Islands hovedstadsområde får endelig resirkulering av matavfall

I januar annonserte SSH (sammenslutningen av kommuner i hovedstadsområdet) at et felles resirkuleringssystem for husholdninger ville være på plass allerede til våren, og at det ville være operere for fullt innen våren 2023. Dette skal også inkludere biologisk avfall.

Sorpa – en kommunal resirkulerings-bedrift som eies av disse seks hovedstads-kommunene – vil spille en sentral rolle. Avfallsmengden er enorm, ifølge Gunnar Dofri Ólafsson, Sorpas informasjons- og utviklingssjef.

- Vi mottar 600 tonn med avfall hver dag. Det er det samme som en Toyota Yaris hvert andre minutt. Og det er bare det som kommer fra hovedstadsområdet.

Tre inkompatible systemer

Ólafsson forklarer at akkurat nå finnes det tre ulike avfallshåndterings-systemer i  hovedstadsområdet – ett i Reykjavik, ett i Kópavogur ett som er delt mellom de fire kommunene Hafnarfjörður, Garðabær, Seltjarnarnes og Mosfellsbær. Avfall fra hvert system behandles i dag ulikt.

- For ett og et halvt år siden bestemte SSH å bygge et felles husholdningsavfalls-system for hele området. Sorpa satte dette systemet sammen med hjelp fra eksperter fra de ulike kommunene, sier Gunnar Dofri Ólafsson.

Endringen betyr at husholdninger nå kan resirkulere fire ulike typer avfall: papir og kartong, plast, biologisk avfall og vanlig avfall. Akkurat nå kan bare papir og kartong resirkuleres de fleste steder.

Ble enige om et standard system

- Biologisk avfall er svært viktig, men det er også litt flaut at det ikke har vært mulig for husholdninger å resirkulere dette før nå. I Akureyri i nord-Island har man gjort dette i 20 år allerede. Nå har kommunene blitt enige om å implementere det systemet og gjøre det til standarden for hele hovedstadsområdet hvor rundt to tredjedeler av Islendingene bor, sier Ólafsson.

Han forklarer at systemet skal implementeres i de fleste boligblokker i området allerede i april eller mai i år.

- Hver husholdning trenger da kun to søppelbøtter som hver har et skille i midten som gjør det mulig å resirkulere to typer avfall i samme bøtte.

Ólafsson sier at dette er basert på den skandinaviske modellen. 

- Jeg så åtte ulike typer avfall i en søppelbøtte i Gøteborg, så dette er jo bare en liten start!”

Ingen enighet før nå

Men dette er ikke alt. Antallet innsamlings-steder for andre typer avfall skal også økes, inkludert for metaller, tekstiler, glass og ting som kan pantes som brusbokser og flasker.

- Hver husholdning skal snart kunne kvitte seg med avfall innen en 500 meters radius.

Så hvorfor har det tatt så lang tid før husholdninger har kunnet resirkulere biologisk avfall?

Ólafsson forklarer at kommunene rett og slett ikke greide å bli enige om hvordan det skulle gjøres. Men 1. januar neste år kommer en ny lov som krever at alle kommuner må samle inn disse fire typene husholdningsavfall. Han poengterer også at avfalls-selskapene har ligget foran innbyggerne og har pushet på for å få dem til å resirkulere mer. 

- Nå er folk langt mer bevisste på dette. De vil at vi gjør en bedre jobb, så dette er et veldig viktig steg mot å leve opp til folks for forventninger, sier Ólafsson.

En stor kontrovers

Det er en annen ting som har fått fart på sakene. I 2020 åpnet GAJA biogass og komposterings-verk som skulle produsere jord og biogass fra husholdningsavfall. Men det ble raskt klart at jorden fra GAJA innehold for mye plast. Det hele ble til en stor kontrovers.

GAJA kostet rundt 6 milliarder islandske kroner, og en stund så investeringen ut til å ha vært bortkastet. Det kostet daglig leder for Sorpa jobben. Ólafsson forklarer at hele ideen med GAJA var å produsere biologisk jord fra husholdningsavfall.

- Med en gang vi fikk resultater fra kjemiske jordanalyser skjøte vi at dette ikke var mulig. For at jorden skulle få god nok kvalitet måtte biologisk avfall samles inn separat.

- Dermed var også dette med på å pushe kommunene til å forberede innsamling av biologisk avfall. Når GAJA får inn biologisk avfall separat vil de ikke bare kunne produsere jord med god nok kvalitet – de vil også kunne øke mengden gass som lages fra husholdningsavfall.

Eksporterer plast for resirkulering

Dette var ikke den eneste kontroversen rundt resirkulering. Island har i årevis vært nødt til å eksportere noe av plasten de bruker til Sverige for resirkulering, fordi Island ikke har resurser til å ta alt selv.

I desember rapporterte nyhetsmagasinet Stunding at 1.500 tonn med plast som var registrert som resirkulert i Island hadde stått på lager i Sverige i fem år. Dette var omtrent halvparten av all plasten som ble eksportert til Sverige.

- Det er svært dårlig for resirkuleringens troverdighet når slikt dukker opp. Vi forsøker å få folk til å resirkulere, og de må a tiltro til at det som kan resirkuleres faktisk blir det, sier Ólafsson.  

Senere forklarte Expra – Islands resirkulerings-fond – at kun en liten del av plasten ble funnet i Sverige kom fra Island og at det var ingenting som tydet på at de to store resirkuleringsselskapene – Terra og Íslenska gámafélagið – hadde gjort noe galt i forbindelse med plasteksport for resirkulering.

Ólafsson sier at noe plast er resirkulert på Island, inkludert plast som bønder bruker for å binde høyballer.

- Det er imidlertid ikke praktisk for oss å bruke ressurser på å resirkulere all plastavfall her på Island.

Ikke all plast er lik

Dessuten er det en utfordring å handskes med ulike typer plast.

– Hvis det er for mange ulike typer i samme avfall, kan det ikke resirkuleres. Så vi må ha en diskusjon med produsentene for å gjøre plasten mer resirkulerbar. I dag kan vi resirkulere kun halvparten av plasten vi får inn. Resten kan bare brennes, eller enda verre, kjøres på dynga. Vår største søppeldynge skal stenges mot slutten av året, noe som også betyr store endringer for Sorpa, sier Ólafsson.

Men tilbake til endringene i husholdningsavfall. Ifølge Ólafsson er folk flest svært fornøyde, noe som ikke alltid er tilfelle når man ber folk om å endre sine vaner.

- Dette forteller oss at det er som for flere endringer. Vi har begynt å tenke på hvilke typer avfall vi bør fokusere på i fremtiden. Dette blir mest sannsynlig mer adskillelse av ulikt papir og ulik plast. Vi eksperimenterer allerede med skumplast siden fibre fra denne kan forurense andre typer plast og hindre resirkulering.

- Så nå ber vi folk om å levere skumplast til våre resirkuleringsstasjoner og ikke legge det i husholdningsavfallet. Derfra kan vi enten sende det til bedrifter som kan bruke det til å lage andre ting, eller kompaktere det ned til 2 prosent av original størrelse.

- Da har skumplasten ny verdi og vi kan selge den og redusere skattebetalernes utgifter til Sorpa. Vi ser også på enda større endringer i hvordan vi behandler avfall fra hovedstadsområdet, forteller Ólafsson.