Eliza Reid – Islands enestående førstedame

Secrets of the Sprakkar ser på “den dyptgående forståelsen av rettferdighet, påvirkningen av dagens og historiske rollemodeller, og ikke minst ting Island fortsatt kan bli bedre på” som det står i innledningen. 

Det som gjør denne boken så spesiell, i tillegg til selve temaet, er forfatteren Eliza Reid. For det første er hun ikke opprinnelig fra Island. Hun ble født i Canada men har bodd på Island i nesten 20 år. Og hun har vært Islands førstedame siden 2016, da hennes mann Gudni Th. Jóhannesson ble valgt til president.

Fant kjærligheten i Oxford

Før vi finner ut mer om hvor denne interessen for likestilling på Island kommer fra, la oss se nærmere på hennes bakgrunn. Reid ble født i Ottawa og vokste opp på en gård i Ottawa Valley. Hun har en bachelor i internasjonale relasjoner fra universitetet i Toronto og en master i moderne historie fra Oxford University.  

Der møtte hun også sin fremtidige mann Gudni Th. Jóhannesson, som studerte til en doktorgrad i historie. De forelsket seg og ble enige om å flytte til Island i 2003. Jóhannesson hadde et barn allerede, og ville bo nærmere henne. På Island jobbet Eliza som skribent og redaktør før mannen hennes ble valgt som president. De har fire barn sammen.

Eliza Reid følger sin mann som er i ferd med å bli utnevnt til president på Island etter å ha vunnet valget i 2016. Foto: Forseti Íslands.

En førstedames utfordring

I boken skriver hun at da de kom til Island, opplevde hun et land som hadde det hun kaller “small nation complex” – den usikkerheten et lite land opplever. Men hun la også merke til positive ting, som når en styreleder ammer et barn på et konferanserom uten at noen bryr seg, og barn som sover i barnevogner på gressplener fordi det er trygt og fordi folk kjenner og stoler på hverandre.  

Da hun fikk rollen som førstedame sto hun overfor et problem. Hun var ikke sikker på hva som ble forventet av henne eller hva hun hadde lov til å gjøre. Men hun var også en kvinne som var vant til å si det som det er.

Så hun bestemte seg for å bruke denne muligheten til å gjøre en forskjell. Og vi overdriver ikke hvis vi sier at ingen førstedame på Island har vært mer aktiv i sosiale debatter enn Eliza Reid. Hun har funnet muligheter til å holde foredrag, og likestilling har stort sett vært hovedtema.

– Hvis det er ett sted i verden hvor man kan utfordre disse foreldede kjønns-forestillingene, så er det på Island, skriver hun.

Med utenlandsk blikk

Og hun kan støtte seg på gode fakta her. Island var det første landet i verden som valgte en kvinne som statsoverhode da Vigdis Finnbogadottir ble valgt som president i 1980. Nesten 48 prosent av de som sitter på Alltinget er kvinner – den høyeste prosentandelen i verden i land uten kjønnskvoter. Island er også øverst på World Economic Forum sin liste over land som nesten har oppnådd full likestilling.  

Reid sier at som en “gjest” på Island så har hun “gjestens blikk”, som noen ganger lar henne se ting klarere. I et intervju med New York Times sier hun at bakgrunnen er både historisk og spesifikk.

– Landet er lite […] som betyr at ny politikk kan innføres hurtig. Og så har du de populære sagaene, som forteller om historiske sprakkar som Long-Legs Hallgerdur som på 900-tallet tok en dødelig hevn på sin mann etter at han slo til henne.

Hun understreker også at begge foreldre til sammen får 12 måneders betalt foreldrepermisjon – fem til mor, fem til far og to som kan deles. Dette skaper en følelse av et felles ansvar for barna. 

Den lille befolkningen har også noe å si for likestillingen. Som en av de som ble intervjuet i boken sier: 

– De fleste på Island kommer til å møte en transperson.

Det betyr at de ikke vil være ukjente for noen, og det er derfor mer sannsynlig at de vil få de samme rettighetene som andre kjønn.

Ikke redd for å si fra 

Men selv om Island ligger bedre an enn mange andre land, finnes det fremdeles ting som kan bli bedre. Og Reid er ikke redd for å sette fingeren på ting, selv om de ikke berører henne direkte.

I oktober publiserte avisen Morgunbladid et bilde av den danske kronprinsen Frederik som håndhilste på henne mens President Jóhannesson sto i bakgrunnen og så på. Bare mennene ble nevnt med navn, inkludert den danske utenriksministeren som ikke var med på bildet i det hele tatt.

Reid tok dette opp på sin Facebook-side (som kanskje ikke er noe en annen førstedame ville ha gjort) og skrev: 

“Oppsummering av denne billedteksten på avisens førsteside i dag: En mann med et navn kom på middag i huset til en annen mann med et navn. Sammen med den besøkende var en tredje mann med et navn [ikke med på bildet]. Det var alt. #dowomenexist.”  

Fortsatt en vei å gå

Hennes poeng var at media har en tendens til å nedgradere kvinners rolle. Og det er ikke det eneste som man må gjøre noe med, mener Reid. Kvinner gjør fremdeles mere husarbeid, de tjener mindre enn menn for likt arbeid (selv om den forskjellen har blitt mindre) og de har lang færre sjefsjobber i store islandske selskaper.

Eliza Reid møter president Joe Biden og førstedame Jill Biden. Foto: Sendiráð Ísland

Men i boken snakker hun med mane kvinner som har jobber som bare menn pleide å gjøre for ikke så mange år siden – som sjøkapteiner, en saueklipper, et kvinnelig rap-band (Daughters of Reykjavik) og en profesjonell fotballspiller.

Hun føler at bokens mottakelse sier noe om hvor langt Island har kommet. I et intervju med grapevine.is sa hun:

– En ting som jeg synes er flott med Island er at jeg skriver en bok om likestiling og det er ikke et veldig sensitivt tema her. Jeg kunne ikke unngå å snakke med politikere, men jeg prøvde å finne mennesker med ulik bakgrunn og ikke være spesifikk når det gjelder politiske partier. Jeg har ingen stor visjon for landet. Jeg håper bare at jeg kan bidra med det jeg kan for gjøre samfunnet vårt bedre for alle. 

Men dette kan godt spre seg utenom Island. Tidligere denne måneden deltok Eliza Reid på flere likestillings-samlinger i USA og i Canada. På Likelønnsdagen 15. mars var hun med på en stor samling i Washington der hun møtte president Joe Biden og førstedame Jill Biden. Under en mottagelse ba president Biden henne opp på scenen og kalte henne “en ekte likestilingsforkjemper”.

En anerkjennelse som ikke var så verst fra verdens mektigste mann.