Renhold er i ferd å bli et mannsyrke. Tidligere var det nesten bare kvinner som svingte moppen. Nå tar særlig menn med innvandrerbakgrunn over ifølge en forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning i Oslo.
På Ila skole i Trondheim møter vi Samir Bakli i det han er ferdig med en økt. Han setter fra seg trallen med bøtter, og kaster noen kluter til vask.
– Da jeg kom til Norge søkte jeg flere jobber for jeg måtte jo jobbe. Jeg fikk praksisplass på hotell i tre måneder, så fikk jeg jobb med renhold og mange oppgaver sammen med hotellets vaktmester.
Men selv etter fire år fikk han ikke fast 100 prosent stilling. Han søkte derfor heller jobb i byggebransjen.
- Der jobbet jeg et par år som vikar på tilkalling. Også innen bygg varierte inntekten mye. Ustabil inntekt har vært slitsomt for jeg hadde ikke fagbrev, sier Bakli.
Samir Bakli.
Han mistet ikke motet. For mannen som kom fra Marokko for åtte år siden er godt fornøyd med fast jobb på heltid som renholder i kommunen.
Bakli og kollegaen Abdikadir Maow sier seg fornøyde med at kommunen som arbeidsgiver gjennom årene har gitt dem nye maskiner og annet utstyr som fungerer godt.
– Jeg tror vi har like bra utstyr som renholdere i private firma, så vi er fornøyde. Når nye maskiner kommer på markedet, har vi vel fått de i jobben vår ganske snart. Vi har flere gode maskiner, sier Bakli.
– Jeg liker det vi kaller en kombi-maskin. Den er mer avslappende å bruke enn en vanlig mopp. Maskinen er selvgående så jeg bare kjører den lett og sparer skuldrene mine, sier Abdikadir Maow og viser ivrig fram maskinen.
Bakli har en god del arbeidserfaring og vurderer hva og hvordan levebrødet hans bør være.
– Hadde jeg gått skole med en gang hadde jobben min vært en annen. Først hadde jeg lyst til å gå videre opp i systemet i kommunen, eller privat, men da måtte jeg tatt mer utdanning. Jeg hadde også lyst til å ta fagbrev i renhold men ser heller foreløpig på å lære web-utvikling, forteller Bakli.
Også somaliske Maow sier han er inne på tanken å ta fagbrev, og har fulgt råd fra en kollega.
– Jeg har holdt på med renhold i fire år. Når jeg har jobbet i fem år, tenker jeg å ta fagbrev. Det har jeg lyst til. Akkurat nå vil jeg fortsette med renhold men kanskje velger jeg noe annet om noen år.
Wenche Sagøy er tillitsvalgt for Fagforbundet i Trondheim kommune. Hun sier at omtrent 45 prosent av renholderne er innvandrere.
– Nå søker flere menn med innvandrerbakgrunn på stillinger innen renhold. Det begrenser seg litt fordi de helst må ha fagbrev. Språket er ofte en utfordring men de følges opp med opplæring på data og norsk språk. Flere bygger opp kompetanse gjennom kurs og får høyere lønn, sier Sagøy til Arbeidsliv i Norden. Hun underbygger dermed nylig publisert forskning.
For renhold har gått fra å være blant de mest kvinnedominerte yrkene, til å få en betydelig andel mannlige arbeidstagere. Særlig menn med innvandrerbakgrunn, heter det fra Marjan Nadim og Julia Orupabo ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Funn de har gjort viser hvorfor renhold som yrke i ferd med å «bytte kjønn.» Arbeidsgivere i renholdsbransjen i Oslo-området er studert gjennom kvalitative intervjuer.
For å forstå endringer i kjønnsdelt arbeidsmarked er vi nødt til å se det i lys av etnisitet og innvandrerbakgrunn, og ikke bare kjønn, heter det i forskernes artikkel. For i Oslo er nå nesten halvparten av renholderne menn.
Trine Wiig Hagen er forbundssekretær i arbeidstakerorganisasjonen Norsk Arbeidsmandsforbund. Hun er også engasjert i Service- og tjenestebransjens union i Norden, SUN. Den nordiske organisasjonen består av blant andre renholdsbransjen.
Trine Wiig Hagen, Norsk Arbeidsmansforbund. Foto: Bjørn Grimstad
– Menn med innvandrerbakgrunn som jobber med renhold er et byfenomen. Jeg arbeidet på Oslo lufthavn i 2010 og alt da var flere innvandrermenn renholdere der enn kvinner. En annen tendens synes å være at flere kvinner fra Øst-Europa nå kommer for å jobbe med renhold i Norge. Men vi kjenner til tendensen med innvandrermenn også gjennom SUN, sier Hagen.
For eksempel tall fra Fagforbundet PAM i Finland viser at andelen innvandrermenn innen renhold økte fra 15,4 prosent i 2010, til 17,7 prosent i 2017. Fagforbundet HAG på Færøyene melder også at tendensen er synlig. Færøyske menn er i flertall, men også flere utenlandske jobber med renhold.
Samfunnsforskerne Marjan Nadim og Julia Orupabo har intervjuet personer som tar ansettelsesbeslutninger i en rekke firmaer. Et spørsmål har vært hvilke egenskaper og kompetanse de vurderer som nødvendig for renholdere. Dette er hva de fant:
Les om hvordan den danske renholdsgiganten ISS forandrer renholdsyrket ved å plassere ut sensorer som kan fortelle om et rom trenger å vaskes eller ikkke.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.