Islands LO-sjef går av etter konflikter i fagforeningene

I en uttalelse sa hun at siden hun allerede hadde bestemt seg for ikke å stille til gjenvalg om to måneders tid, var det like greit å gå av umiddelbart. Kommunikasjonen med enkelte valgte representanter innad i bevegelsen hadde vært vanskelig, og formasjonen av ulike fløyer hadde gjort det umulig for henne å fortsette å jobbe på en effektiv måte. 

Disse fløyene hadde vært under utvikling de siste årene etter valg av ledere som har hatt en mer radikal tilnærming til kampen for bedre lønn. Snædal trakk spesielt frem to fagforeninger. 

En av dem er VR, som har et bredt medlemskap inkludert butikk- og kontorarbeidere. VRs leder, Ragnar Þór Ingólfsson, har vært kritisk til måten Snædal har ledet ASÍ på. 

Den andre fagforeningen som Drífa nevnte i sin uttalelse er Efling, som i hovedsak representerer arbeidere med lavere utdanning. Sólveig Anna Jónsdóttir ble valgt til leder der i 2018, og har valgt en radikal retning. Den siste kollektivavtalen som Efling skrev under på, kom etter streiker. Dette har sjelden skjedd tidligere.

Sólveig Anna Jónsdóttir, som leder fagforeningen Efling, på en Metoo-konferanse. Foto: BIG

Jónsdóttir gikk av i fjor på grunn av konflikter med ansatte, stilte til valg igjen i April, vant og sparket alle ansatte i fagforeningens administrasjon. Hun begrunnet det med reorganisering. Drífa Snædal kritiserte dette sterkt, og det likte Jónsdóttir dårlig.

Da Drífa gikk av, beskrev hun til kringkasteren RUV noe av kommunikasjonen hun hadde hatt med enkelte fagforeningsledere:

– Enkelte blander det å være radikal og det å være storkjefta. Dette har vært en slags konkurranse i å være så storkjefta som mulig, og når du sier fæle ting til dine kamerater er du den mest radikale. 

– Det har vært en atmosfære der folk har prøvd å ta kameraten din, skrike, storme ut av møter og komme med harde uttalelser i media om visse mennesker. Dette har blitt uutholdelig […] og det er vanskelig å jobbe i et slikt miljø.”

Ulike reaksjoner blant fagforeningsledere

Snædal refererer antakeligvis til de to fagforeningslederne som er nevnt ovenfor, som også reagerte positivt på hennes avgang. I en Facebook-post sa Sólveig Anna Jónsdóttir at det var på høy tid at hun gikk av. 

– Faktum er at Drífa valgte å stenge seg selv inne på et kontor med den nærmeste medarbeideren av hennes forgjenger og en gruppe eksperter og øvre middelklasse-folk som kontrollerer Islands statsinstitusjoner, samt kontoret til ASÍ.

Ragnar Þór Ingólfsson, leder av VR. Foto: VR

Ragnar Þór Ingólfsson sa seg enig, noe som ikke er så overraskende siden han har vært svært kritisk til ASÍ og til og med har anklaget noen av styremedlemmene for personlige angrep.

Til nettstedet mbl.is sa han at ASÍ hadde unnlatt å gjøre sin plikt overfor medlemsforeninger. 

– [Drífa] er del av en fløy som er i ferd med å kollapse, sa han.

– Jeg kan ikke se hvordan hun skulle ha kunnet fortsette i sin jobb mot viljen til majoriteten av fagforeningene som utgjør ASÍ.

Men 11 fagforeningsledere sa i en uttalelse at Drífa Snædal hadde gjort en svært god jobb som leder i ASÍ, og at hun hadde oppnådd bedre leveforhold for de som tjener minst.

– Vi beklager at situasjonen betydde at hun følte seg tvunget til å gå av, sto det i uttalelse. 

Gylfi Dalmann Adalsteinsson, lektor ved universitetet på Island, har fulgt arbeidsmarkedet i 30 år. I et intervju med kringkasteren RUV sa han at denne avgangen er unikt for dette århundret.

– Det har foregått et fokusskifte innen fagforeningene og hos folk som Ingólfsson og Jónsdóttir, og debatten har fått en ny tone. Men det er vanskelig å si hvor dypt denne konflikten går.

Det som har skjedd i løpet av de siste dagene viser i alle fall at fagforeningene ikke er enige i det hele tatt – om Snædals avgang var bra eller ikke og heller ikke om hvilken retning de bør ta i diskusjonene rundt nye kollektivavtaler. De eksiterende avtalene går ut 1. november. 

Den radikale fløyen har allerede hintet om at de ikke vil nøle med å gå til streik for å oppnå lønnsforhøyelser, noe som er svært uvanlig før diskusjonene har startet i det hele tatt.

– Jeg mener det er viktig at man har ro og enighet innad i fagforeningene. De representerer en sterk og mektig drivkraft, sier Adalsteinsson. 

Det er heller ikke klart hvem som vil ta over som ASÍ-leder den 10. oktober, når landsorganisasjonens årsmøte finner sted.

Ingen har formelt meldt sitt kandidatur, men hovedspørsmålet vil antakelig være hvilken fløy den nye lederen vil komme fra. Slik ting er nå, ser det ut til at fagforeningene ikke kommer til å stå spesielt samlet når diskusjonene om en ny kollektivavtale kommer i gang.