Slik tolket Norge EUs trygdeforordning feil i syv år

Det er mange som har hatt ett ansvar: politikere og departement, rettsvesenet, velferdsmyndigheten NAV og pressen som ikke avslørte hva som foregikk. Hittill er det kun det som har skjedd i NAV som har blitt gransket – i en intern rapport skrevet av Terje Klepp, tidligere revisjonsdirektør i NAV siden august 2016.

De tre K-ene

Da Terje Klepp sammenfattet rapporten på en pressekonferanse den 12. desember listet han opp det han vurderte å være de viktigste årsakene til trygde-skandalen:

– Det er de tre K-ene, som jeg kaller dem: Mangefull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon.

Det skandalen handler om er at EU-retten står over norsk lov. Den sier at fri flyt av personer over landegrensene er et svært viktig prinsipp. Det skal være mulig for statsborgere i EØS-området (EU + Norge, Island og Liechtenstein) å ta med seg ytelser til andre land uten å måtte søke om det.

Ifølge den norske folketrygdens regler må man imidlertid oppholde seg i Norge for å kunne motta en del ytelser. Domstolene har ikke stilt spørsmål til myndighetenes rettsfortolkning. De har fortsatt å bruke de norske trygdelovene i stedet for EUs trygdeforordning, som ble en del av norsk lov etter 1. juni 2012.

Mangelfull kompetanse

I den interne rapporten  gis det flere eksempel på mangelfull kompetanse.

Utenriksdepartementet skal ha oversatt EUs trygdeforordning feil. Oversetterne brukte den danske forordningen, men «midlertidlig opphold» ble da til «mildlertidlig bosted».

Slike feil førte til at det i Norge oppsto et skille mellom opphold og bosted som ikke finnes i EU-forordningen. Rette til å motta ytelser i et annet EØS-land ble tolket slik at kun de som var bosatt i utlandet fikk den retten. De som oppholdt seg midlertidlig i et EØS-land skulle behandles i forhold til den mer restriktive norske lovgivningen.

Trygderetten er den norske domstolen som behandler klager på NAVs vedtak. Den stadfestet NAVs vedtak uten å stille spørsmål ved NAVs tolkning av forordningens betydning ved midlertidige opphold i et annet EØS/EU-land.

Først etter fem år, i juni 2017, avsa Trygderetten den første kjennelsen der den stilte spørsmål om NAVs rundskriv bygger på en korrekt tolkning av trygdeforordningen.

Ikke alle som oppholdt seg i et annet EØS-land ble imidlertid nektet ytelser av NAV.

I følge internrapporten behandlet NAV-kontorene hvert år ca. 22 000 søknader om å få beholde sykepenger under opphold i utlandet. Bare 2 000 av søknadene ble avslått.  

Dårlig kommunikasjon

Den dårlige kommunikasjonen handlet om at de personer som stilte spørsmål ved lovfortolkningen ikke ble lyttet til.

– Det ble i perioden 2012 til 2017 flere ganger reist spørsmål fra fagpersoner i linjen om vår praksis når det gjelder midlertidige opphold i utlandet. I 2017 stiller også EFTAs overvåkningsorgan ESA relevante spørsmål. Ingen av disse hendelsene fører til at NAVs uriktige praksis blir avdekket og korrigert, skriver den interne utrederen.

Dårlig kapasitet

Til sist var ikke spørsmålet prioritet nok, selv etter den første kjennelsen i Trygderetten som stilte spørsmål om lovfortolkningen:

– Direktoratet er avhengig av avstemming med departementet før NAV kan endre praksis. I tillegg tar den interne prosessen i direktoratet også lang tid. Årsaken kan være at det er lite kontinuitet i arbeidet da flere ulike personer er koblet på saken til ulike tidspunkter grunnet lite kapasitet i Ytelsesavdelingen, skriver Terje Klepp.

– For mange aktiviteter «konkurrerer» om oppmerksomheten, og det arbeides ikke dyptgående og konsentrert med saken. De fleste involverte medarbeidere har hatt andre krevende arbeidsoppgaver som ble oppfattet som mer presserende våren 2019.  

Hvilke konklusjoner drar så NAV-direktør Sigrun Vågeng fra rapporten?

– Den viser at praksisen vi har hatt til nå, med flere juridiske miljøer, gjør oss sårbare og ikke gode nok til å løse komplekse juridiske probemstillinger, sier Vågeng.