Bør de ansatte få kompensasjon for å bruke hjemmekontor?

Når man har fått rigget seg til rent praktisk mener Mads Nordtvedt at hjemmekontor er veldig bra, om enn med noen kommentarer. Han er en av svært mange i Norden som har hjemmekontor grunnet korona-pandemien.

- Hjemmekontor har fordeler og ulemper. I likhet med noen kolleger har jeg vurdert å hente kontorstol fra jobben. Jeg vil ha en bedre stol hvis hjemmekontor blir løsning framover, sier han.

Nordtvedt er grafisk formgiver ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet NTNU, i den norske teknologihovedstaden Trondheim. Han trekker fram fordelen med å kunne konsentrere seg bedre hjemme, sammenliknet med når han er på jobb. Der har de åpent kontorlandskap.

-Fordelen med åpent landskap er synergieffekten som at jeg kan strekke på halsen og raskt få avklart grafiske spissfindigheter med en kollega ved siden av. På hjemmekontoret bruker vi (IT/dataløsningen) Teams men terskelen er høyere. Vi ringer ikke opp hverandre så lett for en liten "filleting."

Han og kona bor i en 68 kvadrats leilighet i byen. Hun har også hjemmekontor som billedkunstner. Han har hatt jobben sin på spisebordet i snart ett år. En vesentlig fordel er at han og kona kan snakke sammen, gå tur med kort vei til butikk, kafe og alt ellers i byen.

-Hadde jeg bodd alene langt utenfor byen, ville hjemmekontor gitt langsomme dager. Det passer ikke alle, sier han.

- Vi har ikke plass til så mye i leiligheten. Jeg sitter på en pinnestol og vinkelen på hånda jeg holder datamusa med kunne vært bedre. Jeg må være OBS på HMS for å unngå "muse-arm." Vi har fått beskjed fra NTNU om at de sender mer utstyr til de som trenger, forklarer Nordtvedt fornøyd.

Kompensasjon?

Han mener samtidig at flere tusen ansatte ved NTNU viser stor egeninnsats med å ha hjemmekontor. Han lurer på om arbeidsgiver burde kompensere denne innsatsen. Ansatte donerer det å ha hjemmekontor til arbeidsgiveren. Hjemmekontor er mulig å sammenlikne med bruk av egen bil med økonomisk godtgjøring per kjørte kilometer, tenker han.

- Hvis jeg bruker eget datautstyr i ett år er det en betydelig andel av levetiden for maskina, hvilket arbeidsgiver burde kompensere økonomisk.

Lov fra 2002

"Arbeid i arbeidstakers hjem" slik det heter i Arbeidsmiljøloven, kan være hvilket som helst arbeid. Særlig utbredt er hjemmekontor, noe Landsorganisasjonen (LO) diskuterer med Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Også Arbeidsdepartementet er med, forklarer LO sin andre nestleder Roger Heimli.

-LO var tidlig med å spørre hva som gjelder for hjemmearbeidende under pandemien. Vi har dialog med departementet og NHO om forskriften i Arbeidsmiljøloven. Den er ikke endret siden 2002. Den er beregnet på hjemmekontor en gang iblant, ikke fem dager i uken som mange har nå. Departementet samler fakta om hvordan hjemmekontor påvirker folk, sier han og vil ikke være så konkret.

- Den teknologiske utviklingen tilsier at flere kan produsere mer hjemme nå enn før. Forskriften må derfor oppdateres. HMS, arbeidstid og skriftlige avtaler er blant detaljene, sier Heimli til Arbeidsliv i Norden, og får følge av NHO.

Utbredt hjemme

En undersøkelse som NHO har gjort blant 3 794 bedrifter viser at 63 prosent av bedriftene har brukt hjemmekontor under koronakrisen.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i Næringslivets hovedorganisasjon. Foto: NHO.

Blant de største bedriftene med over 100 ansatte, er andelen hele 93 prosent. Behovet for endringer i lovverket gjelder på kort og lang sikt, forklarer direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.

- Lov og forskrift regulerer ikke forhold knyttet til kompensasjon og betaling, men forhold knyttet til arbeidsmiljø og rammene rundt arbeidet hjemme for eksempel hva gjelder arbeidstid. NHO opplever en stor samstemthet rundt dagens krav om at det skal inngås avtale om hjemmekontor ikke passer i pandemien. Vi opplever at det er stor forståelse for at det er viktig å få mer kunnskap. Det er forskjell på de tilfeller der hjemmekontor er pålagt, og der dette fremsettes som et tilbud til de ansatte, sier Melsom til Arbeidsliv i Norden.