Mange med flukttanker i sykepleieryrket

Allerede før pandemien brøt ut manglet det ca. 7 000 sykepleiere i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. En av fem sykepleiere sluttet innen ti år etter ferdig studium.

Når coronapandemien rammet Norge i begynnelsen av 2020 ble det laget en avtale mellom Sykepleierforbundet og arbeidsgiverorganisasjonene KS og Spekter. 

I avtalen gikk Sykepleierforbundet blant annet med på at:

• Samlet arbeidstid i en enkeltuke kunne økes fra 54 timer til 69 timer.
• Overtidsarbeidet i løpet av syv dager kunne være 25 timer.

Dette forutsatt at arbeidsgiver drøftet slike tiltak med tillitsvalgte. Uten drøftelser med tillitsvalgte kunne antall arbeidstimer på et døgn økes til 16 timer.

Hver femte sykepleier fikk en stor økning i arbeidsbelastningen på grunn av coronapandemien, viser en studie av Sintef. Foto: Björn Lindahl

Den økte arbeidsbelastningen førte til at en negativ spiral oppsto, når mange sykepleiere ikke orket å arbeide lenger. Sykepleierforbundet har derfor nektet å fornye coronaavtalene, som dermed avsluttes 123 - 16 september.

Hver tredje sykepleier i intensivavdelinger fikk endret arbeidstid på grunn av pandemien, viste en kartlegging forskningsinstituttet Sintef laget over den første fasen av pandemien mars – oktober 2020. I overkant av hver femte sykepleier (21 prosent) opplevde å ha hatt en stor økning i arbeidsbelastningen. 14 prosent av alle sykepleiere hade fått lengre arbeidsdager.

- Når færre blir igjen i yrket blir det steintøft å være blant de få som er der på jobb. Arbeidspresset har blitt enda tyngre. Vi ser stadig at færre aksepterer bare applaus som betaling. Jeg tror ikke sykepleiere finner seg i det lengre, sier Kenneth Sandmo Grip. Han er fylkesleder for Norsk sykepleierforbund i Trøndelag.

- Mange sykepleiere "overlever" ved å gå fra stillinger med turnus og heftige vaktordninger, til arbeid på dagtid. Mange tar videreutdanning som helsesykepleier eller jordmor. Mange starter pedagogisk utdanning og søker seg til videregående skoler som lærere i helsefag. Og noen få går heller til medisinfirma. Dette har altså pågått i årevis, sier han.

Mange vil slutte

Det Kenneth Sandmo Grip sier understøttes av en ny undersøkelse som har blitt gjennomført av tidsskriftet Sykepleien. I den svarer hele 72 prosent av sykepleierne at de har vurdert å slutte eller bytte jobb det siste året. Det er en kraftig økning fra tidligere år.

1188 norske sykepleiere svarte på spørsmål om sin arbeidssituasjon. Blant de mest vanlige begrunnelsene for hvorfor flere vurderer å slutte i yrket er:

• dårlig bemanning (69 prosent)
• misnøye med lønnsnivået (64 prosent)
• psykisk belastning (59 prosent)
• fysisk belastning (57 prosent)
• lite tid og rom for faglige diskusjoner med kolleger (51 prosent).

Kenneth Sandmo Grip sier at vikarbyråer samtidig blir stadig mer brukt av helsevesenet i Norge – men også av sykepleiere som vil ha bedre kontroll over egen arbeidstid. Betingelsene for sykepleiere som lar seg leie ut er i flere tilfeller bedre enn å være fast ansatt, påpeker han.

- Som vikar gjennom byrå er man litt mer herre over egen arbeidstid. Ganske mange sykepleiere skifter til vikarjobb for å få en bedre arbeidshverdag. De får bedre kontroll over egen arbeidstid. Jeg tror det er viktig for sykepleierne når de etter hvert blir slitne av arbeidspresset. Mange vil få så god kontroll over det man kan kontrollere ved å heller jobbe som vikar.

Vikarbyrå største arbeidsgiver

Han nevner et eksempel fra Trøndelag fylke, der et vikarbyrå har omtrent 2 000 ansatte og er den største arbeidsplassen nord i Trøndelag.

- Vi ser at vikarbyråene dekker reise og opphold til sine ansatte sykepleiervikarer. Et byrå hadde en bonus for å i det hele tatt få vikarer til å signere. Alle vet det offentlige helsevesenet har blitt helt avhengige av vikarbyråene, sier han.

Pandemien har dessuten gjort det vanskeligere å bruke vikarer fra andre land.

Sykepleierforbundet mener vikarbruken må ned i helsevesenet. Best er faste ansatte som skaper kontinuitet og kvalitet, sier Grip.

- Bruk av vikarer har blitt en ond spiral med stadig mer sparing i det offentlige. Derfor slutter flere som sykepleier og en mangel oppstår. Dermed blir det også mangel på vikarer. Antallet millioner kroner som brukes å vikarbyrå i Norge er urimelig stort. Noen vikarer må vi ha, men utstrakt bruk ville vært unødvendig hvis man heller var villig til å satse på egne ansatte i det offentlige. Egne ansatte ville spart vanvittig store summer, mener han og forbundet.

- Pandemien har også økt arbeidspresset for mange av våre medlemmer. I tillegg til vanlig jobb må mange stå for testing, smittesporing og vaksinering. Mer ansvar og for lite lønn virker som viktigste årsaker til at sykepleiere slutter eller skifter jobb, oppsummerer fagforeningslederen.