Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2016 i Er nordiske velferdsstater godt nok forberedt på å møte kriser?
Er nordiske velferdsstater godt nok forberedt på å møte kriser?
Nyhet

Er nordiske velferdsstater godt nok forberedt på å møte kriser?

| Tekst og foto Berit Kvam

Bruker Norden for lite penger på nordisk velferd? Ja, mener Islands nordiske samarbeidsminister Eygló Harðardóttir. Hun ser store muligheter i å løfte samarbeidet om velferd. Derfor støtter hun forslaget om å opprette et Nordisk velferdsforum og et system med felles velferdsindikatorer for å bli bedre beredt til å møte kriser.

Den nordiske velferdsvakten er et treårig prosjekt som ble opprettet under Islands formannskap i Nordisk ministerråd i 2014. Den islandske regjeringen ville da gjøre bruk av erfaringene med den islandske velferdsvakten og det Island hadde lært gjennom krisa. Dette ga bakgrunn for å undersøke hvordan de nordiske landene kan bli bedre forberedt på å møte fremtidige kriser.

Hensikten med Den nordiske velferdsvakten var å fremme og styrke bærekraften i de nordiske velferdssystemene gjennom samarbeid, forskning, kunnskaps- og erfaringsutveksling. Prosjektet ble formelt avsluttet med en konferanse i Reykjavik 10 november.

- Er de nordiske velferdsstater beredt til å håndtere fremtidige kriser? Spurte Siv Friðleifsdóttir, prosjektansvarlig for Nordisk velferdsvakt ved åpningen.

Flere spørsmål kom på rappen.

- Er de lokale sosialtjenestene i de nordiske landene forberedt på kriser.?Kan nordiske land enes om tretti indikatorer som mål på velferd? Hvordan håndterer man økonomiske kriser på beste måte, ved å bruke velferdsstatens muskler til å skjerme de mest utsatte, eller å kutte i budsjetter og la den sterkestes rett råde?  

Spørsmålene ble stilt til et hundretalls nordiske deltakere, fra departementer, forskning og andre interessenter, som var rede til å diskutere dem under konferansens gang da resultatene fra forskningen ble lagt frem.

Tre delprosjekter

Prosjektet Nordiske velferdsindikatorer, NOVI, er ment som et verktøy for å observere og analysere utviklingen i de nordiske velferdssystemene og brukes i politikkutvikling.
Sigríður Jónsdóttir og Håkan Nyman la frem resultatene  fra arbeidet så langt. Prosjektgruppen har foreslått et system på 30 velferdsindikatorer med utgangspunkt i ni dimensjoner: Helse; utdanning/ferdigheter; arbeid; balanse arbeidsliv - fritid; inntekt; bolig; sosialt nettverk og deltakelse; personlig trygghet; opplevelse av velferd. NOVI som systemet kalles skal være så enkelt at det skal være lett å samle og presentere data, og det skal kunne virke som et early warning system. Arbeidsgruppen har laget en web basert prototyp som det er mulig å teste ut.

 Foto: Berit Kvam

Håkan Nyman og Sigríður Jónsdóttir demonstrerer systemet med nordiske velferdsindikatorer.

Prosjektet Finansielle kriser og konsekvenser for velferd er ledet av professor Stefán Ólafsson. Det har fokus på levekår, politikkutvikling og konsekvenser av politikken og skal sammenligne effekter av krisa på nittitallet og den seneste i 2008. Prosjektet skal munne ut i en bokutgivelse våren 2017, der en rekke nordiske og internasjonale eksperter er involvert.  I prosjektet skal det bygges en databank med sammenlignbare informasjon om relevante aspekter av konsekvenser for velferd, politikkutvikling, karakteristika og utbredelse.

Wellbeing Consequences of the Financial Crisis var hans tema under konferansen der han blant annet viste hvordan Island taklet krisa som rammet i 2008.  

- Alle dataene vi har om velferdskonsekvenser av krisa viser at Island kom bedre ut av krisa selv om det var et av de verst rammete landene, konkluderer Stefán Ólafsson og viser til politikken som gikk ut på å skjerme de mest utsatte gruppene.

- Dette ble effektivt gjennomført. Vi devaluerte krona. Det ville ikke vært mulig hvis vi hadde hatt Euro. Vi hadde en sterkt devaluering som reduserte verdien av inntektene til husholdningene. Samtidig ble virkningene av regjeringens politikk mildnet for de lavere inntektsgruppene og forsterket for dem med høyere inntekter gjennom omfordeling av skatten. Alt dette hadde stor betydning for sysselsettingen, slik også devalueringspolitikken hadde.

- Vi klarte å opprettholde et høyt sysselsettingsnivå gjennom hele krisa på grunn av velferdspolitikken, omfordelingspolitikken, den aktive arbeidsmarkedspolitikken og devalueringen som også har hjulpet godt og fått fart på turistindustrien.

Hvilken rolle spilte Den islandske velferdsvakten?

Det var et viktig initiativ fordi det var et forum der folk fra ulike deler av samfunnet og velferdssystemet kunne komme sammen, dele erfaringer og fortelle om folk som hadde problemer og kriser som oppsto, og så gi myndighetene råd. De betydde mye for å vekke oppmerksomheten om viktige områder. Velferdsvakten ville motvirke velferdskonsekvensene. Selvfølgelig kunne vi ikke løse alle problemer, men holde dem på et minimum.

Sosialtjenestenes rolle i kriser

Det tredje delprosjektet handler om  Nordiske velferdsstaters håndtering av kriser, og hvilken rolle den lokale sosialtjenesten spiller i håndtering av kriser. Oppgavene til den lokale sosialtjenesten varierer mellom landene, men målet for alle er å sikre innbyggerne basis tjenester og assistanse når det trengs.

I sin fremleggelse av rapporten understreket professor Guðný Björk Eydal behovet for et bottom up perspektiv i håndteringen av kriser. Lokale myndigheter er ofte de første som møter  krisa, og har best kjennskap til dem som rammes. 

-  Vi ser at noen grupper er mer sårbare enn andre. Vi er utsatt for det samme jordskjelvet, men det rammer oss forskjellig. Sosialtjenesten er ofte den første kontakten når katastrofer skjer. Utfordringen er ofte å dele informasjon på grunn av ulike hensyn, som til personvern. Det er derfor viktig på være forberedt på hva man kan dele av informasjon og hva som ikke kan deles.

I prosjektet ble det spurt om sosiale tjenester har en rolle i krisehåndteringsplaner. Forskningen viser klart at dette er tilfellet. I Nordiske land er dette ulikt håndtert. I Norge og Finland er allerede sosiale tjenester en del av krisehåndteringsplanene.

Svalbardgruppen, Det nordiske samarbeidet om helseberedskap, inkluderer nå også sosialtjenesten i sine beredskapsplaner. Forskergruppen som har levert rapporten om sosialtjenestenes rolle i kriseberedskap er invitert til å orientere om funnene på Svalbardgruppens neste møte. Her vil forskerne foreslå å dele planer slik at de kan lære av hverandre og være informerte partnere i kriseberedskap.

Nordisk velferdsvakt og håndtering av kriser prófessor Guðný Björk Eydal

Professor Guðný Björk Eydal (til venstre) diskuterer resultatene av prosjektet om krisehåndtering 

Veien videre? To forslag

Når rapportene foreligger i sin helhet er spørsmålet som Siv Friðleifsdóttir, prosjektleder for Nordisk velferdsvakt sa det:

- Hvordan skal man gjøre en rapport til noe mer enn en rapport?

Hun la frem to forslag: Et om Nordisk velferdsforum, som kan organiseres hvert annet år av Nordens velferdssenter og fungere som en møteplass for forskning, politikk og politikkutredere. Et forum der man kan hente og legge frem ny og relevant kunnskap om aktuelle og presserende utfordringer og diskutere beredskap for kriser og katastrofer.

Det andre forslag er å skape et system av Nordiske velferdsindikatorer, NOVI, som kan observere og følge trender og politikk på velferdsområdet, og som kan bli et veikart for utviklingen fremover. NOVI presenteres årlig og på en måte som kan skape oppmerksomhet fra omverdenen.  NOVI blir også en oppgave for Nordens velferdssenter.

Fokusgruppe Nordisk VelferdsvaktPaneldiskusjon fra venstre  Anders Geertsen NMRS, Kirsi-Marja Lehtelä FIN, Axel West Pedersen NO, Lára Björnsdóttir IS, Carin Cuadra S

- Det var sterkt å se hvor godt Island taklet krisa sammenlignet med de andre landene, var avdelingsleder i Nordisk ministerråds sekretariat Anders Geertsens kommentar da han innledet paneldebatten, og fikk almen støtte for det.

- Rapportene viser hvordan nordiske land kommer godt ut av krisa sammenligning med andre land, mente forsker Kirsi-Marja Lehtelä , Finland, som også kommenterte det overbevisende materialet Guðný Björk Eydal la fram.

Hoveddelen av diskusjonen handlet om velferdsindikatorene.

- Jeg synes det var flott å høre om de nordiske velferdsindikatorene, sa Lára Björnsdóttir, som ledet den islandske velferdsvakten. 

- Vi trodde at akademikerne hadde slik kunnskap, men det viste seg at det ikke var sånn. Indikatorer ble derfor viktige for å finne ut hvor det var nødvendig å sette inn tiltak. 

Forsker Axel West Pedersen fra Norge hadde lekt seg med prototypen av velferdsindikatorene og blitt veldig imponert over denne. Svenske Carin Quaddra lurte på om det var lurt å inkludere flere land utenfor Norden i indikatorsystemet. Spørsmålet flere stilte var omkring antallet indikatorer og hvordan de skulle presenteres. Hvordan er det mulig å skape oppmerksomhet og debatt om de nordiske velferdsindikatorene? Er det mulig aggregere data og presentere en indikator som  viser utviklingen på velferdsområdet?

Den nordiske velferdsmodellen har en mye sterkere stilling i dag enn for få år siden. Det er derfor viktig å få frem denne typen kunnskap, mente flere av deltakerne under den livlige diskusjonen.

Erfaringer fra politikken

- Jeg synes dette er veldig bra, sa samarbeidsminister Eygló Harðardóttir til Arbeidsliv i Norden.

-  Det er viktig å få frem indikatorene slik at vi kan jevnføre hvordan det går i de ulike landene. Det var en diskusjon om det skulle være en eller flere indikatorer. For meg som har anvendt de islandske velferdsindikatorene i stor grad, er det helt klart at det er viktig å få frem flere siffer enn bare ett, for å kunne anvende tallene til å fatte bedre beslutninger og sikre folk en bedre velferd.

- Jeg har vært nordisk samarbeidsminister i tre og et halvt år. Da vi startet samarbeidet var det mye diskusjon om at det ikke er så mye som skjer i det nordiske samarbeidet. I dag skjer det noe i det nordiske samarbeidet. Så er det er viktig at når vi har disse store prosjektene, at de leder til noe. At det ikke bare skrives store fine rapporter som så presenteres på en konferanse, men at det gjøres noe mer med resultatene av prosjektet.

Dette mener hun kan gi økt verdi til det nordiske samarbeidet og er noe hun vi anbefale.

- Å ta frem velferdsindikatorene og se på hva som går bra og hva som ikke går bra, og så ha en diskusjon om saker som haster og saker som kommer til å bli viktige fremover, kan være et nyttig redskap for samarbeidsministrene, men vi får se hva den neste islandske samarbeidsministeren kommer til å si. Jeg synes at det er noe som burde være aktuelt å diskutere, så er det jo opp til den nordiske troikaen hva de vil gjøre med dette.

Les mer om Den nordiske velferdsvakten her:

https://eng.velferdarraduneyti.is/nordicwelfarewatch

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment