumping

- Dette var jeg ikke klar over. Jeg forstår bekymringen for dumping av lønninger, og at man er opptatt av at det må være like lønns- og arbeidsbetingelser. Dette er et problem vi må diskutere og finne ut av i felleskap, slik at det ikke blir et hinder for et fritt arbeidsmarked, sier Szczepánski fra Polen.

I prinsippet er alle medlemsland i unionen underlagt regelen om fri bevegelse av arbeidskraft. Det kan imidlertid gjøres et begrunnet unntak for de nye medlemslandene ved at man innfører overgangsregler som maksimum kan gjelde en periode på 7 år. Nasjonale bestemmelser om en fleksibel overgangsperiode for de nye medlemslandene må i så fall være innført før utvidelsen gjennomføres fra 1. mai 2004. Hvis det ikke blir innført særskilte nasjonale overgangsordninger, gjelder prinsippet om fri flyt av arbeidskraft.

I Norden finnes det ingen formelle beslutninger om hvordan man skal stille seg til spørsmålet om eventuelle overgangsordninger, men det finnes politiske deklarasjoner: Finland annonserte allerede under det første møtet mellom nordiske og baltiske arbeidsministere, at Finland ønsker en overgangsordning. Arbeidsminister Tarja Filatov bekreftet standpunktet i Öland:

- I samråd med partene i arbeidslivet bestemte regjeringen i 2001 at Finland vil ha en fleksibel overgangsperiode på grunn av den høye arbeidsløsheten. Personlig tror jeg behovet kan begrenses til 2 år, men det skal diskuteres med partene i arbeidslivet, sa Filatov, og bebudet at regjeringen vil legge frem et lovforslag som berører overgangsregler, for det finske parlamentet i oktober.

Det er lite som tyder på at det vil bli noen voldsom tilstrømming av arbeidstakere til de nordiske land fra nabolandene i øst dersom man åpner for fri bevegelse. Det viste også tallene for forventet utflytting som representantene fra Estland, Litauen, Latvia (Lettland) og Polen la frem i møtet med de nordiske arbeidsministrene.

Hjerneflukt

Størst spenning knytter det seg til Polen med sine nærmere 40 millioner innbyggere, hvorav rundt 25 millioner i alderen 15 – 64 år, og en arbeidsløshet på 17,6 % i august. Men de regionale forskjellene er store og varierer fra 27 % arbeidsløshet i noen områder til 13,4 % andre steder. Marek Szczepánski kunne imidlertid berolige sine nordiske kolleger med at mens det er rundt 400 000 polakker som i dag arbeider utenlands, lovlig, arbeider 300 000 av dem i Tyskland alene. Når Polen blir medlem av EU forventer man en utflytting på mellom 50 000 til 100 000 personer.

- De fleste ønsker å reise til tysktalende eller engelsktalende land og færre til Norden på grunn av språkproblemene, hevdet Szczepánski.

Av dem som har tenkt å reise, er det heller ikke mange som har tenkt å bli utenlands i mer enn et par år. Dermed vil det bli en stadig utskiftning av folk som vil flytte på seg, slik at det totale antallet ikke vil bli særlig høyt, mente han.

I motsetning til sine kolleger i de baltiske land var brain drain ikke et problem som bekymret Polens representant. Da Tyskland i 2003 tilbød grønt kort til IT-eksperter, var det bare 600 polakker som hoppet på tilbudet.

- Så vi ser ikke noen dramatisk risiko for dette, sa Szczepánski.

Når det gjelder sykepleiere og leger har Polen både et overskudd og et samarbeid om rekruttering av helsepersonell til Norge. Det kunne han tenke seg å utvikle også i forhold til andre nordiske land som måtte ha mangel på helsepersonell.

- Vi er redde for å miste kompetansen, sa Litauiske Rimantas Kairelis.

- Men vi frykter ikke så mye brain drain, som brain waist; det at mange av våre kompetente personer skal reise ut av landet, at de ikke skal få jobber som de er kompetente for, og at de dermed sløser bort sin kompetanse. Vi har ikke den samme frykten for at kvalifiserte mennesker tar seg en jobb i utlandet som de er utdannet for. Da kan de vende tilbake, etter et par år, med styrket kompetanse.

Sosial turisme

Fra nordisk side uroer man seg først og fremst for at vi skal få en form for sosial turisme; mennesker som blir i landet akkurat lenge nok til å utnytte velferdsstaten og det sosiale sikkerhetsnettet, og ikke minst at dette skal utvikles til en organisert virksomhet.

En svensk offentlig utredning om EUs utvidelse og arbeidskraftens frie bevegelse konkluderer med at omfanget av den seriøse arbeidskraftsinnvandringen neppe vil by på problemer. Men utredningsleder Berit Rollén advarer likevel mot at det kan oppstå et press på velferdsordningene, og har derfor foreslått at Sverige bør innføre visse overgangsregler for å hindre misbruk. Utredningen har vært ute på høring, og uttalelsene er under bearbeiding. Regjeringen har derfor ikke proklamert noen endelig avgjørelse i spørsmålet om overgangsordninger.

I Danmark diskuteres for øyeblikket behovet for innføring av overgangsordninger og hvordan disse skal se ut i praksis i folketinget. Siktemålet er å unngå ubalanse på arbeidsmarkedet og hindre sosial turisme. En mulighet som diskuteres er å stille krav om arbeids- og oppholdstillatelse, og at slik tillatelse kun skal gis hvis lønns- og arbeidsvilkår er overensstemmende med det som ellers gjelder på det danske arbeidsmarkedet. Samtidig diskuteres eventuelle lovendringer for å hindre eksport av danske velferdsordninger.

Mens Norge ligger på været og vil vente og se hvilke løsninger Danmark og Sverige velger, har Islands nye arbeidsminister bestemt seg for at han ikke vil gå inn for et fritt arbeidsmarked siden situasjonen på arbeidsmarkedet i Island for tiden er vanskelig.

Sverige står fast

Når det gjelder vertslandet Sverige, har arbeidslivsminister Hans Karlsson et annet syn. Sverige var også blant de nordiske land som, allerede i 2001, bestemt ga uttrykk for at de ønsker et fritt arbeidsmarked fra den dag utvidelsen er et faktum.

- Jeg kan ikke se for meg at vi kommer til å endre standpunkt, sier Karlsson til Arbeidsliv i Norden.

- Senest i sommer har statsministeren sagt at det ikke skulle være aktuelt å innføre overgangsordninger for Sveriges del. En overutnyttelse av velferdsordningene er bekymringsfullt, men jeg tror likevel ikke vi kommer til å havne på et standpunkt om at vi vil innføre begrensninger. Hvis vi får behov for å beskytte oss mot sosial turisme, må vi gjøre noe med det når problemet oppstår. Men det er viktig å ikke svekke tilliten til arbeidsmarkedet, sier Karlsson.

Svart arbeid skal bekjempes

De nordiske land må intensivere samarbeidet med Polen og de baltiske land, var de nordiske arbeidsministrene enige om.

- Vi må finne frem til både nye former og fora for samarbeidet. sier Karlsson. Ett tema for samarbeid vil være bekjempelsen av svart arbeid.

- Svart arbeid undergraver tilliten til åpne grenser, derfor er det viktig å utvikle et samarbeid om bekjempelse av det illegale arbeidsmarkedet. Arbeidsministrene har derfor bestemt at Sverige som formannskapsland i Nordisk Ministerråd skal sikre at det blir gjennomført et samarbeid på tjenestemannsnivå til bekjempelse av det illegale arbeidsmarkedet.

Nordisk Ministerråd

Selv om Norden har hatt et felles arbeidsmarked siden 1954, er det fortsatt grensehindringer mellom landene som hindrer mobiliteten. På det svenske formannskapets initiativ har derfor den tidligere danske statsminister Poul Schlüter vært engasjert for å finne ut hva som må til for å bli kvitt hindringene. På møtet mellom de nordiske arbeidsministrene, i forkant av møtet mellom ministrene fra Polen og de baltiske land, ble det i forlengelsen av Schlüters arbeid, vedtatt å stimulere til økt integrasjon mellom nordiske land ved blant annet å harmonisere regelverket for arbeidsløshetsstønad. Samtidig vedtok arbeidsministrene at de vil gå inn for å gi befolkningene i Norden bedre informasjon om de reglene som gjelder i de ulike landene, gjennom en kraftig styrking av informasjonstjenesten Hallo Norden.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment