OECD: Nødvendig å reformere velferdsnorge for å holde psykisk syke i arbeid

Norge har generelt høy sysselsetting og lav arbeidsløshet, men sykefraværet og antallet på uførestønad er skyhøyt over gjennomsnittet i OECD området. Kun 55 prosent av personer med psykiske lidelser er sysselsatte og minst en av to arbeidsløse har en psykisk lidelse. Utgifter til sykepenger og uførestønad er også det høyeste i OECD og utgjør nærmere seks prosent av BNP. Men det er ikke bare kostnadene OECD peker på. Høy sykelønn kan føre til utestengning av psykisk syke.

- Norge har et eksepsjonelt høyt sykefravær og personer på uføretrygd. Altfor mange er ekskludert fra

arbeidslivet, innrømmet Cecilie Bjelland statssekretær i Arbeidsdepartementet da hun tirsdag fikk overlevert OECD’s rapport ”Mental Helse og arbeid i Norge”. 

- Her har vi en jobb å gjøre når det gjelder å gjøre arbeidslivet mer tilgjengelig for folk med psykiske helseproblemer, sa hun, takket for gode innspill og pekte på en rekke tiltak som er i gang eller på trappene for å hjelpe psykisk syke i jobb. Men en reduksjon i sykelønnsordningen avviste hun og pekte på at Norge har tro på dialog.

"Høy kompensasjon en felle"

OECD argumenterer med at høy kompensasjon ved sykefravær kan virke som en felle og stimulere til fravær snarere enn nærvær på jobben, fordi folk med psykiske lidelser ofte har konflikter på arbeidsplassen, føler frykt og vil trekke seg tilbake. Hvis kompensasjonen senkes til 80 prosent av inntektsgrunnlaget, vil det stimulere til å bli på jobb. 

- Dette resonnementet er vi ikke enige i. Vi ønsker å bygge videre på samarbeidsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Her er forutsetningen at vi skal få redusert sykefraværet uten å endre sykelønnsordningen. Sykefraværet går i riktig retning. Samarbeidet og oppfølging gir resultater, opplyste nytiltrådte statssekretær Cecilie Bjelland.  

At det ikke er politisk vilje i Norge til å innføre økonomiske incentiver i sykelønnsordningen kom ikke som noen overraskelse verken på OECD eller representanter for partene i arbeidslivet og andre som var tilstede under OECDs presentasjon av rapporten Mental helse og arbeid i Norge. Rapportforfatteren Niklas Baer, og John Martin, direktør for Directorate for Employment, Labour and Social Affairs, la likevel ikke skjul på at de var optimistiske på sikt:

- Vi har ingen forventninger om at Norge skal forandre systemet umiddelbart. Det vil ta tid før tanken om økonomiske incentiver modnes, sa Niklas Baer til Arbeidsliv i Norden, og forsikret at mottakelsen av rapporten lovet godt: folk i Norge er svært åpne og tar funnene seriøst og følger opp anbefalingene ut fra et veldig konkret perspektiv. 

Viktig å øke bevisstheten

- Det er bra. Det viktigste nå er å få økt bevisstheten om problemene, sa Niklas Baer som på 123 sider retter fokus på utfordringer Norge har når det gjelder å hindre drop out fra skole (secondary school) og utstøting fra arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser. Det gjelder å hindre fragmentering av hjelpeapparatet, fremme inkludering gjennom ansvarliggjøring og samarbeid mellom ulike tjenesteleverandører og ikke minst sikre overgangene mellom skole og arbeidsliv. Psykiske lidelser opptrer gjerne i 14 års alder. Psykisk helsevern må derfor tidlig inn for å fange opp elever i faresonen, og følge opp den enkelte over tid.

Niklas Baer understreket videre at det generelt i Norge gjøres veldig mye for å skape likhet og hindre ulikhet, men det gjelder ikke psykiske lidelser. Folk med mentale problemer har ikke profitert på den favorable arbeidsmarkedssituasjonen i tiden før krisen inntraff, med lavere arbeidsløshetstall eller høyere sysselsetting. Dessuten mener han det er grunn til å spørre om den høye arbeidsinnvandringen fortrenger folk med psykiske lidelser fra arbeidsmarkedet. 

- I lys av at det går så bra i Norge og det høye nivået på ytelsene til helse og utdanning, synes ulikhetene knyttet til psykiske lidelser veldig høye.  

Sjenerøs sykelønnsordning

Årsaken er ifølge OECDs rapport ikke manglende tiltak eller politikkendringer, men en sjenerøs sykelønnsordning og manglende effektivitet i oppfølgingen.  Arbeidstakere får full kompensasjon ved sykefravær i ett år og det er lite incentiv til å gå tilbake til jobb. Arbeidsgiverne betaler for de første 16 dagene, mens det øvrige fraværet betales av staten. Samtidig er det et etablert faktum at lange sykefravær ofte fører til at kontakten med arbeidsplassen svekkes, noe som kan gjøre det vanskelig å vende tilbake til jobb. 

OECD hevder at det er for lett å få uførestønad i Norge og mener blant annet at kravet om behandling i forkant må strammes inn og at uførepensjonen bør revurderes med jevne mellomrom.

Statssekretæren bekreftet på sin side at Norge har svært mange som mottar uføreytelser i en eller annen form, men løsningen OECD foreslår er hun ikke enig i:

- Revurdering av uføregrad og arbeidsevne har vært prøvd flere ganger uten nevneverdig resultat. Vår nye uførestønad der det er lagt inn økte økonomiske incentiver for å jobbe ved siden av uførestønaden for den enkelte, synes jeg er en bedre vei å gå, sa Cecilie Bjelland. 

Psykiske problemer

Men OECD gir også Norge ros:

Norske myndigheter ser behovet for å handle for å hindre at folk med psykiske lidelser dropper ut av arbeidsmarkedet, og hjelper folk med psykiske problemer å finne en jobb. I den sammenheng har Norge etablert en lang rekke reformer og tiltak for å takle ekskludering av folk med psykiske lidelser.  Det inkluderer en nasjonal strategi om arbeid og mental helse som er utarbeidet i samarbeid mellom Helsedepartementet og Arbeidsdepartementet og integrering av arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten i NAV, Arbeids- og velferdsetaten, og på den måten sikret en sterk struktur for tidlig intervenering og koordinert støtte. Men til tross for godt planverk og støttetjenester, er det behov for fundamentale endringer hvis en skal bedre situasjonen for dem det angår. OECD anbefaler derfor:

• i så stor grad som mulig unngå sykefravær blant arbeidstakere med mentale helseproblemer og i stedet prøve å løse problemene på arbeidsplassen. 
• Utvikle NAV arbeidslivssentrene ved å introdusere utviklet tidlig intervenerende tiltak. 
• Stoppe fragmenteringen av tjenestene innen mental helseomsorg og rehabilitering og den manglende sammenhengen mellom allmennleger og NAV ved å utvikle integrerte støttemodeller.
• Minimere drop-out fra videregående skole ved å definere klare ansvarslinjer for pågående individuell oppfølging av elever i en risikosituasjon.