Ungdommens resept for bedre flyt over grensene

Mobilitet mellom landene i Norden har historiske røtter. Det felles arbeidsmarkedet er tuftet på samarbeid, felles språkforståelse, kultur og verdier. Men når verden blir mer tilgjengelig og Europa byr på både stipendordninger og eksotiske reisemål, hva er det da som skal til for at Nordiske naboland skal lokke ungdom til seg? Hvordan kan unges studie- og arbeidsmuligheter utvikles?

Det er ikke mangel på organisasjoner, institusjoner, myndigheter og næringsliv som ønsker å utvikle det nordiske samarbeidet. Likevel er tilbudene som skal fremme mobiliteten, så mangfoldig og uoversiktlig at det er vanskelig å finne frem i jungelen av gode tiltak. Det hevder flere unge røster.  Hvordan finner man for eksempel frem til ledige jobber i et annet nordisk land, hvordan blir utdanning og kompetanse vurdert og hvordan lager man en CV som er tilpasset et annet land?

- Det er behov for tettere samarbeid og gjensidig anerkjennelse av utdanning og kompetanse, rapporterer Sebastian Lukas Bych når han målbærer erfaringer og gode råd fra diskusjonsgruppen under paneldiskusjonen om fremtidige arbeidsmuligheter for unge i Norden. 

- Hvis kompetansen er gjenkjennbar får også arbeidsgiverne et større incitament til å hyre inn en person fra et nordisk naboland, er hans poeng.

Hallo Norden og Nordjobb er nordiske institusjoner som skal få ungdom til å flytte på seg i Norden. Nordjobb skal først og fremst hjelpe unge med å finne sommerjobb i et annet nordisk land, men har ønske om å bidra mer i fremtiden, for eksempel ved å tilby arbeidspraksis til unge. Hallo Norden svarer på spørsmål om det å bo, studere eller jobbe i et annet nordisk land, på alle nordiske språk, også på grønlandsk. I Poul Nielsons gjennomlysning av det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet understreker han behovet for å øke trykket på å fjerne grensehindringene.

- Det er lettere sagt enn gjort, sier Anna Välimaa og viser til den innsatsen som gjøres. Anna Vällmaa er prosjektleder for Hallå Norden Finland. Hun har tatt med seg Leila Malmefjäll som kan fortelle om hvor vanskelig det har vært å flytte fra Sverige til Finland, til tross for at hun har finske røtter og finsk mor. Språk og kunnskap om kultur kan for mange være vanskelig å overkomme, men i tillegg kommer praktiske utfordringer som å søke en jobb på et annet språk og få oversatt CV ‘en slik at utdanning og kompetanse blir korrekt avklart.  

Nordisk i skolen

- Alle i Norden burde ha et fag som kalles nordisk, sier Anna Välimaa.

- Alle barn burde lære om de andre nordiske landene. I Finland får vi først vite om Norden som en del av svenskundervisningen. Når man har tatt en utdanning burde det være en selvfølge at man kunne få en godkjent praksis i et annet nordisk land. Hvis studier i et annet nordisk land kunne bli godkjent som en del av studietiden, og ikke forlenge tiden det er å ta en utdanning, ville det gjøre det mer attraktivt å studere i et annet nordisk land i stedet for å dra til et eller annet eksotisk sted. Det vil også gjøre det enklere å flytte innen Norden senere.

Anna Välimaa fremhever også samarbeidet mellom Arbets- och näringsbyrån i Oulo og arbeidsformidlingen i Tromsø, Norge, som eksempel på grenseoverskridende samarbeid i nord.

Her er det bygget opp kompetanse for å hjelpe unge mennesker til en jobb. I Oulo får alle den hjelpen de trenger. Derfor føles det trygt å reise og jobbe i Norge.

- Drømmen er at det i fremtiden ikke vil være noe som kan hindre en i å ta en jobb eller en utdanning i et annet nordisk land.

Hva skal til for at unge mennesker skal foretrekke Norden fremfor Barcelona? undrer Annastina Sarlin fra Nordisk Skjærgårdssamarbeid.

Kvaliteten i utdanningen, betyr mye, og utsiktene etter utdanningen er bedre her. sier Karolina Lång fra Nordens ungdomsforbund.

Norden er en sterk merkevare. Vi må vite mer om hvordan vi skal verdsette det nordiske arbeidsmarkedet. Det er jo mye større enn det finske arbeidsmarkedet og gir derfor større muligheter, sier Mira Korhonen, prosjektleder for Nordjobb i Finland.

Nordjobb blir rådet til å følge opp ungdommene som har deltatt i Nordjobb for å undersøke hva de har fått gjennom Nordjobb som de ikke ville fått hjemme.

Eksotiske Norden

- Vi må vise at også Norden kan være spennende og eksotisk. Vi må bygge en felles nordisk identitet. Da er det viktig å lytte til unge mennesker!

- Helt enig, kommenterer Sebastian Lukas Bych. Han representerer Ungdommens nordiske råd. Han studerer jus og har vært opptatt av nordisk politikk i ett år.

Han er valgt til å presentere gruppens forslag til fremtidens nordiske samarbeid og mobilitet sammen med representanter for de andre diskusjonsgruppene.  

- Vi trenger et nordisk kompetansekort som kan brukes i forhold til arbeid og utdanning som et strømlinjeformet kompetansebevis.

- Vi må utforme en konkret politikk, sier Sebastian Lukas Bych.