Derfor har Island høyere lønnsvekst enn resten av Europa

Anna S. Sigurdardottir fra Islands statistikk-byrå fortalte til avisen Morgunbladid at dette kunne forklares med covid-relaterte støtteordninger og en hurtig oppgang etter at timelønningene falt bratt i fjor på grunn av pandemien. Dermed er ikke hovedgrunnen nødvendigvis direkte lønnsøkninger. Sigurdardottir sier også at lønnsøkninger ofte følger høyere inflasjon.

Dette siste er et godt kjent økonomisk fenomen på Island. Katrin Olafsdottir, lektor i økonomi ved universitetet i Reykjavik University sier at lønninger alltid øker mer på Island enn i de fleste andre land.

 - Så i stedet for har vi høyere inflasjon enn mange andre land, nesten uansett hvem du sammenligner med. Mens lønnsøkninger er på 2 til 3 prosent i andre land, er den på 6 til 8 prosent her. Samtidig har kjøpekraften økt betraktelig.

Olafsdottir sier at slik har det rett og slett alltid vært på Island.

- Vi har jevnlig diskusjonen om at vi bør prøve å gjøre ting slik de andre nordiske landene gjør det, med mer moderate lønnsøkninger. Vi har simpelthen ikke greid å komme dit hen. I mine forelesninger bruker jeg alltid tilfeldige land og tilfeldige tidsperioder, og konklusjonen er alltid den samme – Island har høyere lønnsøkning enn noe annet land i Europa.

- Dette kan forklares med kollektivavtalemodellen, eller mangelen på en slik modell. Noen begynner, og så kommer alle de andre og vil ha litt mer, i motsetning til den nordiske modellen som definerer hva som er tilgjengelig før man diskuterer hvordan man skal fordele det.

Olafsdottir sier at verdien på valutaen også spiller en rolle.

- Vår lille valuta betyr at vår konkurransekraft varierer hele tiden. Noen ganger er vi dyre, noen ganger billige. De store lønnsøkningene kan være en faktor her.

Kommunesektoren leder an i lønnsutviklingen på Island, men tidspunktet avtalene er inngått på i de ulike sektorene spiller også inn. I privat sektor ble partene enige om lønnsøkninger i april 2019, april 2020 og i januar 2021, skriver det islandske statistikkbyrået. Kilde: Hagstofa Íslands.

Det er noe mer økning i kommunesektoren enn i andre sektorer. Dette har sin forklaring, sier Olafsdottir.

 - Kommunene har en større andel ansatte på laveste lønnstrinn. Den siste kollektivavtalen fokuserte på å øke de laveste lønnene mer enn de andre. Det kan se ut som om kommunesektoren har vært mer generøs, men det er ikke tilfelle.

 Olafsdottir sier at det er vanskelig å spå hva som kommer til å skje i fremtiden. Sentralbanken har imidlertid spådd sterk økonomisk vekst.

- Vi ser at arbeidsledigheten faller raskt og vi ser til og med noen arbeidsgivere, spesielt innen turisme, som strever med å finne nok arbeidskraft. Vi vet ikke hvorfor, det kan være på grunn av lave lønninger men det kan også ha sammenheng med at folk ikke ønsker å ta korttids jobber. Det kan også hende at de som reiste hjem da pandemien kom ikke kommer tilbake. Jeg vet at dette også er tilfelle i Danmark.

Men høyere lønn er ikke den eneste grunnen til den høye inflasjonen, som har økt fra 3 til 4,4 prosent på bare ett år. Her spiller også boligmarkedet og økte importkostnader på grunn av høyere priser på verdensmarkedet en rolle.

 - Det er problemer i systemet. Transport har blitt mye dyrere. Mange sier dette er en  midlertidig situasjon, men vi vet ikke hvor lenge den kommer til å vare. Vi trodde dette bare kom til å vare i noen måneder, men det ser ikke ut til at det vil løse seg med det første.