Ny islandsk organisasjon for arbeidsgivere tar form mens fagforeningsleder går av

Men la oss starte med den nyeste tilveksten på arbeidsgiversiden. Atvinnufjelagið (arbeidsforbundet) ble formelt etablert i oktober. Ifølge nettstedet deres er meningen å være en tydelig stemme for mindre og middels store selskaper. Atvinnufjelagið har som mål å lage sine egne kollektivavtaler for selskapene de representerer, og garanterer at hvert selskap får en stemme i organisasjonen. 

Arna Þorsteinsdóttir og Ómar Pálmason er to av i alt åtte medlemmer i oppstart-styret.  Þorsteinsdóttir er medeier i reklamebyrået Sahara og Palmason er eier av bilservice-selskapet Adalskodun. De sier at hovedgrunnen for å etablere forbundet er en mangel på mangfold.

Arna Þorsteinsdóttir og Ómar Pálmason. Foto: Hallgrímur Indriðason.

– Mindre og middelsstore selskaper, så vel som selvstendig næringsdrivende, trenger noen som representerer deres interesser på felles grunnlag. Vi begynte å diskutere dette, flere involverte seg og så tenkte vi: Vi må gjøre noe! sier Þorsteinsdóttir.

Før de lanserte det nye forbundet sendte styret ut en spørreundersøkelse til 1.200 selskaper. Litt over halvparten av dem svarte, og 70 prosent mente at det var nødvendig å starte et nytt forbund. Pálmason sier at det i Islands største næringslivsorganisasjon Samtök atvinnulífsins, er det de største som kontrollerer alt. 

– De kontrollerer hvilke interesser som beskyttes av forbundet. Det er i og for seg ingenting galt med det. Men dette forbundet har ikke fokusert på de mindre selskapene. De står i en svært  annerledes situasjon enn de store selskapene. For eksempel representerer lønninger mellom 60 og 70 prosent av deres totale kostnader, noe som er mye høyere enn hos større selskaper, og profitten er ikke stor.

Én stemme uansett størrelse

Þorsteinsdóttir legger til at i Samtök atvinnulífsins er alles stemmerett basert på inntekt. Jo større selskapet er, jo flere stemmer, jo større vekt har du. I det nye forbundet blir det annerledes.

– Her blir det ett selskap, én stemme. Så uansett hvor stort selskapet ditt er, får du alltid én stemme akkurat som alle andre. Det er noe Samtök atvinnulífsins ikke kan tilby på grunn av hvordan de opererer.

Pálmason sier at selvom selskapenes bakgrunn er forskjellig, har de stort sett samme interesser. Det er mange tema de ønsker å sette søkelys på, men han nevner noen få eksempler.

– Vi ønsker skatteendringer. Ta en selvstendig næringsdrivende maler, for eksempel, som må betale det samme i radioavgifter som et stort selskap med millioner i profitt. Hvorfor er ikke den avgiften, og lignende avgifter, inntektsrelaterte? Vi ønsker et skattesystem som er likt for alle. Et annet eksempel: En selvstendig næringsdrivende betaler deler av inntekten sin til arbeidsledighetskassen. Men går han konk har han ikke rett til trygd siden han ikke lenger driver et selskap.

Atvinnufjelagið har også sagt at de ønsker å lage sine egne kollektivavtaler istedenfor å følge de som Samtök avinnulífsins har. Þorsteinsdóttir sier at disse avtalene ikke hjelper de mindre selskapene.

– Vi ønsker oss enklere avtaler som arbeidsgiverne har tid til å lese. Dagens avtaler er av og til på mer enn 100 sider, og advokater er ikke alltid enige i hvordan de skal tolkes.

Pálmason sier at deler av disse avtalene ikke kommer mindre bedrifter til gode, for eksempel når det gjelder færre arbeidstimer.

– Selskaper i serviceindustrien kan ikke bare stenge tidlig eller redusere tilbudet sitt. Så den eneste muligheten er å betale overtid.

Ikke noe hierarki

Atvinnufjelagið har startet ganske bra, og har nå rund 500 registrerte medlemmer. Selv om målet er å passe på mindre selskapers interesser, er det ingen størrelsesbegrensning hvis man vil bli medlem.

– Hvis du mener interessene vi ønsker å ta vare på er dine interesser, er du velkommen, sier Þorsteinsdóttir.

Þorsteinsdóttir sier at forbundet er en mellomting mellom et arbeidsgiverforbund og en fagforening – men at det egentlig ikke er noen av delene. Det blir opp til medlemmene å bestemme hvilken retning de skal følge. 

– Vi ønsker å gjøre dette sammen med våre medlemmer. De kan si hva de mener om saker som vi bør fokusere på fra starten, og deretter hva som kommer etter det. Vi er fremdeles ikke sikre på hvor vi er på vei – vi har nettopp etablert forbundet.

Det første årsmøtet skal holdes neste vår, og da vil det første formelle styret bli valgt 

– Men målet vårt er ikke at styret skal bli noe slags hierarki. Vi vil at alle medlemmene skal delta direkte. 

Þorsteinsdóttir tror den ordentlige testen kommer neste år, når de nåværende kollektivavtalene går ut. 

– Da får vi se hvordan det går. Men vårt mål er ikke å være i konkurranse med andre, eller å være en trussel. Vi vil bare forbedre vår situasjon og beskytte de interessene som er viktige for oss.  

Fagforenings-kontrovers

På fagforenings-siden har det også vært noen endringer. Sólveig Anna Jónsdóttir, som har vært leder for Efling siden 2017, gikk av 31. oktober. Efling har mer enn 30.000 medlemmer og er en av Islands største fagforeninger. De representerer stort sett lavtlønte ansatte i hovedstadsområdet. 

Sólveig Anna Jónsdóttir, som ledet fagforbundet Efling, har trukket seg på grunn av en konflikt med sine ansatte. Foto: Björn Lindahl.

I en Facebook-post sa Sólveig Anna Jónsdóttir at hennes avgang var knyttet til en skriftlig klage som kom fra representanter for fagforeningsansatte i juni, der hun ble beskytt for å ha brutt kollektivavtaler ved å sparke ansatte uten varsel. De hevdet også at hun hadde en «hit-liste» av ansatte. Dette var svært ubehagelig for ansatte, ifølge uttalelsen.

Jónsdóttir trodde klagene hadde blitt tatt hånd om, før media tok saken opp i forrige måned. På Facebook skrev hun at hun hadde et møte med de ansatte på fredag 29. oktober. 

– Jeg fortalte dem at de hadde to valg. Enten måtte de komme med noe skriftlig som ville beklage disse nedverdigende beskrivelsene i den skriftlige klagen […] eller så måtte jeg gå av som leder.

Det siste ble resultatet. Daglig leder av Efling, Viðar Þorsteinsson, gikk også av i sympati med Jónsdóttir. Hun sa at det var vanskelig å akseptere at ansatte i Efling hadde skjøvet henne ut av lederjobben. 

Jónsdóttir var en kontroverisell og klartalende fagforeningsleder. To streiker ble holdt under hennes tid som leder. Hun ansees å ha spilt en viktig rolle i utformingen av levekårs-avtalen mellom det private næringsliv og regjeringen i 2019, som har bidratt til en stabilt økonomisk situasjon. 

Hun fokuserte også spesielt på utenlandsk arbeidskraft, og antallet medlemmer med utenlandsk bakgrunn vokste. Over 40 prosent av medlemmene i Efling er nå født i utlandet. For 20 år siden var det bare fem prosent. 

De fleste i styret har uttrykt støtte for Jónsdóttir som leder, men også for hennes beslutning om å fratre. Nestleder Agnieszka Ewa Ziółkowska har nå tatt over som leder og er den første av utenlandsk opprinnelse som leder en islandsk fagforening.

Drífa Snædal, leder av Islands LO, der Jónsdóttir var nestleder, skrev på organisasjonens nettsted at Jónsdóttir hadde spilt en sentral rolle i å få frem gode kollektivavtaler for de på laveste lønnsnivå. 

Men hun sa også at alt dette hadde satt fokus på situasjonen til fagforeningsansatte, og spesielt representantene. 

– Representantene må tale på vegne av de ansatte, noe som alle representanter fra hele landet vet kan være vanskelig. Det er ingen tilfeldighet at representantene er beskyttet av loven, siden de kan havne mellom barken og veden når vanskelige situasjoner oppstår på arbeidsplassen, skrev Snædal.