Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2011 i Nordiske grensehinder løftes politisk
Nyhet

Nordiske grensehinder løftes politisk

| Tekst: Berit Kvam

Den nye regjeringen i Danmark har sagt det, det finske formannskapet i Nordisk Ministerråd har gjort noe med det og når Norge tar over ledelsen, er det med økt oppmerksomhet både fra det nordiske statsministerkollegium, fra nordiske parlamentarikere og ikke minst fra ministrene som står ansvarlig. De vil alle styrke den frie bevegeligheten i Norden.

Ministerrådmøte Køpenhamn 2011-  

Vi legger nå enda større trykk på det nordiske samarbeidet, kommenterte Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt på Nordisk statsministermøte i tilknytning til Nordisk Råd.

Danmark står sterkere når vi velger å stå sammen med de andre nordiske landene, står det i regjeringsgrunnlaget. Svart på hvitt står det også at den danske regjering vil styrke den frie bevegeligheten i Norden.

- Det grenseløse Norden er en visjon vi deler, sa Finlands statsminister Jyrki Karainen som ledet statsministrenes pressekonferanse.

Han la vekt både på privatpersoners rett til å bevege seg fritt og uten hindringer over grensene, og på foretak sin rett til å virke over grensene i Norden uten at regelverket virker konkurransehemmende.

- Dette krever anstrengelser fra alle. Det kritiske punktet er det forebyggende arbeidet. Vi behøver bedre koordinering særlig med tanke på den nasjonale implementeringen av EU-regelverket, sa Jyrki Karainen på vegne av statsministerkollegiet, og la til: Det siste året er 13 grensehinder blitt løst.

Jyrki og Jóhanna

Om historien kom statsministrene for øret vites ikke, men Jyrki og Jóhanna er et par det skulle bli snakket mye om i tilknytning til Nordisk Råd. Den fiktive fortellingen handler om en vanlig families liv i et Norden med grenser, og ble presentert og diskutert på Hallo Nordens seminar dagen før åpningen av Nordisk Råd. Senere fikk paret oppmerksomhet både fra scene og sal: Historien starter da 23 årige Jyrki fra Finland og 24 årige Johanna fra Island møttes i Oslo. Senere følger vi dem gjennom alle livets stadier med barnefødsler og utdanning, jobb, sykdom og død. Det er en beretning om hvordan de støter på stadig nye hinder når de forflytter seg mellom de nordiske landene og har behov for ulike former for støtte etter hvert som årene legger på seg. Det er studiestøtte, barnebidrag, godkjenning av utdanning, dagpenger, sykepenger, rehabilitering og pensjon. Historien om Jyrki og Jóhanna ender med at Jóhanna blir sittende som enke i Arvika uten nære og kjære, og med fire barn som er bosatt i forskjellige land. Med yngstedatter og barnabarn i Reykjavik vil hun gjerne flytte dit, men kommunene blir ikke enige om hvem som skal betale for flytting og opphold på sykehjemmet i Reykjavik. Jóhanna blir i Arvika.

Hallo Nordens fiksjon om Jyrki og Jóhanna illustrerer hvordan grensehindringer kan slå ut i hverdagen, når man tar det åpne Norden på alvor.

Grunnsten

Fri beveglighet er en grunnsten i det nordiske samarbeidet. Med økt mobilitet mellom landene har også grensehindrene fått mer oppmerksomhet. Etter påskyndelse fra statsministermøtet i Punkaharju i juni 2007 besluttet de nordiske samarbeidsministrene å opprette Grensehinderforum. Forumet ble opprettet i 2008 og ledes av Ole Norrback som har med seg en representant fra hvert av landene.

- Historien om Jyrki og Jóhanna viser at grensehindringene er identifisert. Nå gjelder det å gjøre noe med dem, sa Danmarks tidligere samarbeidsminister, Karen Ellemann, i debatten som etterfulgte fortellingen. 

Ole Norrback understreket i sin orientering til Nordisk Råd hvor viktig det er å få vekk grensehinder for å sikre vekst.

- Vi har ikke råd til å ha unødige grensehindringer i Norden.

30 november arrangerer Grensehinderforum konferansen ”Hvorfor Norden ikke har råd til grensehindringer”, der fokus er de samfunnsøkonomiske kostnader ved grensehinder.

- Skillet mellom retorikk og handling er fortsatt altfor stor, sa Ole Norrback som foreslo at man kunne sette en tidsramme på arbeidet, og oppfordret politikerne til handling:

- Dere har makten, bruk den!

En sak

- Nå er grensehinder blitt en sak, sa Bjarne Mørk Eidem i Grensehinderforum og kommenterte plenumsdebatten:

- Det var temperatur, og i det øyeblikket det kommer temperatur i debatten er mulighetene for at det skal skje noe mye større. Jeg har vært med veldig lenge og forskjellen fra tidligere er at det nå snakkes mye mer om grensehinder. Nå er det engasjement både på ministersiden og parlamentarikersiden. Hvis det blir debatt om grensehindringer i alle de nordiske parlamentet på en og samme dag til våren, i samband med Nordisk Råds 60 års jubileum, slik presidiet i Nordisk Råd jobber for, vil dette kunne komme til å bli fint.

Formannskap

Utviklingen av en bærekraftig velferdsstat i et nordisk perspektiv er hovedtema for Norges formannskap i Nordisk Ministerråd i 2012. ”Arbeid og bærekraftig velferd” er et av hovedpunktene i programmet, videre ”Grønn vekst, kunnskap og innovasjon” og for det tredje ”Nordisk samhørighet” der både språk, likestilling og grensehindre blir løftet frem. Her er det programfestet at ”Rapporter om grensehindringer på sosial- og arbeidsmarkedsområdet vil bli lagt frem i løpet av det norske formannskapet, noe som vil danne et godt grunnlag for det videre arbeidet.”

Norges samarbeidsminister Rigmor Aasrud er beredt til å løfte grensehinderproblematikken høyt når Norge overtar formannskapet. Hun berømmer Grensehinderforum sitt arbeid:

- Jeg synes vi har fått løst ganske mange hinder i det siste på grunn av deres arbeid, sier hun, men advarer mot å tro at vi kan kvitte oss med alle grensehindringer:

- Jeg tror ikke det er en teknisk måte å unngå at vi har litt forskjellig politikk i landene, men det er noen grensehinder som er av mer teknisk art som vi må jobbe med, og jeg er opptatt av at vi ikke implementerer EU-direktiv forskjellig, sånn at det skapet nye grensehindre.

Rigmor Aasrud trekker spesielt frem arbeidet som gjøres av arbeidsgruppen under arbeidsministerne:

- De har virkelig brettet opp armene og gått inn i mange aktuelle saker. Det er også på sosial og arbeidsmarkedsområdet en finner de mest kompliserte sakene, sier hun.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment