Et grenseløst Norden på vent

En øredøvende enighet om at grensekontrollene som er innført er uheldig, men nødvendig, gjorde at debatten under Nordisk Råds Temasesjon i Oslo den 19. april uteble.  Den smule diskusjon som måtte ha vært, hadde man tatt «før saken kom til talerstolen», som president i Nordisk Råd, Henrik Dam Kristensen, uttrykte det.

Dette er en debatt som kommer til å vedvare over lang tid, sa Hans Wallmark, Sveriges representant i den konservative gruppen. Han minnet om at det dessuten er ministrene som bestemmer, og var derfor fornøyd med at representantene for de nordiske samarbeidsministrene satt i salen og noterte synspunktene som ble lagt frem.

Samarbeidsministrene som holdt sitt møte i forkant av Temadiskusjonen, konkluderte på samme vis. Det er på europeisk nivå beslutningene må fattes.

- Det pågår en diskusjon i Brussel der også Norge er med som medlem av Schengenavtalen om kontroll av EUs yttergrenser, og Dublinavtalen, om flyktningers rett til å få behandlet sin asylsøknad. Her jobber Norden sammen om å fremme felles synspunkter, sa Norges samarbeidsminister Elisabeth Aspaker, da hun og Finlands samarbeidsminister Anne Berner informerte pressen.

Kontroll av Schengens yttergrense

Men hvorfor kan ikke Norge ta imot de 60 asylsøkerne som kommer i løpet av en uke og oppheve grensekontrollene som er innført fra norsk side nå, var ett av spørsmålene Aspaker besvarte.

- Utfordringen er at vi ikke har kontroll på Schengens yttergrense. Det er der vi nå må ha fokuset. Det er beslutningene som må tas i EU og i Schengen og Dublin fora, som må på plass først, før det er aktuelt å gjøre noe med grensekontrollene innen Norden.

Resultatet av ministermøtet var en felles deklarasjonen om å bevare visjonen om et grenseløst Norden, men enn så lenge jobbe sammen for å revitalisere institusjonene i EU.

- Fri bevegelse mellom de nordiske landene er en del av vår felles historie og kultur og ble en realitet lenge før man snakket om dette i resten av Europa, sa Anne Berner i sitt innlegg fra talerstolen.  

Målet ligger fast

Hun påpekte at selv om flyktningene som kommer har ført til ekstraordinære midlertidige grensekontroller er dette ordninger som er i overenstemmelse med nordisk passunion og Schengen reglene. Men målet ligger fast:

«Til tross for de midlertidige utfordringene bør vår visjon være et grenseløst Norden, uten å glemme at løsningene på den aktuelle situasjonen ikke finns på nordisk nivå, men på europeisk og globalt nivå.»

Norden har på en måte overlatt til Europa å finne løsninger grensehindringene innen Norden.

- Ja, det kan du si, nikker norske Michael Tetzshner fra den konservative gruppe.

- Norden klarer ikke å opprettholde en passfrihet hvis Schengen systemet ikke fungerer og Dublin avtalen er satt ut av spill.  Så vi må gå veien om de felles institusjonene som også Norge har sluttet seg til.  Selv om vi ikke er EU-medlem, deltar vi på praktisk talt alle nivåer i Schengen samarbeidet og vi implementerer Dublinforordningen. Hvis vi får etablert en ytre grensekontroll om Schengen, blir det også meningsfylt å snakke om en fordeling av de som har et reelt beskyttelsesbehov. Men vi må gjøre det i riktig rekkefølge.

- Det er klart vi må ha det på plass først, kommenterer norske Sonja Mandt fra den sosialdemokratiske gruppen. Selv om vi er opptatt av at vi må kunne bevege oss fritt i Norden så har vi en yttergrense som også må fungere. Så må vi gjøre det vi kan for å sikre at de tiltakene vi nå gjør med grensekontroller i Norden er av kortvarig karakter, for å sikre at Norden opprettholdes som ett arbeidsmarked og ett boområde, som vi har vært vant til.

- President for Nordisk Råd 2016, Henrik Dam Kristensen, hadde forståelse for at det er den store enigheten.

- Dette har vært på dagsorden i Norden og i Europa i over ett år og det finnes ikke den Europaparlaments politiker som ikke har vært opptatt av spørsmålet, og det har opptatt alle landenes borgere. Konsekvensen av det har vært at den passfriheten som har tjent de nordiske landene så godt gjennom alle år, nå er midlertidig satt ut av kontroll, i hvert fall mellom Sverige og Danmark. Danmark har på sin side reagert med å innføre grensekontroll mellom Tyskland og Danmark.

Ekstraordinær situasjon

- Det er en helt ekstraordinær situasjon vi har vært gjennom og ekstraordinære situasjoner krever ekstraordinære løsninger, og derfor har jeg respekt for de løsningene som er fremmet.

Som politiker i Danmark var han også opptatt av at grensekontrollene måtte bli kortvarige.

- Jeg håper at dette er noe som vil vare en kort periode, og at de beslutningene som er fattet på Europeisk plan i samarbeid med Tyrkia, gjør at migrasjonsstrømmen i 2016 ikke blir som den vi så i 2015.

- Alle de nordiske landene er dypt avhengig av de beslutningene som fattes i EU og er dypt avhengig av at når det er så mange som reiser over Middelhavet, som i 2015 var over en million. Mange har et ønske om å komme til Norden og det presset som dette medfører ønsket om å komme til Norden slik mange vil, det presset kan ikke Norden selv håndtere. Når vi sier at dette krever europeiske løsninger så er det jo fordi at hvis vi ikke holder styr på EUs yttergrenser, så får vi konsekvensene her, og derfor må vi treffe de beslutningene vi har truffet.

Dette handler både om hvordan vi håndterer det at det er kommet så mange til Europa og det handler om hvordan vi håndterer dette på ordentlig og anstendig vis.

Da synes jeg at samarbeidsministrene har et poeng i at vi har for liten viten om hva det er som skal til for at vi skal lykkes med integreringen, for når jeg ser hvordan vi  har feilet i Danmark og hvordan vi har skapt gettoer og vi har en situasjon hvor alt for mange står utenfor arbeidsmarkedet, da har vi feilet.

Negative effekter

Grensekontrollene har sine negative effekter. Det er det også enighet om.

- Det er ingen tvil om at det Øresundssamarbeidet vi har lider under dette, og den frie bevegelse vi har hatt til nå lider under dette. Og derfor må dette være en så kortvarig løsning som overhode mulig, sier Henrik Dam Kristensen.

Hans Wallmark (Den konservative gruppen)som selv kommer fra Skåneregionene understreker ytterligere hvilke problemer grensekontrollene har skapt for Øresundsregionen.

- Dels er det tidsaspektet, at for dem som pendler handler det om forsinkelser på mellom 15 og 20, og kanskje 30 og 40 minutter. Om pendlingstiden som tidligere tok førti minutter dubleres er det et problem. For det andre handler det om bildet av Øresundsregionen. Tanken er jo at det skal bli lettere å jobbe over grensene, og at vi skal rive hinder, men nå er det blitt vanskeligere.

Likevel er han for de beslutningene som er truffet.

- Vi skal ha ulike former for kontroller og vi må håndtere asyl og flyktningestrømmene mot Europa, men jeg tror at vi må gjøre det samtidig som vi prøver å slå vakt om den viktige integrasjonen i Øresundsområdet. Da må man prøve ulike løsninger, En måte kan jo være at man har felles politi- og ID kontroll i stedet for i to, og man skulle kunne se om det også er mulig å ha ved den dank-tyske grensen. Vi må se om vi kan håndtere både flyktningsituasjonen og arbeidsmarkedssituasjonen.

En parentes i historien

Det er håpet til Norges samarbeidsminister Elisabeth Aspaker og at vi om ikke så lenge skal tilbake til normalen i Norden.

Se alle artiklene i tema