Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2024 i Snellman i Finland: Innvandrere må kunne tre nye språk
Snellman i Finland: Innvandrere må kunne tre nye språk
Nyhet

Snellman i Finland: Innvandrere må kunne tre nye språk

| Tekst: Line Scheistrøen, Foto: Snellman

Til tross for mangel på arbeidskraft i Norden, står mange innvandrere i nordiske land uten jobb. På Snellman i Finland har de lang erfaring med å ansette innvandrere. - Innvandrere er veldig opptatt av å få jobb og har så lyst til å jobbe. De er lojale ansatte, sier HR-sjef Ann-Marie Eklund i Snellman.

- Vi har lang erfaring med å ansette personer med utenlandsk bakgrunn. Og det har blitt en naturlig ting for oss. Det kan skyldes at Jakobstad-regionen er tospråklig, finsk og svensk, og vi her på Snellman er vant til å snakke begge språk, sier HR-sjef Ann-Marie Eklund i Snellman til Arbeidsliv i Norden.

Eklund var en av flere deltakere på webinaret «Why should you (not) hire refugees and immigrants?» i regi av Nordisk Velferdssenter. Ifølge arrangøren var interessen stor for temaet. Over 300 var påmeldt webinaret.

Lojale ansatte

Av de nær 1400 som jobber på Snellman kjøttforedling i Finland, er 14 prosent av utenlandsk opprinnelse. De representerer 40 nasjonaliteter.

- Innvandrere er veldig opptatt av å få jobb og har så lyst til å jobbe. De er lojale ansatte. Vi har mangel på arbeidskraft her i Österbotten og derfor er det veldig viktig å få utenlandsk arbeidskraft til regionen vår. På arbeidsplassen skaper det forståelse for andre kulturer og ansatte som snakker ulike språk kan være nyttig i forhold til kommunikasjon med kunder, sier Eklund.

Kilde: Nordregio

Webinaret ble ledet av Kaisa Kepsu, seniorrådgiver på Nordisk Velferdssenteret, her i samtale med Karin Heri (f.v), Anna Engedal Jacobsen og  Ahmed Abdirahman. Foto: Nordregio.

Det viktige språket


For å jobbe på den finske arbeidsplassen må du kunne tre språk: finsk, svensk og engelsk. Språkkravet er i utgangspunktet absolutt. Årsaken er at arbeidsgiveren er avhengig av at ansatte blant annet kan forstå og kommunisere om hygiene og helse-, miljø- og sikkerhet.
Da ukrainske flyktninger banket på døren og spurte om jobb, utfordret det bedriften, forteller HR-sjefen.- Vi ville gjerne hjelpe, men språkbarrierene var utfordrende. De ukrainske flykningene som kom til, kunne lite engelsk. For å informere dem om viktige spørsmål som sikkerhet og hygiene fikk vi hjelp fra ansatte som kunne russisk og ukrainsk.

Eklund forteller at selskapet setter krav til at de ansatte må lære språk underveis. De har også hatt språk-kurs i regi av jobben.

Hvilke råd vil du gi arbeidsgivere som lurer på om de skal våge å ansette innvandrere?

- Se mennesket i hver enkelt, ved rekruttering og i jobbintervjuer fokusere på personens opplevelse og hva de kan bidra med i bedriften uavhengig av bakgrunn. Sørg for at personene har gyldige arbeidstillatelser og pass. Lag tydelige introduksjonsmodeller og bruk veiledere for å lette innføringen i arbeidsoppgaven. Skap et arbeidsmiljø som er inkluderende, for eksempel ved å organisere sosiale arrangementer. På en arbeidsplass er det også viktig å huske at alle trenger å bli sett og hørt, sier Eklund.

Med arbeidsgiver-briller på


Under webinaret presenterte Nordregio-forskerne Rebecca Cavicchia og Anna Berlina funn fra rapporten med nettopp tittelen: "Employers’ perspectives on hiring immigrants – Experiences from the Nordic countries".
Forskerne har sett på arbeidsgiveres holdninger til det å ansette innvandrere. De har samlet og studert eksisterende forskning og de har intervjuet åtte arbeidsgivere i Finland, Sverige, Island og Norge om temaet.

Kilde Nordregio

Nordregio-forskerne Rebecca Cavicchia (t.v) og Anna Berlina håper rapporten kan inspirere arbeidsgivere til å tenke nytt når de skal rekruttere ansatte. Foto: Nordregio. 

Målet har vært å avdekke utfordringer arbeidsgivere står overfor og se på løsninger og tiltak som skal til for en mer inkluderende rekruttering. De har også satt søkelyset på arbeidsgivernes rolle og ansvar for å få til en mer vellykket integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet.

Mange uten jobb


Det har vært en betydelig økt migrasjon til Norden, spesielt siden flyktningkrisen i 2015 og etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022.

I dag er det cirka 3,5 millioner innvandrere bosatt i Norden.

Men selv om mangelen på arbeidskraft er stor, står mange innvandrere utenfor arbeidslivet. Flere studier viser at det er vanskelig for flyktninger og innvandrere å finne jobb, spesielt vanskelig er det hvis du er kvinne, hvis du har lav eller ingen utdanning, eller at du er fra et land utenfor EU.

Hjelper arbeidsgivere


Jobbentrén er en svensk bedrift som hjelper selskaper til å ansette flere personer med utenlandsk bakgrunn. Mark Ahlenius, Jobbentréns gründer, deltok på webinaret. Han oppfordrer arbeidsgivere til å våge og tenke nytt.

- I Sverige er opptil en tredjedel av arbeidsmarkedet personer med innvandrerbakgrunn. De selskapene som ser dem, er morgendagens vinnere, sa Ahlenius.

Han trakk fram flere fordeler med å ansette innvandrere.

- Vår erfaring er at hvis arbeidsledige innvandrere får jobb, blir de ofte lenge i jobben og de er lojale til selskapet, sa han.

- Bare å prøve


Også arbeidsgivere Nordregio-forskerne snakket med i forbindelse med rapporten understreker at de i all hovedsak har positive opplevelser ved å ansette innvandrere.

De oppfordret andre arbeidsgivere til «å bare prøve det» og å «ikke være redd» for å mislykkes.

- Nøkkelen er å våge og gjøre et forsøk. Flere selskaper sier at rekruttering og integrering av innvandrere på arbeidsplassen har gått smidigere enn man ventet, sier forsker Anna Berlina på Nordregio.

Oppfordrer til litt kreativitet


Arbeidsgivere forteller om både fordeler og utfordringer ved å ansette innvandrere.

- Fordelene handler om mangfold, ny kunnskap, bedre kundeservice og økt toleranse hos ansatte. Dessuten får selskapet tilgang til en større mulig pool av arbeidskraft, sier Rebecca Cavicchia, forsker ved Nordregio.

Kilde Nordregio

Mange innvandrere står uten jobb. Høyest er ledigheten blant kvinner. (Kilde: Nordregio/Eurostat)

Arbeidsgivere forteller at det kan være vanskelig å få arbeidstillatelse for ikke-EU-innvandrere og de opplever utfordringer med språk og kultur-forskjeller.

Forskerne listet opp noen strategier for å utfordringene:

• Språkopplæring
• Fremme kulturell bevissthet og følsomhet
• Positiv holdning til mangfold, inkludert i ansettelsesstrategier
• Fremme forståelse av nordiske arbeidsplassers regler, verdier og normer
• Justere språkforventninger
• Kreative tilnærminger for å minimere utfordringene.

For høye språkkrav?

Språk er ofte en utfordring. Mange innvandrere kommer til kort i intervjuer fordi de ikke har gode nok språkkunnskaper.

Anna Engedal Jacobsen jobber med internasjonal rekruttering og integrasjon i Danmark. Hun oppfordrer arbeidsgivere til å ikke la språk hindre ansettelser av innvandrere. Engedal Jacobsen understreker at arbeidsplassen er en av de beste stedene for å lære språk.

-Det er en stor forskjell å lære seg et språk på skolebenken og å lære seg et språk mens man jobber, sa hun under webinaret.

Karin Heri, landdirektør på Tent Partnership for Refugees i Sverige, opplever at arbeidsgivere har en tendens til å stille for høye språkkrav i ansettelsesprosesser.

-Det er vanlig at jobbintervjuer skjer på et mer avansert svensk enn det jobben krever. Vi hjelper selskaper til å innse at en arbeidstaker kan lære seg språket mens den jobber. Man kan lage en plan for hvilke språknivåer som er akseptabelt i begynnelsen av et ansettelsesforhold og så lage en plan for den videre språkopplæringen. Det kan for eksempel settes mål om hvilket språknivå en ansatt må være på et år frem i tid, sa Heri.



Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment