Risikobasert tilsyn tema på arbeidsmiljøkonferanse i Tampere

- Vi må evaluere om vi er effektive når det gjelder å finne de viktigste virksomhetene, men også om måten vi utfører tilsyn på, og hvordan vi formidler kunnskap om arbeidsmiljøet. Gjør vi det på den rette måten? Hvordan kan vi gå videre? sier Wiking Husberg konsultativ tjenestemann i det finske sosial- og helseministeriet.

De finske arrangørene hadde invitert alle de nordiske landene og de selvstyrte områdene til å fortelle om sitt system og strategien fremover. Selv om organiseringen av tilsynsvirksomheten varierer, er det meningsfylt å sammenlikne metoder, prosedyrer og resultater, mener Wiking Husberg.

- Vi har en nordisk tradisjon, en nordisk form for lovgivning og vi har en nordisk måte å tilpasse lovgivningen der vi ikke setter tjenestemannen først, men medborgeren. Det nordiske trepartssamarbeidet, der nordiske tjenestemenn ikke jobber for seg, men sammen med arbeidsmarkedets organisasjoner, er et reelt samarbeid. Det er ikke bare å invitere til et møte å holde en kort diskusjon og så gå hver til sitt. Det tar mye tid å gjøre det på denne måten, men til syvende og sist er effekten bedre. Hele denne tradisjonen og sammenhengen bygger det nordiske samarbeidet, uavhengig av om man er litt ulikt organisert, sier Wiking Husberg som også har erfaring med arbeidsmiljøsystemer i Afrika, Russland og tidligere Sovjetunionen.

- Derfor opplever jeg stadig tydeligere at vi i Norden forstår hverandre på en annen måte. Hvis jeg sier at vi lager er forslag, vet alle i Norden hva det betyr, for vi tenker på samme måte. Vi forsøker å få til forbedringer sammen, uten at noen skal bli straffet eller settes til side nå vi gjør forbedringer.

Alle må hjem fra jobben

Arbeidstilsynet er under press i flere land. Hvor høyt står arbeidsmiljøtenkningen på det politiske kartet?

- Det varierer fra land til land og fra regjering til regjering, men jeg har en følelse at når vi tar opp retten for alle menn og kvinner til å komme hjem fra jobben, da er alle enige. Vi må bli bedre til å få bort død og lidelse på arbeidsplassen. Man må være sikker på at når du går til jobben om morgenen, skal du komme tilbake fra jobben med helsen i behold. Så kan man spørre seg hvilke metoder som er mest effektive og hva som er viktigst: fange tyven, forebygge kriminalitet eller å styrke oppfyllelse av loven?

- Det andre viktige er å peke på hva fraværet på grunn av muskel og skjelettbesvær eller psykososiale problemer koster, sier Wiking Husberg.

I Finland har arbeidsmiljømyndighetene i en årrekke forsket på kostnadene ved et dårlig arbeidsmiljø.

- For tre år siden gjorde vi det på nytt sammen med forskningsinstituttene som samarbeider med partene i arbeidslivet, fordi vi ville finne frem til et tall som gir et pålitelig minimumsbeløp for sykefraværet. Resultatet de kom frem til var at det koster 24 milliarder Euro i året, hver måned taper vi altså 2 milliarder Euro. Sett i lys av Finlands statsbudsjett der man har behov for å spare 4 milliarder per år, så ser man hvilke tall det handler om.

Forandringsagenter – det lønner seg

Kevin Myers, tidligere generaldirektør for det britiske arbeidstilsynet og nå president for den internasjonale organisasjonen for tilsynsmyndigheter (President of the International Association of Labour Inspection (IALI)) med over 100 medlemmer verden over, fanget tilhørernes oppmerksomhet som hovedinnleder på den tre dager lange nordiske arbeidsmiljøkonferansen. Han stilte blant annet dette spørsmålet om hva inspektørenes rolle skal være: Skal inspektørene kun kontrollere at loven blir fulgt eller skal de være forandringsagenter? Hvis poenget er forandring, hvordan utfører man oppgaven best mulig?

Da Kevin Myers selv var leder for det britiske arbeidstilsynet opplevde han at den nye britiske regjeringen kuttet budsjettet til tilsynsmyndighetene med en tredjedel. Det ga støtet til nytenkning. Løsningen ble å redusere byråkratiet og utvikle metodene for tilsyn. Ingen inspektører ble sagt opp, men heller ingen ble tilsatt etter naturlig avgang.

Hva gjorde de så? Forenklet var budskapet sell don’t tell, selg ikke fortell. Det betyr i korthet å opplyse og overbevise dem som har makt og innflytelse om sitt ansvar for å ivareta sikkerheten til ansatte og offentligheten i samarbeid med dem som er utsatt for risiko. Det finns ikke enkle svar. Det handler om kontekst, politisk og samfunnsmessig, om den spesifikke industrien og om kultur.

- Kevin Myers fra Health and Safety Executive viser at arbeidstilsynet i Storbritannia har samme funderinger og vurderinger som vi har i Norden, sier Wiking Husberg. De har samme problem med å rekke å nå ut til alle arbeidsplasser og finne de rette arbeidsplassene. Derfor har de jobbet med å finne ut hvordan de kan forbedre sitt arbeid og minske byråkratiet. Det gir et mer nyansert bilde av hvordan våre kolleger jobber i England. 

Null dødsulykker

Det gode eksempelet Kevin Myers fortalte var om utbyggingen av Den olympiske park i forbindelse med London OL 2012. Her var det null dødsulykker i byggeperioden og langt lavere ulykkefrekvens sammenlignet med bransjen for øvrig og med industrien generelt, til tross for at bygge- og anleggsbransjen regnes til de farligste.

Hvordan fikk de det til?

- Min forklaring er at dem som planla OL utbyggingen på forhånd bestemte seg for at en av våre verdier er at helse og sikkerhet skal tas på alvor. Bygge- og anleggsindustrien har ikke et godt rulleblad når det gjelder å levere rett kvalitet til rett tid og rett kostnad. Men det går ikke å si at vi er den frie manns slaver for OL. Planleggingen startet med å sikre prosessen. Helse og sikkerhet ble ansett som en drivkraft for å få dette til.

Under planleggingen var de ansvarlige oppmerksomme på at de måtte ha mange, mange arbeidere fra land i hele Europa fordi behovet var mye større enn det bygge- og anleggsindustrien i Storbritannina kunne klare, så de måtte tenke nøye over hvordan risiko skulle takles.

- Tenkningen var at hvis vi viser og demonstrerer overfor arbeiderne at vi behandler dem med respekt og tar deres helse og sikkerhet på alvor, ville de svare med å levere den kvaliteten på arbeidet som vi ønsket, og på den måten vi ønsket. Dette var en del av den kulturen som ble lagt inn i planleggingsprosessen fra starten.

Det var mye kritikk i pressen over den lange planleggingsprosessen når de skulle sikre at hele forsyningskjeden sto bak det de ville, forteller Kevin Myers. Det viktigste mener han var at de som kontrollerte det hele var klienten, og klienten i dette tilfellet var den myndigheten som hadde ansvar for utbyggingen av OL parken.

- Ofte er det sånn at klienten ikke er opptatt av sånne ting, de vil bare ha jobben gjort og ser helse og sikkerhet som leverandørens ansvar. Men her sa klienten det som nå er blitt loven i Storbritannia: Vi setter tonen, og deler av den tonen vi setter handler om helse og sikkerhet.

Ansvarlig utbygger la opp til en kultur der helse- og sikkerhet var viktig. Det var en verdi, og den måten de håndterte dette på var å ta frem verktøykassen med arbeiderne hver eneste dag:

- Dette er det vi skal gjøre i dag. Dette er måten vi skal gjøre det på. De kommuniserte med arbeidsstokken gjennom bilder mer enn ord. Det var bilder som viste god praksis og dårlig praksis. Dette er sånn vi skal gjøre det i dette prosjektet. Dette er sånn vi ikke skal gjøre det. Sånn er forventingene våre.

Erfaringen og fremgangsmåten forteller Kevin Myers er dokumentert på websiden Learning Legacy.

Forskning på god praksis

Et av spørsmålene som ble belyst var om samarbeidet mellom forskningen og tilsynsmyndighetene kunne gi bedre grunnlag enn i dag for hvordan tilsynet best kan utøves. Alle tilsyn har en stor database der informasjonen fra utførte tilsyn lagres. Spørsmålet er om forskningen kan få tilgang til informasjonen i de nasjonale databasene.

- Hver enkelt inspektør sitter inne med en mengde erfaring og kunnskap som den enkelte benytter i sin jobb, men hvordan skal denne kunnskapen kunne systematiseres og brukes som grunnlag for planleggingen av tilsynsarbeidet fremover? Hvordan kan forskningen få tilgang til informasjonen i de nasjonale databasene som inneholder informasjon fra tilsynene som er utført? En systematisering av erfaringen vil kunne gi bedre kunnskap om hvor og hvordan tilsynet skal utøves, sier Wiking Husberg.

- Den beste metoden kan være å øve innflytelse på arbeidsgiveren slik at arbeidsgiveren kan endre og forbedre atferd. Hvis man får tilgang til denne tacit information - den tause kunnskapen - og kan generalisere denne til ikke bare en metode, men en rekke metoder som de nordiske landene kan bruke i ulike bransjer og situasjoner, kan en utvikle repertoaret av tilnærminger å velge mellom for å få et mest mulig tilpasset og effektivt tilsyn. Metodene må baseres på en overgripende plan om hva vi vil, basert både på tilsynenes egen statistikk, EU:s strategi og aktuelle politiske vurderinger om hva vi ønsker å få til de nærmeste årene.

Om to år er Island vertskap for Nordisk arbeidsmiljøkonferanse som arrangeres hvert annet år. Da vil erfaringene fra forskningen på tilsynenes egne statistikker kunne bli en viktig del av diskusjonen.