Grindavík har stått mer eller mindre tom siden 10. november. De 4000 innbyggerne i det islandske fiskeværet på sørkysten av halvøya Reykjanes måtte flytte ut da en lavastrøm oppsto delvis under landsbyen og skapte sterke jordskjelv og forskyvninger i bakken.
I november trodde man at et utbrudd sto rett rundt hjørnet. Store sprekker oppsto mange steder i småbyen både på veier og bakken ellers. Hus fikk også sprekker både utenpå og inni, og rundt 20 boliger ble ødelagt.
Etter noen uker roet det hele seg ned, folk fikk lov til å sove hjemme men fikk beskjed om å være klare til å evakuere på svært kort varsel. Et utbrudd kom først den 18. desember og varte i bare to dager.
På lørdag den 13. januar i år var det rundt 200 mennesker i Grindavík da sivilforsvaret annonserte at stedet måtte evakueres om to dager på grunn av forskyvninger og nye sprekker som hadde oppstått.
Men klokken 0300 neste morgen hadde den seismiske aktiviteten økt og det var tydelig at et utbrudd kunne komme når som helst. Småbyen ble evakuert umiddelbart. Utbruddet started klokken 0800, og lavastrømmer nådde utkanten av Grindavík.
Et av de nedbrente husene i Grindavík. Foto: Phil Noble/Reuters.
Tre hus brant ned. Barrierer som hadde blitt bygd før utbruddet førte lavaen bort fra Grindavík og hindret mer skade. Men en sprekk åpnet seg mellom barrierene og småbyen, og det var lava herfra som nådde frem. Lavastrømmen varte i tre dager.
I tillegg til sprekker inne i selve Grindavík ble strømnettet og rørledninger skadet. Det siste utbruddet nådde hovedvannledningen og kuttet alt varmtvannet til stedet. Kraftselskapet greide å reparere alt før enda mer skade ble gjort.
Ordføreren i Grindavík Fannar Jónasson sier at utbruddet på søndag den 14. januar var et stort sjokk og et stort tilbakeskritt for planene om gjenoppbygging.
- Det var dypt skuffende å se et utbrudd innenfor barrierene. Vi hadde begynt å legge planer for å flytte folk tilbake, åpne skolen igjen til høsten og gradvis åpne for bedriftene. Trygghetsfølelsen vi hadde da barrierene ble bygd er foreløpig borte.
Småbyen er bygd rundt fiske, siden det er rike forekomster sør for Island. Havnen er en av Islands tre travleste, etter Reykjavik og på linje med Vestmannaeyjar. 40 prosent av all torsk som fiskes nær Island losses i Grindavík havn. To av Islands seks største fiskeribedrifter ligger i Grindavík. Jónasson forklarer at småbyen ligger svært lagelig til for fiskerinæringen.
Grindavík er en viktig fiskehavn. Her et bilde fra lykkeligere dager, før vulkanutbruddet. Foto: Einar Páll Svavarsson at Hit Iceland/Wikipedia.
- Vi er nære den internasjonale flyplassen, og dermed et godt sted for fiskeriprodukter som skal eksporteres. Så det er mye her som ligger godt til rette for oss.
Ifølge Jónasson har fiskeribedriftene mye utstyr i Grindavík, og det er derfor ikke enkelt for dem å flytte til et annet sted.
- Fiskeribedriftene er fast bestemt på å fortsette aktiviteten der, men så lenge vi har utbrudd og annen kontinuerlig seismisk aktivitet er det veldig vanskelig å legge solide planer. Ting må roe seg, siden forsvarsmurene ikke er sikre nok til at vi kan planlegge gjenoppbyggingen.
Ingen barn har gått på skole i Grindavík siden aktiviteten startet, og det er nå bestemt at skolen ikke kommer til å åpne igjen før neste høst. Jónasson forteller at andre kommuner har tatt imot barna fra Grindavík med åpne armer.
- Det har gått veldig bra for skolene. 95 prosent av barna fikk plass på andre skoler i landet innen tre uker, noe som var utrolig raskt.
Det er selvfølgelig rart å drive en kommune der ingen bor. Alle som jobber for Grindavík kommune jobber nå fra rådhuset i Reykjavik.
Rådhuset i Reykjavik har tatt imot kommuneadministrasjonen fra Grindavík med åpne armer. Foto: Björn Lindahl
- Det hjelper at vi allerede tilbyr mange av våre tjenester på nettet. Men vi har måttet finne løsninger for andre tjenester som sosialarbeid, kultur, sport og så videre.
- Vi har et sted i byen der vi kan intervjue folk som trenger støtte, og Røde Kors hjelper oss med dette. Vi har også korøvelser der, gudstjenester og sosiale aktiviteter for unge og de eldre. Og så bruker vi Teams for møteaktivitet.
Når naturen gjør seg gjeldene på Island, påvirkes turismen – noen ganger positivt og andre ganger negativt. Denne gangen skjedde begge deler, ifølge Jóhannes Þór Skúlason, administrerende direktør for SAF, bransje og arbeidsgiverorganisasjonen for den islandske turistnæringen.
Da den seismiske aktiviteten startet i november, falt bestillingene dramatisk – mest fordi internasjonale media spekulerte rundt hva som kunne komme til å skje. Likevel var det få som avbestilte.
- Det var færre bestillinger i november og desember enn i et normalår, sier Skúlason.
Da utbruddet kom rett før jul ble det enklere å gi korrekt informasjon til media, og det ble mindre usikkerhet.
- Etter det har bestilingene tatt seg opp igjen og folk er ikke så bekymret for utbrudd som tidligere. Vi ser fortsatt effekten av det, men det er mindre enn vi fryktet.
Skúlason sier at han ikke forventer at de siste hendelsene kommer til å påvirke turismen nevneverdig.
Det er mest usikkerhet rundt den blå lagunen, en av de mest berømte turistattraksjonene på Island som ligger nært Grindavík.
Den blå lagunen ligger midt imellom Grindavík og flyplassen Keflavík. Den ble stengt 9. november etter at utbruddet startet, men gjenåpnet 8. januar. Foto Blue Lagoon Iceland.
- Den blå lagunen er en av de sterkeste merkevarene for turistindustrien på Island. Når den er stengt har det en massive effekt på turismen. Det er som å stenge Eiffeltårnet. Den blå lagunen er en ‘bucket list’-attraksjon – folk som reiser til Island vil dra dit.
Skúlason understreker også at den blå lagunen sysselsetter 800 mennesker, skaper seks milliarder islandske kroner (€40m) i skatteinntekter til staten og er aksjonær i andre laguner og hoteller.
– Turisme er en kjede, og den blå lagunen er en veldig viktig lenke i den kjeden.
Skúlason sier at man nå må diskutere fremtiden, siden geologene tror at utbruddene i området kommer til å vare i noen år. Et utbrudd i området der den blå lagunen ligger regnes som usannsynlig, og et eventuelt utbrudd fra denne aktive sprekken kan oppdages fire til syv timer i forveien.
- Skulle det skje, har vi to valg. Ett er å simpelthen stenge ned, siden det er vanskelig å vite når lagunen kan åpne igjen. Jeg mener dette er umulig – et sted som dette kan ikke bare stenge ned.
- Det andre valget er å etablere klare prosedyrer for når den blå lagunen må evakueres, i samarbeid med sivilforsvaret. Og hvis vi får et utbrudd som vi ser ikke vil nå lagunen, kan vi gjenåpne i løpet av noen dager – ikke uker slik det har vært til nå.
Befolkningen i Grindavík må takle mye usikkerhet. Bryndis Gunnlaugsdottir fra Grindavík sa til nyhetsstedet visir.is at mange foreldre ikke vet om de vil ha råd til å betale for to hus, og de lurer på hva slags hjelp de kan få.
- Hvordan kan du flytte hjem hvis barnet ditt ikke kan gå på skole og folk opplever at bakken ikke lenger er trygg? Vi får støtte men ikke nok til å legge langsiktige planer, sier hun.
Presset øker på myndighetene for å kjøpe ut innbyggerne som ønsker å starte på nytt et annet sted.
Bare én hendelse kan sammenlignes med det som skjer i Grindavík nå – utbruddet i Vestmannaeyjar i januar 1973. Da, som nå, kom lavastrømmen inn i byen som måtte evakueres. Utbruddet varte i nesten et halvt år.
To kvinner ser på forødelsen i Vestmannaeyjar etter vulkanutbruddet 1973. Foto: Christian Bickel /fingalo/ Wikipedia.
Enkelte flyttet tilbake mens andre valgte å ikke gjøre det. Selv om innbyggertallet aldri ble det samme som før utbruddet, bor det i dag nesten like mange der som i Grindavík. Jónasson ser mange likheter.
- Selv om situasjonen i Vestmannaeyjar var ille – på noen måter verre enn i Grindavík nå – så klarte man å starte på nytt. I dag er dette en sterk kommune med en stor fiskeriindustri.
Men det er likevel en stor forskjell.
- Utbruddet i Vestmannaeyjar hadde et endepunkt, slik at samfunnet kunne bli gjenoppbygd. Selv om aktiviteten nær Grindavík startet med jordskjelv for fire år siden, sier vitenskapsfolk at den seismiske aktiviteten ikke er over på Reykjaneshalvøya.
- Derfor kan vi ikke vite når vi kan begynne å planlegge gjenoppbygging. Det gjør ting svært vanskelig for oss. Vi skulle ønske vi kunne si at alt er over, slik det var i Vestmannaeyjar, og at vi kan starte på nytt. Men det er dessverre ikke tilfelle.
Bildet ovenfor viser hvor nært Grindavík ligger der lavaen velter opp. På tvers går den mur som islendingene hadde bygget, og som man håpet skulle stoppe lavastrømmen. Til venstre Gríndaviks ordfører, Fannar Jónasson.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.