Kunstig intelligens – en trussel mot demokratiet?

I Oslo ble Nordens dag i år markert med et arrangement om kunstig intelligens og demokrati. Seminaret var et samarbeid mellom Stortinget, Universitetet i Oslo og Nordisk ministerråd.
Spørsmål som ble stilt var: Hva betyr teknologirevolusjonen vi står overfor for våre demokratier? Hvilke muligheter ligger i å jobbe på tvers av de nordiske landene? Hvordan kan vi overvinne utfordringer, og hvordan kan vi bruke kunstig intelligens for å styrke våre samfunn?

Norden kan bidra

Under møte i Oslo i oktober i fjor, opprettet Nordisk Råd en arbeidsgruppe for å se på hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker demokratiet.
– De nordiske landene har en spesiell stilling her, ettersom våre samfunn er bygd på sosial bindekraft, transparens og sterke demokratiske tradisjoner. Derfor har vi besluttet å opprette en arbeidsgruppe for å se på de bekymringer som vi alle deler når det kommer til hvordan ny teknologi kan påvirke den demokratiske samtalen, sa Islands statsminister Katrin Jakobsdottir den gangen.

Gry Hasselbalch (t.v) i tankesmien DataEthics.eu sammen med moderator for dagens samtale, Eirin Larsen, sjef for sosiale medier i Dagens Næringsliv.

Medstifter av tankesmien DataEthics.eu, Gry Hasselbalch, er med i den nordiske arbeidsgruppen som skal komme med anbefalinger om etikk og kunstig intelligens til myndighetene i Norden.
Hasselbalch har også vært rådgiver inn i EU i forbindelse med det nye AI-regelverket. Målet er å innføre et felles regelverk og en juridisk ramme for kunstig intelligens.
Under seminaret i Oslo deltok Hasselbalch i paneldebatten. Hun understreket at EU-regelverket vil få stor betydning, men at Norden også har mye å bidra med.
- Norden har en god posisjon. Norden har opparbeidet seg rykte som en region i verden som utvikler teknologi og industri som kan svare på noen av de utfordringene som vi står overfor, sa Hasselbalch.

Like spilleregler

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i Norge har tro på å regulere ved å kombinere EUs regelverk og norske lover.
- EU lager et godt rammeverk, men også det norske lovverket er godt rustet med tanke på bruk av kunstig intelligens. Vi har stort sett teknologinøytrale lover, sa Tung.
Hun understreket at regjeringen skal jobbe raskt for å få EU-regelverket implementert i Norge så fort som mulig.
- Jeg tror det er viktig å regulere også for skape rom for innovasjon. Regulering lager gode spilleregler for hva som er lov og ikke lov. For næringslivet og andre i Norge er det viktig å ha like spilleregler som resten av Europa, sa Tung.

Advarte mot naivisme

Høyrepolitiker Nikolai Astrup var Norges første digitaliseringsminister fra 2019 til 2020. Nå er han stortingsrepresentant i opposisjon.
Sent i fjor høst lanserte Høyre en plan for kunstig intelligens. Partiet la fram flere titalls tiltak, blant annet som skal sikre at KI brukes på en trygg og verdifull måte.
Astrup er opptatt av at kunstig intelligens presenterer utfordringer, men også muligheter. Kunstig intelligens spiller allerede en rolle, eksempelvis i helse og i industrien.
- Nordisk industri har for eksempel mulighet til å bli ledende på industrielle applikasjoner av kunstig intelligens, mener han.

Leder for Stortingets delegasjon til Nordisk råd Helge Orten (H) og nordisk samarbeidsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) inviterte til seminar i lagtingssalen på Stortinget i Oslo. 

Astrup heier på samarbeid i Norden, men ikke minst i Europa. Han er for en mest mulig effektiv implementering av EUs AI Act. Samtidig kommer Astrup med en advarsel: Vi må ikke tro at vi klarer å regulere bort alle utfordringene som følger med kunstig intelligens.
- Når hver og en av oss, uansett hvor vi sitter i verden, kan ta dette i bruk, så har vi en kjempeutfordring, sa han.
Ifølge Astrup vil det være naivt å tro at ingen vil forsøke å påvirke eksempelvis valg også i Norden, når erfaringer fra andre land forteller slike historier.

Kan ikke regulerer alt

Petter Bae Brandtzæg er professor i medieinnovasjon, tilknyttet Universitetet i Oslo og SINTEF. Han advarer mot å tro at EUs AI Act skal løse alle utfordringer knyttet til kunstig intelligens. Han oppfordrer til å tenke nytt og til å satse på innovasjon.
- Istedenfor å legge masse restriksjoner, må vi lage gode verifiseringsverktøyer, mener Bae Brandtzæg. Han er opptatt av at vi fortsatt skal kunne leve i et velfungerende demokrati.
- Vi må fortsette å ha et åpent samfunn hvor alle kan være i dialog selv om vi har KI-generert innhold, sa professoren.

AI i skolen

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) mener at det er viktig å styrke befolkningens digitale kompetanse. Tung fortalte at hun følger nøye med nå når Sverige og Danmark innfører AI som eget fag på videregående skoler.
- Vi tror ungdommer har mye digital kompetanse, men jeg er faktisk usikker. Joda, de er kjappe til å trykke på skjermer, men hvor mye forstår de egentlig av for eksempel programmering og innhold? Å forstå teknologien, og ikke minst forstå sammenhengen mellom teknologi og samfunn er kjempeviktig, sa Tung.
Petter Bae Brandtzæg mener det kan være lurt å innføre et eget fag i skolen om kunstig intelligens og mediekritikk.
- Vi får ikke den viktige kompetansen ved å sitte på en Ipad og bruke ChatGPT. Jeg har ikke tro på at barn og unge skal bruke denne typen teknologi før de kan den mediekritiske forståelsen godt, sa Bae Brandtzæg.